Teoretisk forankret fotballstudie med fine empiriske case

Arve Hjelseth
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet


Jamie Cleland, Mark Doidge, Peter Millward & Paul Widdop
Collective Action and Football Fandom: A Relational Sociological Approach
221 pages, hardcover.
Basingstoke, Hamps.: Palgrave Macmillan 2018 (Palgrave Studies in Relational Sociology)
ISBN 978-3-319-73140-7

Denne boka tilbyr et omfattende og sofistikert teoretisk rammeverk for studier av supporterkultur i fotball. Spesielt gjelder det aktivismen i disse kulturene, nærmere bestemt hvordan en del supportergrupper organiserer seg for å påvirke sine klubbers utvikling, eller utviklingen til fotballen mer generelt. Det teoretiske rammeverket utgjøres av relasjonell sosiologi, som i kapittel 2 spesifiseres til kulturell relasjonell sosiologi (‘cultural relational sociology’).

Boka inngår i serien Palgrave Studies in Relational Sociology, og i det første kapitlet ble jeg som leser i tvil om poenget kun er å bruke fotball til å illustrere teorien, eller om relasjonell sosiologi er et rammeverk for å forstå fotballsupportere bedre. Først i kapittel 3 vendes oppmerksomheten mer tydelig mot fotball. Forfatternes poeng er at fotball utgjør et svært interessant felt for empiriske studier med utgangspunkt i det relasjonelle perspektivet, og det virker som en rimelig påstand.

Hva er relasjonell sosiologi? Jeg har inntil nå bare unntaksvis støtt på dette begrepet, men perspektivet understreker at relasjoner og forbindelser mellom aktører er hva sosialt liv fundamentalt sett består av, enten det som studeres er mindre grupper eller store samfunnsinstitusjoner (s. 3-4). Forfatterne lener seg her spesielt mye på Crossleys Towards Relational Sociology, men også på Kings The Structure of Social Theory. Som med mange slike begreper er jeg av og til usikker på hva det nye representerer i forhold til mer klassiske sosiologiske perspektiver. Det ser ut til å representere en syntese av ulike forskningstradisjoner, i gjennomgangen av sentrale begreper (s. 10-15) nevnes blant andre Blumer (interaksjon), Latour (nettverk), Touraine (aktører) og makt og motmakt (Castells). Av og til spør jeg meg om slike synteser er nødvendige – ofte slår det meg som like fruktbart å hente teoretiske innsikter fra ulike perspektiver, uten at de nødvendigvis må syntetiseres. Boka er uansett teoretisk meget velfundert.

Kollektiv handling er det andre teoretiske nøkkelbegrepet i kapittel 1, og behandles sammen med litteratur om sosiale bevegelser og protestbevegelser. Dette er interessant i studiet av fotballsupportere fordi de i en del sammenhenger utgjør nettopp kraftfulle sosiale bevegelser. Forfatterne understreker at kollektiv handling kan referere til litt ulike fenomener, og påpeker dessuten at fotball er ulikt det vi forbinder med tradisjonelle sosiale bevegelser og kollektiv handling. Denne har ofte vært innrettet mot å oppnå rettigheter for underprivilegerte klasser, kjønn eller minoriteter, mens fotballsupportere er sosiale bevegelser som mobiliserer rundt en form for konsum, nemlig av fotball (s. 16). Etter mitt syn kan det rett nok diskuteres om fotballsupportere først og fremst kan eller bør forstås som konsumenter, men det skal jeg ikke gå videre inn på her. Siste del av det første kapitlet kobler så disse temaene mer konkret til litteraturen om fotballsupportere. Alt i alt er det et teoretisk velutviklet og forskningsmessig oppdatert kapittel, selv om jeg som nevnt er litt usikker på hva akkurat relasjonell sosiologi tilfører dette temaet i tillegg til enkeltperspektivene den bygger på.

I kapittel 2 diskuteres det nærmere hvordan litteraturen om kollektiv handling og fankulturer kan kobles tydeligere til relasjonell sosiologi, og kapitlet har undertittelen «A Primer in Cultural Relational Sociology». Sju nøkkelarenaer blir identifisert, nemlig kommunikasjon og samarbeid, ressursmobilisering, strukturer og roller i kollektiv handling, følelser og kollektiv effervesens, taktikk, rekruttering og den stedlige (‘spaces and places’) organiseringen av kollektiv handling. Kapitlet trekker veksler på svært bred sosiologisk lesning, med eksempler både fra fotballen og fra en rekke andre felt.

Kapitlene 3-7 er skrevet med utgangspunkt i empiriske studier av supportere av utvalgte klubber og av supporterorganisasjoner. I kapittel 3 analyseres hvordan vennskap og sosiale forbindelser både er forutsetninger for og en konsekvens av virksomheten til to utvalgte semiprofesjonelle klubber i det sørlige England. Klubbene har fellestrekk, begge tiltrekker seg et venstreorientert publikum og de er seg bevisst at fotballen på dette nivået er et attraktivt alternativ til glamouren i Premier League. Det er lettere å opprettholde forestillingen om klubben som et community. Kapitlet er interessant, ikke minst peker forfatterne på at siden ligaene lagene spiller i er regionale, kan supporterne også besøke hverandres hjemmekamper når det passer, noe som skaper sosiale bånd på tvers av etablerte nettverk, altså det Robert Putnam kaller «bridging» sosial kapital.

Dette er på en måte naturlig: flere av supporternes kjerneverdier har jo en kapitalismekritisk tendens, siden de har front mot innflytelsen til styrtrike eiere, sponsorer og kommersielle TV-selskaper.

Kapittel 4 er en analyse av kaoset i Coventry City etter nedrykket fra Premier League i 2001. I 2013 besluttet klubben å flytte fra den relativt nybygde Ricoh arena av økonomiske grunner, for i steder å spille hjemmekampene i Northampton, fem mil unna. Dette førte til omfattende mobilisering blant supporterne for å få klubben tilbake til hjembyen. Stedet spiller en sentral rolle i mange supporteres identitet, det representerer minner om sosialt samvær med likesinnede. Kapitlet analyserer betydningen av nettverk og sosial kapital for å forstå utformingen og rekkevidden av arbeidet for å få klubben tilbake til byen. Det viser klart hvor verdifull sosiologisk teori er for å kaste lys over slike prosesser.

I kapittel 5 rettes oppmerksomheten mot Swansea City, og mer konkret betydningen av såkalte supportertruster. Disse vokste fram som en måte å kanalisere supporternes engasjement for klubben på, og utgjorde en motvekt da fotballen ble en arena for eksterne investorer. Ofte ble de også initiert i kjølvannet av økonomiske kriser, som det har vært nok av i de lavere divisjonene i engelsk fotball. Supportertruster finnes i flere varianter, i noen tilfeller eier de en hel klubb ut fra et demokratisk medlemsprinsipp, i andre tilfeller gjennom at trusten er representert i styret eller på andre måter har offisielle kanaler inn mot styret. Det sentrale poenget er at supporterne gjennom slike organisasjoner blir noe annet og mer enn kunder. I Swansea var det en økonomisk krise som motiverte etableringen av en slik trust. I tolkningen trekker forfatterne på Randall Collins’ begrep om interaksjonsritualer: Den gradvise organiseringen var i utgangspunktet motivert av sinne og frykt, men ble gjennom sosial interaksjon omformet til en form for kollektiv effervesens: Fellesskapet skapte i seg selv en form for moralsk solidaritet som også tydeliggjorde ønsket om at klubben skulle bringes nærmere lokalsamfunnet.

Kapittel 6 retter mer av oppmerksomheten mot toppklubber, med spesiell vekt på aksjoner og kampanjer mot stigende billettpriser, og hvordan disse kampanjene er organisert i sosiale medier. Her benytter forfatterne seg av komplekse nettverksanalyser for å studere hvordan budskap spres på denne måten. Spesielt ses det nærmere på kampanjene #Twentysplenty og #Walkouton77. Den førstnevnte kampanjen var innrettet mot økende priser for bortesupportere i Premier League. De ønsket anerkjennelse for disse supporternes betydning for fotballatmosfæren. Den sistnevnte var en lokal kampanje i Liverpool FC, hvor de involverte jobbet for at flest mulig tilskuere skulle gå fra stadion etter 77 minutter i en hjemmekamp mot Sunderland, i protest mot en planlagt billettpris på 77 pund på en ny tribune. Nettverksanalysen finner støtte for at sosiale bevegelser ofte er bygget på det Mark Granovetter kalte svake bånd (s. 147).

Kapittel 7 vender blikket mot europeisk fotball og ser på samarbeid og nettverksrelasjoner mellom fans av ulike klubber i og ikke minst mellom europeiske land. Football Supporters Europe (FSE) er et eksempel på en sammenslutning som arbeider for supporternes interesser på tvers av ulikheter i klubbtilhørighet. Det finnes også en rekke organisasjoner som mer er innrettet mot spesifikke interesser eller grupper, som for eksempel et nettverk for homofile supportere og mot vold og rasisme (s. 164). FSE har også en antidiskriminerings-divisjon, og forfatterne diskuterer blant annet deres bidrag til kampanjen Refugees Welcome. De legger generelt stor vekt på hvordan de organiserte supporterne mobiliserer og inngår i politisk venstreorienterte nettverk. Dette er på en måte naturlig: flere av supporternes kjerneverdier har jo en kapitalismekritisk tendens, siden de har front mot innflytelsen til styrtrike eiere, sponsorer og kommersielle TV-selskaper. På den annen side er det heller ikke tvil om at det finnes høyreradikale nettverk som også mobiliserer ved hjelp av fotballen. De går litt under radaren i denne boka.

Det avsluttende kapitlet oppsummerer boken og understreker den teoretiske ambisjonen – supporternes kollektive mobilisering kan best forstås i lys av relasjonell sosiologi. Det er supporternes mobilisering – gjennom tette eller løsere nettverk, gjennom sosial interaksjon og gjennom de praksiser supporterrollen innebærer – som gjør fotballklubber til nettopp klubber, ikke bare private selskaper drevet for profitt, selv om de juridisk sett har denne statusen. For lesere som har begrenset kjennskap til engasjementet som finnes i engelsk fotball utenfor Premier League, er kapitlene 3-5 fantastisk lærerike.

Det skal nevnes at den relasjonelle sosiologien, særlig forankret i Crossley, er gjennomgående i hele boka, den er ikke bare teoretisk staffasje. Så kan man diskutere hvor fruktbart det er å samle det rike tilfanget av teori boka bygger på under én overordnet paraply (‘cultural relational sociology’). Uansett er det en godt teoretisk fundert studie, med interessante og opplysende casestudier.

Copyright © Arve Hjelseth 2018

Print Friendly, PDF & Email

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.