Om islams idrotts- och kvinnosyn

Recension av Dagmar Dahl, Högskolen i Finnmark. Gå till Sine Agergaards recension.

Temaet ‘Idrett og muslimske kvinner’ allerede har vært på dagsorden en stund. Spesielt innenfor det idrettssosiologiske miljøet i Europa, spesielt blant dem som også jobber med kvinneforskning og kjønnsspørsmål, har problemstillinger rundt innvandrerjenter og kvinner med muslimsk kulturbakgrunn blitt tatt opp. Nå har en av dem, idrettssosiologen Gertrud Pfister fra København Universitet, utgitt boka “Muslim Women and Sport” sammen med Tansin Benn og Haifaa Jawaad, begge fra University of Birmingham. Boka ble til i kjølvannet av en studieuke i februar 2008 i Oman, i regi av International Association of Physical Education and Sport for Girls and Women (IAPESGW), hvor 15 kvinner og en mann fra 14 forskjellige land var kommet sammen for å diskutere hva som kan gjøres for å forbedre mulighetene for deltagelse i idrett og fysisk aktivitet for muslimske kvinner og jenter (s.4).

Frem til nå har temaet “Kvinner, idrett og islam” hovedsakelig vært gjenstand for vestlige forskere, som nødvendigvis har tilnærmet seg temaet fra et perspektiv utenifra. Så langt har det vært mangel på tilgjengelig litteratur fra muslimske forskere, idrettsledere og idrettsaktive. Denne antologien er derfor en utmerket start på å integrere disse i den vitenskapelige idrettsdiskursen.  Etter hendelsene 11.september har det skjedd en radikalisering og polarisering som har gjort debatten om Islam vanskeligere. Muslimske kvinner ble i vesten ofte ansett som ofre, noe som ikke står i samsvar med deres egne opplevelser, slik vi kan lese om i en del av bidragene i boka. Islam som religion gir kvinnene grunnleggende verdier og prinsipper, også for sin hverdagslige praksis. Denne islamske identiteten former riktignok muslimske kvinner, men samtidig vil en finne forskjellige fortolkningsmuligheter ut ifra den personale, lokale og internasjonale konteksten (s. 2), noe som er synlig i de forskjellige bidragene fra diaspora situasjonen i Danmark i Nord til opplevelsene i krigsherjede Irak eller Sør-Afrika.

I den nevnte studie- og nettverksuka i Oman ble det også utarbeidet ”The ‘Accept and Respect’ Declaration”. Det er denne erklæringen som har dannet et viktig felles bakteppe og har gitt impulser til en del av bidragene.

For å kunne presentere et bredt spekter av kulturelle innfallsvinkler og tilnærmingsformer har utgiverne valgt en veldig åpen forståelse av idrettsbegrepet, som inkluderer kroppsøving og fysiske aktiviteter. Vi finner både bidrag fra vestlige forskere med ikke personlig muslimsk bakgrunn og tekster fra muslimske kvinner som på forskjellig måte er engasjert og/eller forsker på dette feltet.

Det sier seg selv at fortellingene og artiklene i boka bare gjenspeiler noen aspekter ved temaet, og de ikke gjør krav på å dekke “hele realiteten”.  Det viktige her er at det med noen unntak (Pfister og Kleindienst-Cachay f.eks.) er hovedsakelig muslimske forskere og talspersoner som kommer til ordet og snakker for seg selv.  Ved å lære fra muslimske kvinnenes egne erfaringer og observasjoner blir politiske, kulturelle og økonomiske aspekter i de respektive landene tatt med i betraktning, og dette åpner for en bedre forståelse av den helhetlige situasjonen.

Boka er delt inn i fire store seksjoner:

1. Underlying concepts
2. National perspectives
3. Case studies
4. Narratives.

En forklarende innledning og en avsluttende konklusjon danner rammen rundt enkeltbidragene.

I avsnittet ”Underlying Concepts” finner vi bidragene:

• Reaffirming the values of physical education, physical activity and sport in the lives of young Muslim women
• Islam, women and sport
• Muslim women and sport in diasporas: theories, discourses and practices – analyzing the case of Danmark

Under den samlende overskriften ”National perspectives” samles det artiklene om

• Women in sports leadership in Bahrain
• Balancing between the cultures…’: sports and physical activities of Muslim girls and women in Germany
• Physical activities and sport for women in Iran
• The sultanate of Oman and the position of girls and women in physical education and sport
• Women and sport in Syria
• Struggling for empowerment: sport participation of women and girls in Turkey

Det presenteres også noen såkalte ”Case Studies”:

• Palestinian women’s national football team aims high: a case study to explore the interaction of religion, culture, politics and sports
• Challenges facing South African Muslim secondary school girls’ participation in physical activities, physical education and sport
• Religion and the state: the story of a Turkish elite athlete
• A case study on the United Arab Emirates: women, disability and sport

Under overskriften ”Narratives” kan vi lese om:

• Experiences of war in Bosnia and Herzegovina and the effects on physical activities of girls and women
• Women and sport in North Africa: voices of Moroccan athletes
• Women’s narratives of sport and war in Iraq”

Bidragene er forskjellige i innhold, form og stil. De gjenspeiler historien hvordan boka ble til, samt mangfoldigheten og de forskjellige perspektiv som bidragsyterne har på dette komplekse temaet.  For en leser som ikke kjenner til tematikken fra før av kan det være utfordrende å forstå sammenhengen når det gjelder temaet ‘Idrett, kvinner og islam’. Det er derfor en fordel å ha en viss allmennkunnskap om kvinner og islam. For alle interesserte fyller boka noe som lenge har vært et tomrom: endelig kommer muslimske (idretts-) kvinner selv til ordet! Det er bare å håpe på en fortsettelse av denne type verk og samarbeid, gjerne også med en faglig utvidelse: hvorfor ikke inkludere muslimske filosofer og muslimske teologer i diskursen om kropp og idrett?

© Dagmar Dahl 2011.

Recension av Sine Agergaard, Institut for Idræt, Københavns Universitet. Gå till Dagmar Dahls recension.

Bogen er en imponerende samling af artikler med forfattere fra 14 forskellige lande herunder fra Mellemøsten, Østeuropa og Afrika. De vestlige bidrag fremstår således som en minoritet i denne bog. For en gangs skyld er det ikke Vesten der skriver om resten, men i høj grad også de involverede selv som kommer til orde.

I introduktionen rejses problemstillingen om, at bogens titel og tema rummer risikoen for at fremstille muslimske kvinder som en ensartet gruppe og for at udstille religion som dén afgørende faktor for gruppens idrætsudøvelse. Der argumenteres dog for, at religion er en central identitetsmarkør for de kvinder som betegner sig selv som muslimske, og at religion kan betragtes i et hverdagslivsperspektiv som levemåder og værdier der giver mening i praksis.

Bogen består af fire dele. Den første del tager fat i nogle af de grundlæggende begreber der anvendes i beskrivelsen af sport, Islam og køn. Først ved at se på værdier forbundet til udøvelse af fysisk aktivitet, dernæst ved at se nærmere på, hvordan islamiske religiøse tekster forholder sig til fysisk aktivitet og til sidst ved at se på forholdene for muslimske kvinder i diaspora; i dette tilfælde Danmark.

Anden del består af en række beskrivelser af forholdene for muslimske piger og kvinders idrætsudøvelse i en række nationer; der går fra Bahrain over Tyskland til Iran, Oman, Syrien og Tyrkiet. Her leveres kontekstmættede beskrivelser af, hvordan forholdene er såvel indenfor uddannelsessystemet, i lokalsamfund som indenfor elitesport.

Tredje del er en række casestudier af: det palæstinensiske kvindefodboldlandshold, muslimske skolepiger i Sydafrika, tyrkiske eliteidrætsudøvere (særligt en kvindelig judoudøver) og kvinder med læringsvanskeligheder i de Forenede Arabiske Emirater.

Fjerde del er en række fortællinger. For det første om, hvordan sportsnetværk har styrket piger og kvinder under og efter krigen i Bosnien og Hercegovina. For det andet om forholdene for kvindelige atleter i Marokko, hvor der ellers har været stærk modstand mod muslimske kvinders deltagelse i sport. For det tredje om, hvordan krigen i Irak har påvirket en tidligere stærk kvindesportsbevægelse.

Ideen til bogen blev udviklet gennem en studieuge i Oman i februar 2008, hvor en række af forfatterne deltog. Ved afslutningen på ugen blev der udviklet en accept og respekt deklaration som også er gengivet i bogen og som danner baggrund for en række anbefalinger. Bogen kan således ses som et bidrag til den politiske debat om Islam og sport. Den er skrevet fra et perspektiv og med et formål; nemlig at forbedre forholdene for muslimske piger og kvinders idrætsdeltagelse.

Hvad enten handlingsanvisninger falder i din smag eller ej, så står denne bog som et meget stort bidrag til idrætsforskningen. Den giver adgang til analyser og fortællinger om forholdene i især mellemøstlige lande, som vi ikke haft insiderinformation om tidligere. Det lykkes i bogen at give et mangfoldigt billede af muslimske piger og kvinders idrætsdeltagelse. Bogen kan varmt anbefales.

© Sine Agergaard 2011.