Dagmar Dahl
Nord Universitet

Religion and Sports: An Introduction and Case Studies
209 pages, paperback, ill.
New York, NY: Columbia University Press 2015
ISBN 978-0-231-16571-6
Boka som er skrevet av den amerikanske professor i religion ved Temple University ønsker å belyse de forskjellige sidene av forholdet mellom religion og idrett ved hjelp av caser, altså spesielle hendelser som tydeliggjør aspekter og dilemmaer av kombinasjonen idrett – religion. Boka er ment som en «study book» for kurs i religion og idrett og inneholder derfor også studentoppgaver for nærmere refleksjon. Målet skal være å knytte teoretisk kunnskap til praktiske situasjoner. Viktigheten av å studere forholdet mellom idrett og religion understrekes av Alpert i innledningen: «Studying the interconnections between sports and religion gives us an opportunity to understand how these key aspects of society influence our political and cultural lives and provide ways to understand human experience and its meaning and purpose.» (s. 3)
Hun ønsker å sette mer fokus på et globalt perspektiv, da hun – med rette – påpeker en overvekt av det amerikanske perspektivet i mye av faglitteraturen om temaet «idrett og religion». Det må sies at hun lyktes kun delvis her, i og med at hun innleder med et klassisk amerikansk eksempel: opplevelsen av en baseball kamp.
I et introduserende overblikk presenterer hun tilnærmingsmåter og spørsmålsstillinger til feltet. For den fra før i dette tema interesserte leseren, er det neppe noe nytt, men for en som befatter seg for første gang med tematikken , er det en grei oversikt over noen mulige perspektiver: Forskningen kan se på idrett som en religion; om idrett og religion er kompatible; hva som skjer når religiøs tro og praksis kommer i konflikt med idretten og en kan se på om religion har en slags forpliktelse å uttale seg om etiske utfordringer innen dagens idrett.
Etter introduksjonen er boka delt inn i fire deler med til sammen 15 caser som presenteres. Hver av de enkelte case-kapitlene er avsluttet med «activities» dvs. oppgaver til ettertanke og diskusjon.
I Del 1 «Why do people think sports are a religion?» henvises det innledningsvis til en bred definisjon av religionsbegrepet. Med kobling til både Rousseaus oppfatning at symboler, ritualer og trosoppfatninger er viktige elementer av en religion, og Bellahs konsept av «Civil Religion» henviser Alpert til likhetstrekk mellom idrett og religion. For oss som har vært opptatt med dette fagfeltet de siste 10-20 år er det repetisjon av gamle kjente trekk. Hun nevner at begge inneholder ritualer, «narrative and mythic expression», begge er « experiential and emotional», «social and institutional», «ethical and legal», “doctrinal and philosophical” og begge inkluderer å være “material” ved å bruke bestemt utstyr, bekledning med mer som også i idretten kan oppfattes nærmest som «hellig».
Alpert referer i dette avsnittet til sine amerikanske kollegaer som kan ansees som «klassikere» på feltet idrett og religion, slik som den nylig dessverre avdøde Michael Novak med sin kjente verk The Joy of Sports», Charles Prebish’s Religion and Sports, so vel som Joseph Price, Robert Higgs og Allen Guttmann m.fl.; det europeiske forskningsfeltet blir – ikke uvanlig – ikke nevnt.
Casene som presenteres i denne delen er:
Case 1. Friday Night Lights: High School Football as Religion in Odessa, Texas
Case 2. Oscar Pistorius and What It Means to Be Human”
Del 2 har overskriften med «Does Religion have a place in Sports, or Sports in Religion?»
Her henviser Alpert først til eksempler fra idrettstradisjoner i antikken som ofte hadde en tilknytning til datidens religiøse praksis. Interessant er at hun ikke bare nevner de Olympiske Lekene, men nevner også mindre kjente eksempel fra bl.a. Asia og Mellom-Amerika. Så slår hun en bue over til Kristendommen og refererer til utviklingen innen Protestantismen. I avsnittet om Modern Sports kommer hennes anglo-amerikanske forankring tydelig frem igjen, når hun skriver om Muscular Christianity og YMCA. Innledningsvis nevner hun – om så kort – Islams og Jødedommens befatning med idrett.
Følgende caser blir presentert i dette avsnittet:
Case 3. Zen and Archery in Japan
Case 4. O God of Players: Prayer and Women’s Basketball at a Catholic College.
Case 5. Juju: Witchcraft and African Football
Case 6. Jewish Umpires and Baseball Chapel
Del 3 ønsker å belyse utfordringene under overskriften «What happens when Religion and Sports come into conflict?». Idretten kan ha lignende funksjoner for menneskene som religion. Begge kan være meningsskapende og tilbyr transcendentale opplevelser. I antikken var idretten ofte knyttet til religion, og også i nyere tid har verdensreligionene brukt idrett som arena for misjon og formidling av verdier. Men denne kombinasjonen byr også på en del konflikter. I dette avsnittet blir spesielt verdikonflikten fremhevet, dvs. når religiøse verdier og normer ikke samsvarer med idrettens verdisett. Det er verdt å nevne at forfatteren i oversikten til denne delen nevner som første eksempel Buddhisme og buddhistiske verdier som balanse, harmoni og helhet som står i misforhold til konkurransetanken innen idrett. Dessverre følges det ikke opp med et eget case.
Case 7. American Jews and the Boycott of the 1936 Berlin Olympics
Case 8. The Belleville Grays and Playing Sports on the Sabbath
Case 9. Mahmoud Abdul-Rauf and the National Anthem Ritual in the NBA
Case 10. Judo and the Hijab at the Olympics
Siste delen, Del 4 «Religion and Ethical Dilemmas in Sports» ønsker å belyse den mulige rollen religiøse verdier kan spille i de forskjellige etiske utfordringene den moderne idretten og spesielt toppidretten står overfor. Forfatteren fremhever i avsnittets innledning spesielt diskriminering pga. kjønn, rase, etnisitet, seksuell legning, nasjonalitet, funksjonsevne og selvsagt religiøs tilhørighet. I tillegg – noe som jeg synes er veldig bra at tas opp i denne konteksten – nevnes det også uetisk behandling av dyr. Dette eksemplifiseres ved en case fra tyrefekting, men det kunne likedan vært på sin plass og diskutere dagens praksiser innen sprangridning etc. Dessuten nevnes det, man må nesten si selvsagt, trenden til å bruke doping dvs. illegale og usunne midler og metoder for å vinne og en økende tendens til egosentrisme. Sistnevnte kan toppe seg i bruk av vold og aksept av å skade den andre, både blant atleter og fans.
Case 11. Caroline Pla and CYO Football: Should Girls Be Allowed to Compete with Boys?
Case 12. Should the Roman Catholic Church Condemn Bullfighting in Spain?
Case 13. The Florida State University Seminoles* Osceola and Renegade: Mascots or Symbols?
Case 14. Jack Taylor’s 138 Points: Is “Running UP the Score” Christian?
Case 15. Conclusion: What Would Phil Jackson Do?
Boka er i utgangspunktet nok mer egnet for spesielle kurs om temaet på f.eks. BA nivå, som nok sjeldnere er å finne ved skandinaviske universiteter og høgskoler, men byr på en del interessante caser og fortellinger som kan understreke relevansen av å inkludere temaet religion og idrett i så vel den idrettsvitenskapelige som den religions- og samfunnsvitenskapelige diskursen. Boka prøver å presentere eksempler fra forskjellige land, men det lar seg likevel ikke helt skjule at den er først og fremst skrevet for et amerikansk publikum. Mange navn og situasjoner krever bakgrunnskunnskap en amerikansk idretts- eller teologistudent selvsagt har, men kanskje ikke en skandinavisk leser, som for eksempel den i USA veldig kjente en zen-inspirerte basketballtreneren Phil Jackson. I tillegg er casene akkurat det: case, enkelte eksempler som ikke kan ha krav på generalisering.
Personlig syntes jeg det var spennende å se at mange av mine egne tanker, vurderinger og funn fra min doktoravhandling og bok om idrett og religion fra 2008/2009, dukker opp her igjen uavhengig av min avhandling, som f.eks. likhetstrekk og forskjeller mellom idrett og religion og drøfting av etiske impulser som religionene kan bidra til idrettenes utfordringer.
For en som ønsker å formidle relevansen av kombinasjonen idrett og religion er boka en fin kilde for interessante eksempler. Den er lettlest og skrevet i en – det en kanskje opplever som «typisk amerikansk» – språkstil. Hver del og de fleste casene suppleres med forslag for aktiviteter/oppgaver som er til dels veldig skolepreget, samt en referanseliste for utdypende litteratur.
En interessert forsker og foreleser på feltet «Idrett og Religion» vil ha glede av å lese boka og vil muligens kunne finne eksempler som kan brukes i forelesninger og seminarer.
Copyright © Dagmar Dahl 2017