Avhandling som løfter frem noen viktige spørsmål om idrettens rolle i samfunnet

Solveig Straume
Høgskolen i Molde


Daniel Bjärsholm
Idrott som medel – inte som mål: Förutsättningar för socialt entreprenörskap inom idrotten
244 sidor, .
Malmö: Malmö universitet 2020 (Malmö Studies in Sport Sciences)
ISBN 978-91-8629591-2

Daniel Bjärsholms doktoravhandling Idrott som medel – inte som mål: Förutsättningar för socialt entreprenörskap innom idrotten tar sikte på å analysere forutsetninger for å drive sosialt entreprenørskap innen idrettslig virksomhet. Den empiriske konteksten er svenske (idretts)organisasjoner og svensk idrettspolitikk. Avhandlingen i idrettsvitenskap med innretning i Sport Management ble forsvart i en disputas ved Malmö Universitet 07. februar 2020. Avhandlingen består av en sammenskriving, eller kappe, i tillegg til fire selvstendige artikler som er fagfellevurdert og publisert i ulike tidsskrifter eller i et tilfelle som kapittel i en bok. De fire selvstendige arbeidene tar hver for seg for seg doktorgradsprosjektets ulike problemstillinger. Bjärsholm er eneforfatter på to av artiklene og publiserer sammen med andre på to av artiklene, hvorav han er førsteforfatter på en av de. Alle artiklene er skrevet på engelsk mens kappen er skrevet på svensk. Veiledere for doktorgraden har være Johan Norberg og Katarina Schenker.

Så hvordan analyserer Bjärsholm forutsetninger for å drive sosialt entreprenørskap innen idrettslig virksomhet? For det første ønsker han å presisere kunnskapsobjektet – altså hva feltet sosialt entreprenørskap innen idrett handler om. Videre presenteres forutsetninger for sosialt entreprenørskap i idrett gjennom fem ulike casestudier.

Å definere et mangefasettert moteord som ‘sosialt entreprenørskap’ er utfordrende og det gir også avhandlingen uttrykk for. Dette er gjerne en konsekvens av at begrepet sosialt entreprenørskap forveksles med begreper som Corporate Social Responsibility (CSR), filantropi og ideelle organisasjoner. Det argumenteres for at sosialt entreprenørskap skiller seg fra disse andre begrepene, at forskning på sosialt entreprenørskap innen idrett er mangelfull og at begrepet savner en tydelig definisjon og trenger en avgrensing slik det ikke skal bli utvannet og innholdsløst. På bakgrunn av tidligere teorier og idétradisjoner som finnes om sosialt entreprenørskap generelt presenterer Bjärsholm følgende fire punkt som mer eller mindre må være oppfylt for at en kan snakke om sosialt entreprenørskap innen idretten:

Socialt entreprenörskap inom idrott kännetecknas av en verksamhet vars aktiviteter på ett konfliktfyllt sätt korsar gränser mellan samhällssektorer. 2. I socialt entreprenörskap inom idrott används pengarna (ev. ekonomisk vinst) som medel, inte som mål. 3. Det ”sociala” i det sociala entreprenörskapet handlar ytterst om demokrati i den mening att de deltagare som ingår i en verksamhet erkänns, ges inflytande och inkluderas i verksamheten och i gemenskapen. 4. I socialt entreprenörskap inom idrott används idrotten som ett medel, inte som ett mål. (s 57)

Gjennom denne avgrensingen operasjonaliseres forskningsfeltet, men det legger også visse begrensninger på det samme feltet. For eksempel regnes ikke aktivitet organisert gjennom Riksidrottsförbundet å møte kravene om å være sosiale entreprenører. Dette på grunn av konkurranselogikken eller logikken om «idrett som mål» som følger idretten.

I artikkel 1 i avhandlingen, «Sport and Social Entrepreneurship: A Review of a Concept in Progress» presenteres denne delen av studien.

Ut fra ovennevnte avgrensing av begrepet sosialt entreprenørskap i idrett har Bjärsholm valgt case som mer eller mindre oppfyller kriteriene, til sitt doktorgradsarbeid. Gjennom utvalget av case blir det videre tydelig at dette doktorgradsprosjektet er en del av et større prosjekt som omhandler sosialt entreprenørskap innen idretten. De fem ulike casene som er valgt er veldig ulike og benyttes også i svært ulik grad i avhandlingen. I to av casene har Bjärsholm vært med på datainnsamlingen, i de resterende tre er det andre fra forskningsgruppen som har samlet inn data.

I avhandlingens artikkel 2, «Ethical considerations in researching sport and social entrepreneurship», diskuteres forskningsetiske dilemmaer som har oppstått i arbeid med casestudiene. Som Bjärsholm skriver behandler artikkelen «förutsättningar för att bedriva forskning inom området snarare än förutsättningar för att bedriva socialt entreprenörskap inom idrott» (s. 23). Det er usikkert hva som er det tydelige forskningsbidraget i dette arbeidet, og hva som skiller studier av sosiale entreprenører fra studier av andre sammenlignbare organisasjoner.

Avhandlingens hovedanliggende er altså å gjennom de ulike case-studiene presentere organisatoriske, økonomiske og politiske forutsetninger for sosialt entreprenørskap i idretten.

Avhandlingens siste delstudie er særlig interessant i så måte, og trekker opp noen idrettspolitiske problemstillinger som er svært aktuelle.

I delen som omhandler organisatoriske forutsetninger stilles spørsmålet hvordan en kan forstå det “sosiale” i sosialt entreprenørskap. Her brukes de teoretiske begrepene demokrati, erkjennelse, sosial inkorporering og sosialt fellesskap. Premisset som trekkes opp er at idretten formelt sett er demokratisk, men at den i realiteten ikke er det. To case brukes i analysen, og illustrerer hvordan demokratibegrepet fremstår sterkt da deltakerne har medvirkning, ikke bare på papiret, men i praksis. Studiet konkluderer med at begge derfor fremmer demokrati gjennom aktiviteten sin:

[E]tt socialt entreprenörskap inom idrott innebär att samtliga deltagare både erkänns och inkluderas i såväl verksamheten som i det vardagliga beslutsfattandet. Ett sådant sätt att styra och organisera verksamheter skapar således organisatoriska förutsättningar som behöver uppfyllas för att en idrottslig verksamhet ska kunna bedömas vara ”social”. Resonemanget erbjuder sålunda även en vidareutveckling av den ”sociala” dimensionen i det sociala entreprenörskapet som i övrigt tidigare baserats på den svenska statens normativa mål med idrotten” (s. 100)

I artikkel 3 i avhandlingen, bokkapittelet «Social Entrepreneurship, Sport and Democracy Development» presenteres denne delen av studien.

I delen som omhandler økonomiske forutsetninger er påstanden at for å forstå organisasjoner som sosiale entreprenører må en ta hensyn til deres omgivelser og nettverk. Ett case brukes i analysen og det konkluderes med at sosiale nettverk muliggjør organisasjonens aktiviteter, og at særlig viktige er nettverk med andre frivillige organisasjoner.

I avhandlingens artikkel 4, «Networking as a cornerstone within the practice of social entrepreneurship in sport»presenteres denne delen av studien.

Den siste delstudien omhandler politiske forutsetninger for sosialt entreprenørskap innen idrett. Her brukes ett case, nemlig en policyanalyse av svensk idrettspolitikk. Det statlige nivået er i fokus – riksdag og regjering skaper de politiske forutsetninger som aktører må forholde seg til. Øremerkede prosjektbidrag skaper forutsetninger for sosialt entreprenørskap i idretten. Videre har nyliberalistiske strømminger endret idrettspolitikken, og dette har skapt muligheter for sosialt entreprenørskap innenfor idretten. Det vises også til en tradisjonelt sett tett kobling mellom Riksidrottsförbundet og staten, noe som vanskeliggjør muligheten for andre sosiale entreprenører som ligger utenfor Riksidrottsförbundet å få tilgang til øremerkede prosjektmidler.

Så, hva er avhandlingens styrker? For det første er avhandlingen et bidrag til forskning på og forståelse om frivillige idrettsorganisasjoners forhold til offentlig idrettspolitikk og hvordan idrettsorganisasjoner i økende grad forventes å spille en rolle ut over idretten. Avhandlingens siste delstudie er særlig interessant i så måte, og trekker opp noen idrettspolitiske problemstillinger som er svært aktuelle.

Videre er avhandlingen innenfor et tema det tidligere ikke er forsket mye på i Sverige, og i så måte er dette nybrottsarbeid. Bjärsholm skal ha kreditt for å forsøke både å teoretisere begrepet sosialt entreprenørskap i idretten og å avgrense det. Bjärsholms egne «case» er også anvendt på en god måte gjennom avhandlingen.

Likevel har avhandlingen en del begrensinger som en ikke helt greier å overse som leser. For det første kunne Bjärsholm med fordel sett ut over det snevre og begrensede forskningsfeltet sosialt entreprenørskap i idrett. I de senere årene har for eksempel forskning innenfor Sport for Development skutt fart, og mye av denne forskningen ser nettopp på organisasjoner som bruker idrett som et middel i sosialt arbeid. Videre kan det metodiske være litt vanskelig å få tak i. For eksempel presenteres fem ulike case-studier som passer inn i avhandlingens definisjon av sosiale entreprenører, men bare tre case er aktivt brukt og analysert. Det har nok sammenheng med at doktoravhandlingen inngår i et større forskningsprosjekt det de øvrige casene er brukt. Likevel er det vanskelig å se hvordan disse passer inn i akkurat denne avhandlingen, og måten de brukes på er heller ikke overbevisende i så måte. Metodekapitlet beskriver heller ikke godt nok den metodiske prosessen, utvalget og det empiriske grunnlaget, og som leser blir en sittende å lure på dette gjennom hele avhandlingen.

Alt i alt løfter avhandlingen frem noen viktige spørsmål som det er interessant å ta med seg videre. Særlig i siste del av avhandlingen uttrykker Bjärsholm at han ønsker å bidra til en idrettspolitisk diskusjon om statens støtte til idretten. Jeg leser det som at Bjärsholm mener at statlig støtte i større grad bør allokeres til sosiale entreprenører som står utenfor den organiserte idretten slik at de kan fortsette sitt arbeid med å bruke idretten som middel, og ikke som mål.

Samtidig, når statens støtte til idretten går via fondsordninger, og forventningene til at idretten skal være en aktør som i større og større grad bidrar på områder utenfor idrettens hovedanliggende, er det betimelig å løfte frem spørsmålet om hva idrettens rolle skal være.

Copyright © Solveig Straume 2020

Print Friendly, PDF & Email

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.