OL og politikk: To bøker, mange perspektiver

0
81

Jon Helge Lesjø
Høgskolen i Lillehammer


To bøker fra Routledge belyser den politiske betydningen av olympiske og paralympiske leker. Koblingen mellom idrett og politikk er for lengst erkjent og olympiske mega-begivenheter har en rekke effekter og koblinger mot det politiske på tvers av land og ulike politiske systemer. Her er det tale om to bøker, begge publisert i 2015, som er redigert på bakgrunn av to spesialnumre i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Den første har tittelen The ’Olympic and Paralympic’ Effect on Public Policy (redigert av D. Bloyce og A. Smith) med artikler fra et spesialnummer av International Journal of Sport Policy and Politics (nr. 3, november 2012). Denne boka består av åtte artikler (kapitler) samt en innledning som skal illustrere den olympiske effekten på offentlig politikk. Innenfor denne felles rammen presenteres vi for forskjellige temaer og problemstillinger, belyst fra ulike teoretiske synsvinkler.

Den andre boka er redigert av F. Hong og L. Zhouxiang og har tittelen Delivering Olympic and Elite Sport in a Cross Cultural Context. From Beijing to London. Artiklene er fra et spesialnummer av tidsskriftet International Journal of the History of Sport (nr. 4, februar 2013). Disse bygger en forskerkonferanse i forkant av London-OL (avholdt i mars 2012) og består av sju ulike artikler fra det nevnte tidsskriftet. Boka er utgitt i Routledge-serien ”Sport in the Global Society – Historical Perspectives”.

Det ligger i denne sjangerens natur – antologier som bygger på publiserte tidsskriftsartikler – at det kan være et stort spenn både i tema og teoretiske innfallsvinkler. Men et gjennomgående tema her er hvordan de olympiske leker på ulike måter flettes inn i offentlig politikk på tvers av tidsepoker og land.

 

— I —

 

Daniel Bloyce & Andy Smith (red)
The ‘Olympic and Paralympic’ Effect on Public Policy
255 pages, hardcover.
Abingdon, Oxon: Routledge 2015
ISBN 978-1-138-81274-1

De åtte artiklene i boka The ‘Olympic and Paralympic’ Effect on Public Policy aktualiserer (minst) fem ulike tema: de store forventninger til den arv (legacy) som knyttes til arrangementene; selve de olympiske arrangementenes virkninger på landets idrettspolitikk; tvekamp i offentligheten om hva slags fenomen det olympiske arrangement er uttrykk for; de funksjonshemmedes muligheter til å bli involvert i lekene, og et klassisk tema i forholdet mellom idrett og politikk – spørsmålet om boikott.

Tre artikler omhandler sommerlekene i London 2012. Et viktig argument fra aktører som promoterer ønskeligheten av å bli vertskap for de olympiske leker er den arv de vil etterlate seg i form av gunstige virkninger for arrangøren. Dette gjelder mer eller mindre håndfaste løfter om økonomisk og sosial utvikling (London: ‘inspire a generation’). Beslutninger om å søke er (selvfølgelig) politiske i sin karakter, og nokså frikoblet fra den forskningsmessige kunnskap som tross alt finnes om slike effekter. Selv om det for London 2012 var et stort antall organisasjoner som opererte med omfattende løfter om forventet utvikling, viste det seg vanskelig å finne aktører som reelt kunne stilles til ansvar for om målene ville bli nådd. En viktig ambisjon med London-OL var urban fornyelse i øst London, med særlig virkning for byens underpriviligerte. Artikkelforfatterne stiller seg uhyre skeptiske til om det overhodet kunne være realistisk å endre folks hverdagsliv ved hjelp av et slikt arrangement. Organisasjonskomiteen for gjennomføringen av lekene i Rio de Janeiro profilerte seg i forkant sterkt med satsing på miljø og bærekraft. I denne boka tolkes innsatsen langt på vei som uttrykk for en type ”legacy gigantism” der et institusjonelt press gjorde at arrangørene opplevde at de måtte ”overby” tidligere mesterskap – også på dette området. Det mest sannsynlige utfall ville imidlertid trolig være et bidrag til den politiske retorikk.

De olympiske leker har som et av verdens mest prestisjefylte idrettsarrangementer betydelig innvirkninger på et lands idrettspolitikk, både på vertsnasjonen og andre. To studier i boka viser dette. Australia gjorde seg sportslig positivt bemerket under Sydney 2000-lekene. To olympiader senere, under Beijing OL 2008 var imidlertid landets prestasjoner noe svakere enn forventet, og dette fikk konsekvenser for planlagte omlegninger av landets idrettssystem. En større oppmerksomhet mot toppidretten skjedde også i Brasil i forkant av lekene i Rio de Janeiro i 2016. Til tross for vedtatt politikk om å satse mest på breddeidrett under Lula da Silvas karismatiske regime, ble denne i praksis ”trumfet” av arrangementets forventninger om sterke hjemlige prestasjoner. Hoveddelen av finansieringen gikk derfor til toppidretten.

Mega-arrangementer som de olympiske leker genererer kritikk og ofte organisert motstand. Dette er et fenomen som imidlertid er forholdsvis lite systematisk studert. I forbindelse med vinter-OL i Vancouver 2010 avdekket forskere hvordan den dominerende institusjonelle logikken ble møtt med en mot-logikk i offentligheten. De dominerende aktører forsøkte å sette rammene for at diskusjonen skal dreie seg om olympisme, sikkerhet og nasjonsbygging. Studien viste at det var mulig for å få fram en mot-logikk gjennom at organiserte nei-grupper bidro til at debatten også kom til å handle om viktigheten av ytringsfrihet for motstemmer i en fri offentlighet, og at OL-fenomenet ble sett på som korporasjon- og forretningsvirksomhet like mye som en ideell bevegelse.

Endringer i velferdspolitikken og aktivister med fysiske funksjonsnedsettelser har bidratt til involvering av større grupper i idretten. På denne bakgrunn har Paralympics hatt suksess de siste årene. Forholdet til funksjonshemmede utøvere er blitt viktig også for den olympiske bevegelsen. Forsøkene på å inkludere dem ytterligere i de ordinære olympiske konkurransene har ført til debatt blant de funksjonshemmede selv om det er en ønsket utvikling. Et interessant tema som belyses i lys av debatten etter Oscar Pistorius (”the Blade Runner”) er bruk av teknologi som bistand for idrettsytelsen for personer med funksjonsnedsettelser. Her reises en rekke problemstillinger i skjæringspunktet mellom teknisk nødvendig hjelp og fair play både i Paralympiske leker og i OL.

Et klassisk tema i diskusjonen mellom idrett og politikk er spørsmålet om boikott av lekene for å markere politisk avstandtagen til et regime eller trekk ved arrangementet. Temaet illustreres med en studie av den amerikanske administrasjonens forhold til boikott av sommer-OL, henholdsvis i Berlin 1936 (nei til å holde seg borte), Moskva 1980 (ja til boikott) og Beijing 2008 (nei til boikott). Til tross for ulike standpunkter over tid argumenteres det i boka for at det er interessepolitikken og hva som tjente USAs politikk til enhver tid som best forklarer administrasjonens standpunkter.

 

—II —

 

Fan Hong & Lu Zhouziang (red)
Delivering Olympic and Elite Sport in a Cross Cultural Context: From Beijing to London
121 pages, harldcover, ill..
Abingdon, Oxon: Routledge 2015 (Sport in the Global Society – Historical Perspectives)
ISBN 978-0-415-72060-1

Til tross for at de olympiske leker var tenkt som en konkurranse mellom individuelle utøvere ble de raskt også sett på som en kappestrid mellom nasjoner. Antall medaljer i sommerlekene synes å bli et stadig viktigere mål for en nasjons suksess. I den første artikkelen i Delivering Olympic and Elite Sport settes det søkelys på hvordan denne konkurransen om medaljer i sommerlekene gir status og føringer for hvilken strategi de ulike landene velger i idrettspolitikken. Konkurransen mellom de store idrettsmaktene skjerpes og bidrar til utvikling av mer avanserte toppidrettssystemer og en økende finansiering av toppidretten. Det blir stadig vanskeligere å hevde seg for mange nasjoner. Strategien blir derfor å finne sine nisjer i form av idretter der de kan ha komparative fortrinn og konsentrere innsatsen. Kostnadene ved å beholde sin relative posisjon av medaljefangsten blir gradvis høyere, noe som representerer en stor utfordring både for IOC og den store majoriteten av land som ikke kan regne med å få medaljer igjen for innsatsen.

Etter hvert som den profesjonelle idretten har fått et stort omfang reises også spørsmål knyttet til utøvernes rettigheter. Idretten er deres levebrød og hendelser innen sportsverdenen påvirker derfor deres framtid i stor grad. En har derfor begynte å tenke i karriere-programmer, og ”dual careers” der en tidlig reflekterer over hva utøvernes skal kunne leve av etter at karrieren er avsluttet. Tilretteleggingen for dette varierer sterkt mellom ulike land som satser mye på idrett. Ikke bare har IOC vært opptatt av dette, også EU som har utformet retningslinjer for hvordan politikken for å sikre toppidrettsutøverne «doble karrier» bør være. Særlig for utøvere som ikke er helt i toppen er dette viktig og tendensene til å utnytte utøverne ved å la dem spille med skade, hindre dem å ta utdanning osv. må bekjempes ved offentlig politikk. Det er særlig viktig med opplæring for trenere for å sikre at denne forståelsen synker inn. Et hovedargument for mange utøvere synes å være at engasjement i utdanning gir en bedre ”balanse” i livet, noe som også kan slå positivt ut på idrettsarenaene.

De fire siste artiklene i denne boka er knyttet til analyser av kinesernes olympisk erfaringer. Det første OL gull av en kineser ble vunnet i Los Angeles 1984 av Xu Haifeng i skyting (lekene Moskva boikottet). Vel tjue år senere i 2008 toppet det hele seg med at vertsnasjonen Kina tok 51 gullmedaljer og 100 medaljer totalt, bare forbigått av USA med 110. Bak disse prestasjonene lå en lang og omskiftelig idrettslig historie.

Den organiserte idretten etter vestlig mønster og idretter utviklet seg tidlig på 1900-tallet med utgangspunkt i kristne institusjoner og YMCA. 1930-tallet var en gylden tid for idrettsutviklingen i Kina. Det første virkelig store idrettsanlegget ble bygget til det femte nasjonale kinesiske idrettsstevnet i 1933 – Nanjing Central Sport Stadium. Folkerepublikken og Maos regime adopterte i utgangspunktet Kuomintangs idrettspolitikk. Idretten ble sett på som redskap for å vise at landet var en betydelig makt. Den sosialistiske stadion-satsingen resulterte på sin side til store idrettsanlegg i alle de store byene. Men striden om to-Kina politikken førte til at Kina trakk seg fra de olympiske leker i en tjueårs periode (1958-79). Dernest kom tilbakeslaget for den organiserte idretten under kulturrevolusjonen i et knapt tiår.

Med Deng Xiaoping og den nye åpenheten mot omverdenen ble det fart i arbeidet med å bygge opp Kina også på idrettsarenaen. Etter å ha vært kandidat til å arrangere sommer-OL i 2000 lyktes kineserne som kjent åtte år senere og framviste topp moderne anlegg og det største olympiske arrangement som til da hadde vært avviklet. Kina hadde både idrettslig og arrangementsmessig markert seg som en idrettslig stormakt. Artikkelforfatterne konkluderer med at OL har bidratt til omdanningen og moderniseringen av Kina.

Men arven etter Beijing 2008 er også blandet. Én ting er at en positiv utvikling for menneskerettighetene lar vente på seg. Flere av anleggene har hatt finansielle problemer, og arrangementets ønskede virkning på befolkningens helse og fysisk aktivitet har uteblitt. Undersøkelser med data fra utvalgte byer og bydeler tyder på dette. En har ikke funnet noen langsiktig effekt av arrangementet i form av større fysisk aktivitet i befolkningen. Undersøkelsen tyder på at påvirkningen fra mega-begivenheter som OL på vanlig folks idrettsdeltakelse er overdrevet – også i land som Kina.

 

— III —

 

Selv om disse bøkene har temaer og tilnærminger som peker i ulike retninger synliggjør de idrettens avhengighet av og påvirkning av det politiske langs mange dimensjoner. Ikke minst har store begivenheter som OL sterke føringer for den generelle idrettspolitikken. De fleste bidragene har en (berettiget) kritisk tilnærming til dette, ikke minst tilbøyeligheten til å overselge hvilken ”arv” lekene vil etterlate seg. Både artiklene om London og Rio er imidlertid skrevet nært opp til avviklingen av selve lekene. Det vil være interessant å få studier gjennomført i etterkant for å se det kan finnes en mer mangfoldig arv enn kritikerne forestilte seg.

De olympiske leker skal ha utøverne i fokus. Men politikken og nasjonsbyggingen slik den er knyttet til de moderne OL er en helt sentral del av den olympiske historien. Det forklarer noe av de enorme ressurser som er satset på toppidretten de siste årene.

Koplingen mellom de olympiske leker og den toppidrettsorienterte idrettspolitikken – hvor vil det hele ende? – spør Barrie Houlihan og Jinming Zheng i sitt kapittel av Delivering Olympic and Elite Sport. Svaret blir ikke gitt i noen av disse bøkene. Men de byr på mange perspektiver og enkeltobservasjoner til ettertanke.

Copyright © Jon Helge Lesjø 2017

 

The ’Olympic and Paralympic’ Effect on Public Policy:
Table of Content

The ‘Olympic and Paralympic effect’ on public policy: use and misuse
Daniel Bloyce & Andy Smith

A realist perspective of Sport Management Program and the H.J. Lutcher Stark governmental perceptions of Olympic boycott movements, 1936–2008
Brennan K. Berg, Seth A. Kessler & Thomas M. Hunt

A critical analysis of the impact of the Beijing Olympic Games on Australia’s sport policy direction
Popi Sotiriadou & Jessie Brouwers

(Re)Framing of protest at the 2010 Winter Olympic Games
Nicolien van Luijk & Wendy Frisby

Planning for the London 2012 Olympic and Paralympic legacy: a figurational analysis
Daniel Bloyce & Emily Lovett

London 2012: ‘race’ matters and the East End
Kevin Hylton & Nigel D. Morpeth

The politics and policy of inclusion and technology in Paralympic sport: beyond Pistorius
Andy Smith & Nigel Thomas

Federal government funding and sport: the case of Brazil, 2004–2009
Barbara Schausteck de Almeida, Jay Coakley, Wanderley Marchi Júnior & Fernando Augusto Starepravo

Blame it on Rio: isomorphism, environmental protection and sustainability in the Olympic Movement
Caitlin Pentifallo & Rob VanWynsberghe

 

Delivering Olympic and Elite Sport in a Cross Cultural Context. From Beijing to London:
Table of Content

The Olympics and Elite Sport Policy: Where Will It All End?
Barrie Houlihan and Jinming Zheng

Athlete Development, Athlete Rights and Athlete Welfare: A European Union Perspective
Ian Henry

A Study of the Relationship Between Elite Athletes’ Educational Development and Sporting Performance
Dawn Aquilina

Shining a Spotlight on Public Diplomacy: Chinese Media Coverage on the Opening Ceremony of the 2012 London Olympics
Xin Zhong, Shuhua Zhou, Bin Shen and Chao Huang

The Legacy: Did the Beijing Olympic Games have a Long-Term Impact on Grassroots Sport Participation in Chinese Townships?
Jing Feng and Fan Hong

From Hongkew Recreation Ground to Bird’s Nest: The Past, Present and Future of Large Sports Venues in China
Lu Zhouxiang

The Chinese Olympic Dream and the Beijing Olympic Legacies
Shiming Luo and Fuhua Huang

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.