”Greit hvis man er litt interessert, dumt hvis man virkelig er interessert”

Ørnulf Seippel
Norges idrettshøgskole

Moderne vestlige samfunn er i ferd med å bli mer ulike (Piketty and Goldhammer 2014), og dette er sosial ulikhet som betyr noe for velferd og livskvalitet til mange mennesker (Wilkinson and Pickett 2010).

Mye tyder på at dette også er tilfelle for idretten. I en ny artikkel der vi har gått gjennom norsk forskning om sosial ulikhet knyttet til idrettsdeltakelse blant unge, ser vi at ulikheten var stor (tilbake på 50-tallet), ble mindre på 70-90-tallet, men at den nå virker å være i vekst igjen (Strandbu et al. 2017). Nyere norsk forskning viser også at det er betydelige forskjeller i den økonomiske bakgrunnen til ungdom i organisert idrett i dag (Bakken 2017).

Avisene gir med jevne mellomrom anekdotiske innblikk i idrettens ulikheter, der vi får anslag over hva det koster, f. eks.,  å ha tre barn som alle spiller fotball og går litt på ski. Det er dyrt, og dyrere enn det var. Men, det er fortsatt vanskelig å få et helt godt grep om denne sosiale idrettsulikheten, og det mangler vel fortsatt undersøkelser som kan vise oss hva dette virkelig handler om: Hva det innebærer, hvordan det arter seg og hvorfor det blir slik. Altså, en bakgrunn som gjør en bok med tittelen Sport, Leisure and Social Justice betimelig.

Boken er redigert og skrevet av ledene engelske forskere på feltet, og er en samling artikler (kapitler), med utgangspunkt i DEI (Center for Diversity, Equity and Inclusion[1]), og bidragsyterne har som mål å drive noe som vel nærmest er en form for aksjonsforskning (selv om akkurat det begrepet ikke brukes). Det handler ikke bare om å beskrive, forklare eller fortolke sosial ulikhet og urettferdighet knyttet til idrett og fritid, det gjelder å generere innsikt, kunnskap og deltakelse som også kan bidra til endring – at de som ikke nyter godt av det godet idrett kan være, vil kunne være i stand til å gjøre noe så de kan gjøre det – etter hvert.

Boken inneholder så en del kapitler med mer generelle drøftinger. Aller først får vi (altså) en slags aktivistisk programerklæring: Vi er kritiske og forskningen til DEI skal være til nytte for de ekskluderte og de som ikke kommer til orde. Deretter kommer et interessant kapittel om hva vi egentlig mener med rettferdighet/likhet når vi diskuterer idrett og ulikhet – like muligheter eller resultatlikhet eller…? Store og viktige spørsmål. Et tredje kapittel diskuterer en del av utfordringene med en mer aktivistisk og deltakelsesorientert forskning: Hva er egentlig deltakelse? Hvor er data? Hvor mye tid har man? Hvordan skal man oppholdet seg i spennet mellom begeistring og utmattelse? Også overordnet, om enn av en annen karakter, er en historisk oversikt over britisk idrettspolitikk og i hvilken grad den har vært opptatt av sosial ulikhet: En slags forfallshistorie.

Utover dette inneholder boken tolv små kapitler om ulikhet. To av dem gir korte oversikter over feministisk idrettsforskning og argumenterer for viktigheten av denne tilnærmingen også i dag. Det er også et kapittel som tar opp andelen kvinnelige (få) og mannlige (mange) trenere på ulike nivåer. To kapitler har en slags interseksjonalitets-tilnærming og kopler kjønnsperspektiver til religion – hva betyr det å være muslimsk kvinne på idrettsfeltet? – og rase – hvordan kan “Black women, Black voices” komme til orde? Et av de kapitlene som er morsomt å lese handler om hvordan forståelse av rase er forankret i hvordan man lever som hvit og svart: To forfattere beskriver mer inngående egne liv og hvordan det har vært med på å forme hvordan de tenker om seg selv og andre i termer av rase.

Hvordan opplever homofile, biseksuelle og transkjønnede kroppsøvingsfaget? De lider under et kjønnet pensum, de opplever usikkerhet og det hele foregår i en heteronormativ kultur. Det gjøres et teoretisk poeng av at deltakende forskning kan være vanskelig, og i flere av kapitlene kan det synes som om det er vanskelig å ha en kritisk distanse til dem og det man skriver om. Dette er kanskje særlig tilfelle i et kapittel som omtaler en studie av Cypher Wild: Inkluderende og identitetsskapende kanadisk hiphop. Kapitlene er mange og korte, og boken har med det et preg som minner om denne anmeldelsen: først kom a og så kom b. Så kom et kapittel om funksjonshemmedes plass i idretten, spørsmålet om deres situasjon skal forstås ut fra en medisinsk eller sosial modell. Skal de funksjonshemmede tilpasse seg idretten eller idretten de funksjonshemmede? Skal man være en del av de vanlige idrettslagene eller skal man tilpasse idrettslagene til de funksjonshemmede? Hvorfor er det ikke flere trenere av asiatisk avstamning? Kapittelet som tar opp dette temaet er interessant i seg selv, men også fordi det er litt annerledes enn de andre. Det er mindre teoretisk og uttalt politisk, men det er mer konkret når det gjelder anbefalingene det gir. Det er litt befriende å lese når formålet tross alt er å gjøre en forskjell for de man forsker på.

Ble jeg noe særlig klokere av dette? Ja, boka er viktig fordi den trekker fram perspektiver som ikke har vært veldig mye framme på idrettsfeltet: hva er egentlig rettferdighet og slikt. Den er tankevekkende og de fleste kan finne et eller annet tema de er spesielt interessert i eller noe de ikke visste de var interessert i og lære noe nytt. Samtidig er hvert enkelt kapittel kort, og det er begrenset hva forfatterne når over, både av teori, tidligere forskning og egen empiri. Greit hvis man er litt interessert, dumt hvis man virkelig er interessert. Det er også litt uklart for mange av bidragene hva det egentlig er som er nytt og originalt i det de viser oss. Men, mange vil helt sikkert kunne finne interessant og nyttig informasjon og gode ansatser til videre forskning i denne boken.

Copyright @ Ørnulf Seippel 2018

References

Bakken, Anders. 2017. “Sosiale forskjeller i ungdomsidretten – fattigdomsproblem elle sosial gradient?” in Oppvekstrapporten 2017, edited by BUFDIR. Oslo: BUFDIR.

Piketty, Thomas, and Arthur Goldhammer. 2014. Capital in the twenty-first century. Cambridge, Mass.: Belknap Press.

Strandbu, Åse, Elisabeth Gulløy, Patrick Lie Andersen, Ørnulf Seippel, and Håvard Bergesen Dalen. 2017. “Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtid og framtid.” Norsk sosiologisk tidsskrift 1(2):132-51.

Wilkinson, Richard, and Kate Pickett. 2010. The Spirit Level: Why Equality Is Better For Everyone. London: Penguin Books.

[1] http://www.leedsbeckett.ac.uk/research/research-areas/research-centres/centre-for-diversity-equity-and-inclusion/