Kjønnet trening som uttrykk for kjønnet mening? Treningsorganisering og treningsmotiver blant ungdom i Norge 13-18 år 2010-2018 | Et sammendrag

0

Mads Skauge1 & Kolbjørn Rafoss2
1 Nord universitet; 2 UiT Norges arktiske universitet


Norske forskere var blant de første i verden som var opptatt av kjønn og ulikhet i idrettssosiologisk forskning, og kjønn er fremdeles et sentralt tema i dette forskningsfeltet. De fleste studiene har vært opptatt av å undersøke kjønnsforskjeller i sosialisering til idrett, og hvordan betydninger av kjønn påvirker kvinners muligheter som utøvere, trenere og ledere. For voksne kvinner over 15 år, har deltakelsen i idrett og trening vært stadig økende siden 1970-tallet, og fra midten av 1990-tallet har kvinners deltagelse vært like omfattende som menns. Økningen i kvinners deltagelse har vært størst innen egenorganisert trening og på kommersielle treningssentre. Når det gjelder idrettslag, har det også vært en økning, men kvinner og unge jenters deltagelse i organisert idrett er fremdeles markant lavere enn menns og gutters.

Bildet er at gutter og jenter rekrutteres til idrettslag i samme grad gjennom barneårene, men at unge jenter slutter tidligere i idrettslag enn guttene. Samtidig trener jenter mer enn gutter i ungdomsårene, men på andre arenaer enn i idrettslag. Overgangen fra barn til ungdom endrer i større grad treningsorganiseringen blant jenter sammenlignet med guttene, noe som kan indikere at trening får ny mening for mange jenter i løpet av tenårene.

Selv om flere studier basert på breddedata av ungdom belyser endring i treningsorganisering, frafall fra organisert idrett gjennom ungdomsårene og vektlegging av treningsmotiver, mangler det studier som har et gjennomgående blikk på kjønn som uavhengig variabel, og fortolker kjønnsforskjeller i treningsorganisering og treningsmotiver over tid. For å få frem en beskrivelse av endrede treningsmønstre, trengs det analyser av hvordan gutter og jenter trener, og hva som motiverer dem for trening i og utenfor idrettslagene. Hensikten med denne studien er derfor å beskrive og diskutere hvordan treningsmotiver og valg av treningsorganisering er kjønnet, og varierer med stigende alder blant ungdom. Vi diskuterer hvordan dette mønsteret kan ha sammenheng med valg knyttet til kjønnede identitetskonstruksjoner og kjønnede rammevilkår.

Spesifikt undersøker vi følgende forskningsspørsmål:

      1. Hvilke forskjeller i motiver for å trene finnes blant gutter og jenter som velger ulike former for treningsorganisering, og hvordan påvirkes disse av økende alder?
      2. Hvilke begrunnelser oppgir gutter og jenter for å slutte i idrettslag, og hvordan påvirkes disse av økende alder?
      3. Hvilke endringer i treningsorganisering knyttet til idrettslag, treningssentre og egentrening kjennetegner gutters og jenters deltagelse i perioden 2010-2018, og hvordan påvirkes disse av alder?
      4. Hvordan kan kjønnsforskjeller i treningsmotiv og valg av treningsorganisering forstås i lys av kjønnede identitetsprosjekter og mulighetsrom?

For å søke forklaringer på kjønnsforskjeller i treningsmotivasjon og treningsorganisering, trekker vi veksler på Giddens’ refleksivitetstese og Bourdieus habitusbegrep. Datagrunnlaget er basert på Ungdata som er en organisering av kommunale ungdomsundersøkelser som til sammen genererer landsdekkende data. Ungdomsundersøkelsene tar for seg en rekke temaer som blant annet endringer i treningsvaner blant ungdom i alderen 13-19 år fra og med 2010. I denne sammenheng blir det stilt spørsmål om treningsmotiver og treningsorganisering. Multippel logistisk regresjonsanalyse i Stata, med kontroll for blant annet sosioøkonomisk status, anvendes.

Studien undersøker altså forskjeller i gutters og jenters treningsmotiver, og hvorvidt de velger å delta i idrettslag, treningssentre eller egentrening. Tidligere forskning viser at ungdommens treningsmønstre går i retning av det modernitetsteoretikere betegner som individualisering. Det er imidlertid i liten grad undersøkt hvordan denne individualiseringen er kjønnet.

Resultatene peker på et helseorientert, individualisert og kjønnsdelt treningsfelt. God helse er det mest vektlagte treningsmotivet, og dette er tydeligst for jenter som trener utenfor idrettslag. Å ikke forplikte seg til faste treninger er den viktigste begrunnelsen for å slutte i idrettslag, særlig for eldre tenåringsjenter. At det er for mye konkurransefokus i idretten, er en viktigere frafallsbegrunnelse for jenter enn gutter. Mens konkurranse- og prestasjonsmotiver dominerer blant gutter med økende alder, avtar de for jenter. En høyere andel gutter enn jenter trener i idrettslag, mens jentene foretrekker kommersielle treningssentre.

Med utgangspunkt i Giddens’ refleksivitetstese og Bourdieus habitusbegrep, diskuterer vi hvordan forskjeller i treningsmotiver dels kan forklares som uttrykk for kjønnede refleksive identitetsprosjekter i unges søken etter å innfri normer og forventninger knyttet til sitt kjønn, og dels som kroppsliggjort kjønnshabitus hvor gutter og jenter sosialiseres til å opptre på ulike måter.

I sine analyser av senmoderne identitetsutvikling påpeker Giddens at identitet har gått fra å være forutbestemt av sosial bakgrunn, til å bli et refleksivt prosjekt som handler om å realisere seg selv gjennom reflekterte valg. Dette betyr at tilhørighet til sosiale kategorier ikke lenger nødvendigvis gir svar på hvem man er. Dette skaper en usikkerhet som gjør kroppen til et av få faste holdepunkter for å uttrykke identitet. Selv om refleksivitet handler om mer enn identitet og kropp, så er kroppen blitt en av senmodernitetens sentrale identitetsmarkører.

Kroppen har blitt vehicle of the self , og får dermed symbolsk betydning for hvordan man uttrykker kroppslig attraktivitet og selvidentitet. Det betyr at individet ansvarliggjøres for designet av egen kropp. Et resultat av dette er at det senmoderne individet står ovenfor et konstant refleksivt arbeid. Dette arbeidet kommer til uttrykk i en kroppslig refleksiv fremtreden som gir selvidentitetens selvbiografiske fortellinger en ytre form, som Giddens betegner som kroppsregimer. Disse inkluderer blant annet spisevaner, klær og trening, og hvordan dette kan reflektere betydninger av kjønn.

Med utgangspunkt i Giddens blir modernisering og individualisering på denne måten viktig for ungdommers identitetskonstruksjoner og treningsvalg. Aktivitet og trening er for de fleste ikke lenger noe som ligger innbakt i våre hverdagsrutiner, men noe som må velges. Å trene kroppen blir et individuelt ansvar, og uttrykk for en reflektert iscenesettelse av hvordan man ønsker å realisere og presentere seg selv.

Dette gjelder særlig for ungdom som befinner seg i en livsfase preget av frigjøring fra faste rammer og institusjoner. Endringer i ungdommens treningsorganisering kan i dette lyset blant annet spores i samfunnsendringer som kulturell frisetting, som vektlegger at det moderne individ er mer selvsentrert og mindre fellesskapsorientert enn tidligere, i tillegg til at ungdomstiden i seg selv innebærer frigjøring fra voksenstyrt aktivitet.

Sammen med Bourdieus habitusbegrep, i vårt tilfelle anvendt som kjønnshabitus, bidrar dette giddenske perspektivet til å forstå kjønnsforskjeller i treningsorganisering fordi ungdomsidrett og treningssentre representerer distingverende logikker som på ulike måter svarer til kjønnsforventningene og den kjønnede sosialiseringen. Vi argumenterer for en kjønnet individualisering av treningsfeltet.

Copyright © Mads Skauge & Kolbjørn Rafoss 2021

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.