Välkommen skandinavisk lärobok i idrottssociologi

Arve Hjelseth
Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, Trondheim


Lone Friis Thing & Ulrik Wagner (red)
Grundbog i idrætssociologi
341 sidor, inb.
København: Munksgaard Danmark 2011
ISBN 978-87-628-0979-6

Sosiologi er i økende grad blitt en integrert del av mange idrettsfaglige utdanninger. Tilbudet av pensumlitteratur har imidlertid vært relativt begrenset på skandinaviske språk. Man kan selvsagt bemerke at våre studenter bør være fullt i stand til å lese engelskspråklig litteratur, men dette løser ikke den åpenbare utfordringen at de skandinaviske idrettsmodellene har spesielle kjennetegn, som ikke fanges inn i angloamerikanske lærebøker.

Noe er imidlertid på gang. For noen år siden kom Jon Helge Lesjøs Idrettssosiologi i Norge, og nå har danskene meldt seg på med en konkurrerende, eventuelt supplerende, utgivelse: en antologi bestående av intet mindre enn 25 kapitler fordelt på tre deler.

Begge disse bøkene, som er ganske ulike i formen (monografi versus antologi), kan fungere enten som supplementer eller som alternativer til engelskspråklige bøker. I tillegg har de, i den grad de inntar et skandinavisk/nordisk eller et nasjonalt perspektiv, også potensial til å nå hele det skandinaviske markedet, noe som er viktig for forlagene, i og med at slike bøker uansett har relativt begrenset spredning. Undersøkelser de siste årene tyder rett nok på at den gjensidige språkforståelsen mellom Danmark, Sverige og Norge blir stadig dårligere. Norsk ungdom forstår tragisk nok skriftlig svensk stadig dårligere, mens dansk fremstår som noe lettere (mens muntlig dansk er og blir en stor utfordring for mange nordmenn). På denne bakgrunn har vi ved samfunns- og idrettsvitenskap ved NTNU lagt inn store deler av Thing og Wagners bok på pensum i kurset vårt i idrettssosiologi fra og med våren 2012. Denne omtalen er først og fremst en kort gjennomgang av bokas struktur og hovedtemaer, men erfaringer fra undervisningen kan selvsagt også spille inn på de kommentarer som følger.

Som nevnt har boken 25 kapitler. I tillegg kommer en kort introduksjon skrevet av redaktørene. Her understrekes det blant annet at ett av målene er å lage en oversikt, eller en grunnbok, som tar høyde for spesielle skandinaviske forhold, fordi tyngden av bøker som nevnt er angloamerikanske.

Boken springer ut av et samarbeid mellom flere forsknings- og undervisningsmiljøer. Både Århus, Odense og København er representert, i tillegg til at den ene redaktøren er tilknyttet Syddansk Universitet. Tre norske forskere har også bidratt; Lars Tore Ronglan, Jorid Hovden og Kolbjørn Rafoss, de to sistnevnte med en artikkel i fellesskap om kritisk teori og dens anvendelse i studier av idrett.

Etter innledningen er boken som nevnt delt i tre deler; en teoretisk, en metodisk og en del om ulike forskningsområder i idrettsosiologien. Teoridelen dekker åtte kapitler, metodedelen fem og forskningsområdene tolv. Omfangsmessig er kapitlene i den første delen på rundt 15 sider, mens de siste bare er på ti, og det inkluderer litteraturlister. Bortsett fra den første delen må det derfor sies at kapitlene er ganske spinkle, selv om flere av dem holder solid faglig nivå. Det har vel vært bestemte rammer med hensyn til sidetall man skulle holde seg innenfor, men her har det til dels skjedd på bekostning av muligheten til å gå i dybden. På den annen side dekker disse kapitlene et bredt tilfang av temaer, og alle gir dessuten veiledninger til videre lesning. Boken må vel på de fleste kurs uansett suppleres med annet stoff.

Når det gjelder del 1, teoretiske retninger, innledes dette med et introduksjonskapittel av Lars Tore Ronglan, om hva idrettssosiologi er og hva som er disiplinens røtter. Kapitlet definerer først sosiologi, og beskriver deretter institusjonaliseringen av disiplinen, gjennom både navngivning (‘sociology of sport’) og etablering av en internasjonal organisasjon, tidsskrift, konferanser og undervisning. Ulike teoretiske og faglige hovedretninger blir så presentert, før noen av de viktigste arbeidene i idrettsossosiologien kort blir gjort rede for. Etter denne innledningen følger kapitler med hovedvekt på henholdsvis Elias, Borudieu, Giddens, Beck, Foucualt og Luhmann, mens denne delen avsluttes med en gjennomgang av den kritiske sosiologien, fra Marx til den nye Frankfurterskolen.

Det er for eksempel klare berøringspunkter mellom Giddens og Beck; kunne man tenke seg at disse ble presentert i ett kapittel under overskriften «individualisering og det senmoderne samfunn»?

Det er naturlig å starte med Elias og siviliseringsteorien, siden den spilte en så stor rolle i mange av de første idrettssosiologiske arbeidene. At de øvrige av de ovenfor nevnte er med er også på sin plass, men man savner kanskje bidrag som har studert idrett i lys av begrepene fra mikrointeraksjonistisk teori, for eksempel Goffman. Det er selvsagt også mulig å diskutere måten kapitlene er satt sammen på, for eksempel hvorvidt det å gi hver «stor tenker» hvert sitt kapittel, uten å reflektere over forholdet mellom dem. Det er for eksempel klare berøringspunkter mellom Giddens og Beck; kunne man tenke seg at disse ble presentert i ett kapittel under overskriften «individualisering og det senmoderne samfunn»? Videre er det klart at også disse kapitene er relativt korte, i og med at de både skal gi en generell introduksjon til Bourdieu, Foucault etc., og synliggjøre hvordan deres tilnærminger har relevans for studiet av idretten. Det siste løses ved at kapitlene i denne delen har ett eller to case som beskriver eksempler på denne relevansen. Med den plassen som er stilt til rådighet må det sies at forfatterne kommer fint i mål i disse kapitlene.

I del II er det ulike metodiske framgangsmåter som står i fokus, med kapitler om problembasert læring, intervju, kvantitative fremgangsmåter, visuell analyse og observasjon. Man kan jo stille seg spørsmålet hvorvidt slike kapitler er nødvendige i en slik introduksjonsbok i idrettssosiologi, siden studentene normalt uansett må skaffe seg metodekompetanse i andre kurs. En første innføring i ulike metoder kan likevel være hensiktsmessig, særlig i den grad det gis eksempler og case som har relevans for idrettsvitenskapelig forskning. I de fem kapitlene som er inkludert er det slike eksempler. Det man kanskje kunne etterspørre i tillegg var en diskusjon om i hvilken grad og på hvilke måter teori og metode er sammenkoblet, i den forstand at visse teoretiske antakelser gir forrang til bestemte metoder for valg av for eksempel datainnsamling. I kapitlet om observasjon gis det en slik kort vurdering, ved at det knyttes til Chicago-skolen og den mikrososiologiske tradisjonen, som imidlertid i sin tur ikke er behandlet i del I.

Del 3 består altså av tolv kapitler. Hvordan de temaene som belyses er valgt ut sies det ikke så mye om, men det er heller ikke noe stort spørsmål, i og med at de dekker et svært bredt spekter av den idrettsosiologiske forskningen. Kapitlene handler om danskenes sports- og mosjonsvaner, idrettspolitikk i et velferdsstatsperspektiv, livsstil, sunnhet og inaktivitet, hooliganisme i Danmark, doping og anti-doping, idrett og integrasjon, kjønn og seksualitet, globalisering, kommersialisering og massemedier, elitesport og talentutvikling, sport og migrasjon og til sist fitnesskulturer i Skandinavia. Vi merker oss at konteksten av og til er eksklusivt dansk, mens den i det siste tilfelle handler om Skandinavia som helhet. Når det gjelder for eksempel mosjons- og idrettsvaner, bør det uansett finnes lett tilgjengelige nasjonale data for Sverige og Norge som kan supplere de danske, mens man når det gjelder hooliganisme kanskje kunne ønsket seg et bredere skandinavisk perspektiv, ikke minst fordi problemet de siste årene vel har vært størst i Sverige. Noen, men ikke alle, kapitlene i denne delen har forslag til videre lesning.

Kapitlene i boken er – bortsett fra i metodedelen – utstyrt med noen studiespørsmål. Disse er velformulert i den betydning at de både kan brukes til repetisjon, til å oppsummere de viktigste dimensjonene ved et fenomen, og til å øve seg i å finne hensiktsmessige utgangspunkter for drøftinger. Slik fungerer mange av disse spørsmålene godt som eksamensforberedelser.

Boken er innholdsrik, relativt lett tilgjengelig for studenter som skal introduseres for faget, og favner svært bredt. Kapitlene er stort sett både velskrevne og godt oppdatert. Den noe spinkle formen på mange av temaene som tas opp indikerer imidlertid at den i hvert fall for problemstillinger som er viktige på det enkelte kurs, må suppleres med annen litteratur.

Copyright © Arve Hjelseth 2012

Print Friendly, PDF & Email

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.