Den samme kritikk, den samme diagnose – et skifte må til i utdanningen av kroppsøvingslærere!

Øyvind Førland Standal
Norges idrettshøgskole, NIH, Oslo

I takt med tiden? er en antologi der forskere fra Sverige, Danmark og Norge presentere ulike perspektiv på kroppsøvingslærerutdanningene i de respektive land og som lover å gi «en samlad bild av den skandinaviska forskningen om idrottslärarutbildning» (fra baksideteksten). I boka presenterer forfatterne – som er god blanding av erfarne forskere, nylig disputerte, samt en doktorand – empiriske studier av ulike sider ved kroppsøvingslærerutdanningen. Empirien som blir brukt er av forskjellig karakter, både mer personlige refleksjoner og tradisjonelle forskningsstudier.

Boka er delt i tre deler, der den første har overskriften Historiske og utdanningspolitiske perspektiv. Her får vi først et introduksjonskapittel av redaktørene Erik Backman og Lena Larsson. Deretter gir Jane Meckbach og Suzanne Lundvall i kapittel 2 en historisk oversikt over kroppsøvingslærerutdannings fremvekst i Sverige. Særlig interessant er tallmaterialet som blant annet viser endringer i innholdet i utdanningen, der gymnastikken har blitt byttet ut med idrett og utdanningsvitenskap gradvis har fått en større plass. Lena Larsson presenterer en diskusjon av hindringer og muligheter for å skape forandring i utdanningen. Et bakteppe for denne diskusjonen er funn fra flere forskningsprosjekt både i Skandinavia og internasjonalt, som dokumenterer at utdanningen er konservativ og ikke i tråd med offentlige styringsdokument. Dette gapet er et tema som mange av bokas kapitler tar utgangspunkt i.

I kapittel 4 hevder Svein Kårhus at nyliberalistiske strømninger i utdanningssektoren medfører at idrettsutdanningene underkaster seg en markedslogikk der studietilbud blir laget for å vinne frem på markedsplassen. I denne prosessen kan, peker Kårhus på, utdanningen av kroppsøvingslærere komme til å gjøre prioriteringer som verken skolene eller elevene er tjent med. Håkan Larsson reflekterer i sitt kapittel over evalueringer han har gjort av utdanningene både i Sverige og Norge. Larsson er forbilledlig klar på hva hans normer for en bra utdanning er, og hvordan hans syn har blitt formet gjennom erfaring, undervisning og forskning. Til slutt i del 1 understreker også Fiona Dowling behovet for endringer i utdanningen. Med bakgrunn i en studie av kjønn, fremhever Dowling viktigheten av å stimulere til kritisk refleksjon blant studentene.

Tema 2 har overskrifta Undervisning, læring og vurdering. Her legger først Mia Herskind og Helle Rønholt frem en undervisnings- og læreprosessanalyse som de bruker i sin utdanning. Modellen de går ut i fra er laget på bakgrunn av dannings- og læringsteorier, samt en fenomenologisk-metodisk tilnærming. Et gjennomgående funn i forskningen om kroppsøvingslærerutdanningen er at teori har en svak stilling og at studenter har vansker med å forstå hvordan teori kan brukes i undervisningssammenheng. I lys av dette viser Glenn Kjerland i kapittel 8 hvordan han i sitt doktorgradsarbeid har gått frem for å utvikle studenters evne til å undervise teoribasert. Erik Backman tar deretter opp en analyse av forventet studieresultat i utdanningen. Han peker på at målformuleringer i studie- og emneplaner ofte er vanskelige å vurdere og at de også i en viss utstrekning er «begränsad och svårförståelig» i forhold til hva som er god lærerkompetanse. I kapittel 10 viser Henrik Hegender at det er erfaringsbasert prosedyrekunnskap som blir gjenstand for vurdering når studentene har yrkespraksis. I forlengelse av Backmans studie viser Hegender at disse vurderingene blir gjort uten kobling til objektive og formelle vurderingskriterier.

I del 3, Profesjon, gjør Kougioumtzis og Annerstedt rede for en spørreundersøkelse der lærere har svart på spørsmål om deres oppfatninger av faget og lærerrollen. Forfatterne rapporterer hvilke faktorer som påvirker planlegging av undervisning og hvordan lærerne finner løsninger på hverdagslige problemer. I lys av dette diskuterer forfatterne spenninger mellom akademi og profesjon. Undervisningspraksisen, både i faget kroppsøving og i utdanningen er vanskelig å sette ord på. Det mangler, som flere i boka påpeker, et språk for å fange kunnskapsobjektene. Dette problemet gir Katarina Schenker seg i kast med, og presenterer en modell som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon over didaktiske spørsmål. Hun viser også hvordan denne modellen kan brukes for å analysere tekster om undervisning i kroppsøving. I kapittel 13 rapporterer Lars Elbæk et aksjonsforskningsprosjekt, basert i virksomhetsteori, der siktemålet var å undersøke former for læring som opptrer under innovasjon av læringspraksis i utdannelsen. Gjennom presentasjon av 3 ulike case får Elbæk frem nyansene i muligheter og utfordringer med å jobbe med innovasjon. Basert på sin avhandling viser Kjersti Mordal Moen på hvilke måter lærerutdanningen kan forstås å være konservativ. Som flere andre forfattere peker på har både lærerutdannere og studenter sterke koblinger knyttet til den organiserte idretten, og dette, sammen med mangelen på refleksjon, gjør at utdanningen står i fare for å forbli konservativ og ikke i samsvar med offentlige styringsdokument.

Underveis i min lesning tenkte jeg noen ganger at boka kunne vært sterkere redigert. Mange av kapitlene tar sats i den samme kritikken mot dagens situasjon, så det kjennes som om det kan bli litt mange gjentagelser. Samtidig tror jeg at det er gjennom disse repetisjonene at et tydelig bilde kommer frem. Diagnosen er at utdanningen er konservativ og nærmest resistent mot forandring. Videre er refleksjon, og særlig kritisk refleksjon, mangelvare. Et klart budskap i boka er at et skifte, både i utdanningen og i skolefaget, må til. Dette er et skifte som går mot et fag som er mer inkluderende enn det dagens dominerende idrettsperspektiv er. På bakgrunn av dette trengs lærere som er i stand til å reflektere kritisk.

Jeg hadde også underveis notert meg noen kritiske punkter jeg ville ta opp i anmeldelsen, men det viste seg at i det avsluttende kapittelet til redaktørene ble flere av disse tatt opp. Det er to forhold jeg vil nevne. For det første blir det sagt på flere steder i boka at utdanningen er dominert av et naturvitenskapelig perspektiv og at samfunnsvitenskapelige perspektiv er marginalisert (f.eks. s. 158). Boka er skrevet av forskere med pedagogiske og sosiologiske perspektiv og er dermed i seg selv en manifestasjon av den rollen dette fagområdet har. Gitt at disse perspektivene også har en sterk posisjon i den internasjonale forskningslitteraturen omkring kroppsøvingslærerutdanningen, og at de tallene som blir presentert i boka om vektig av ulike emner i utdanningen (se kapittel 2 og 9) ikke gir grunn for å si at det er en ubalanse når det kommer til innhold, stiller jeg spørsmåltegn ved om ikke denne påståtte marginaliseringen er en tatt for gitt sannhet, som kan problematiseres. Heldigvis blir dette gjort i avslutningskapittelet. Det finnes noe gode argumenter for å si at det naturvitenskaplige perspektivet har en dominerende plass, men viktigere ser det ut til å være at «problemet» med de naturvitenskaplige fagene i utdanningen er ikke først og fremst at de er dominerende, men at de ikke ser ut til å være rette mot å gi lærerkompetanse. Hvordan undervise kroppsøvingslærerstudenter i naturfaglige emner på en måte som er nyttig for studentenes fremtidige yrke?

Den andre innvendingen jeg hadde er at riktig nok blir det presentert ulike perspektiv i de forskjellige kapitlene, men hvor ulike disse perspektivene er, kan man diskutere. Man skal lete godt for å finne uenigheter mellom forfatterne som er representert i boka. Men, også dette blir tatt opp av redaktørene.

I takt med tiden? er interessant lesning, men det er nok bare spesielt interesserte som vil ha glede av å lese boka fra perm til perm. Det avsluttende kapittelet tjener som en god snarvei til å skaffe seg oversikt over innholdet i boka, og mange vil kunne nøye seg med dette. For denne leseren ga i hver fall boka en viss næring til å reflektere over hvilke perspektiver som er uttalte og hvilke som trenger å arbeides mer med når det gjelder både forskning om og utøvelse av kroppsøvingslærerutdanningene.

Copyright © Øyvind Førland Standal 2014