Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
Andrew C. Billings
Olympic Media: Inside the Biggest Show on Television
184 sidor, hft.
Abingdon, Oxon: Routledge 2008 (Routledge Critical Studies in Sport)
ISBN 978-0-415-77251-8
Hvilke formidlingsstrategier har de som arbeider i NBC (National Broadcasting Company) og som produserer De olympiske leker for amerikanske TV-seere? Hvilket bilde presenteres av lekene? Og hvilke effekter har dette bildet på publikum? Spørsmålene som reises er klassiske. Og empirien som ligger til grunn er omfattende. Boka Olympic Media er uten tvil ambisiøs. Men er den viktig?
Billings bruker tre ulike typer data for å besvare disse spørsmålene. For det første: Intervjuer med sentrale produsenter og medarbeidere i NBCs OL-satsing. I boka blir det gjort et nummer av at Billings blant andre har intervjuet Dick Ebersol (OL-sjef) og Bob Costas (programleder). Intervjuene ble gjort i forbindelse med vinterlekene i Torino. Det er dette som gjør at Billings i bokas undertittel kan hevde at studien er gjort ”Inside the Biggest Show on Television”.
Den andre typen data presenteres i en svært omfattende analyse av sendinger (prime time) fra OL i perioden 1996–2006.[1] Billings viser blant annet hvordan dekningen av nasjonalitet, kjønn og etnisitet fordeler seg i de amerikanske sendingene.
Den tredje typen data er en intervjuundersøkelse av 300 publikummere i forbindelse med sendingene fra OL i Torino i 2006.
De tre analysene er interessante hver for seg. Intervjuene med programskapere gir gode innsikter i hvordan NBC ”bygger” sitt produkt ved å profilere idrettsstjerner gjennom å skape historier om dem. Innholdsanalysen viser en tydelig skjevfordeling i sentrale kategorier som nasjonalitet, kjønn og etnisitet. Og publikumsundersøkelsen viser at seerne sitter igjen med en totalt overdrevet inntrykk av hvor mange medaljer amerikanerne har vunnet i OL.
Men det er koblingen mellom de tre analysene som gjør at boka står fram som et viktig forskningsbidrag. Når det gjelder både nasjonalitet, kjønn og etnisitet, mener produsentene at de greier å levere en balansert dekning. Innholdsanalysen viser at dette slett ikke er tilfelle. Og publikumsanalysen viser at seernes inntrykk av medaljefordeling mellom kvinnelige og mannlige utøvere er omtrent like feil som det mediedekningen gir grunnlag for…
Det er en del innvendinger som kan rettes mot forskningsdesign og gjennomføring. Framfor alt mener jeg at analysen av hvilken effekt sendingene fra lekene har på seerne er problematisk. Bokas påpekninger og repetisjoner om hvor langt inn i NBC forfatteren har kommet irriterer mer enn de imponerer. Men en kommer ikke utenom følgende: Materialet som ligger til grunn er omfattende, spørsmålene som er stilt er viktige, og koblingen mellom ulike typene analyser gir betydelige innsikter. Derfor er denne boka viktig.
