Harry Arne Solberg
Handelshøyskolen i Trondheim (HiST)
International Handbook on the Economics of Mega Sporting Events
640 sidor, inb.
Cheltenham, Glos: Edward Elgar 2012 (International Library of Critical Writings in Economics)
ISBN 978-0-85793-026-2
Det er godt dokumentert at de største og mest populære idrettsarrangementene skaper betydelige økonomiske virkninger, både når det gjelder inntekter og kostnader. Inntektene fra salg av medieinntekter og sponsoravtaler har vokst kraftig de siste tiårene. Det samme gjelder imidlertid kostnadene. En stor del av inntektene havner hos eierne, eksempelvis aktører som IOC, FIFA og UEFA. Samtidig slipper disse unna kostnadene knyttet til investeringer i anlegg og infrastruktur, noe de lokale arrangørene må ta seg av. Disse forholdene gjør at akademiske økonomer er kritiske til idéen om at arrangementene automatisk er en økonomisk gullgruve for vertsregionene. Denne kritiske holdningen preger også mange av artiklene i boken.
Hensikten med den er bl. a. å øke forståelsen om de faktorene som påvirker størrelsen og fordelingen av inntektene og kostnadene arrangementene skaper. Dette gjøres gjennom oppsummeringer av viktige teoretiske som har blitt publisert de senere årene. I så henseende er boken nyttig for de som ønsker å lære mer om hvilke aktører slike arrangement er lønnsomme for, og hvem som kan tape på dem.
Hvilke kriterier som skal legges til grunn mht. definisjon av mega events er ikke opplagt. Tilskuertall, omsetning, oppmerksomhet i media er alle relevant, men kan gi helt forskjellige bilder. Eksempelvis har Ski-VM i Nordiske grener trukket en halv million tilskuere når de har funnet sted i de nordiske landene, men nesten forbigått i stillhet når det har blitt avholdt på andre kontinenter. Dette reflekteres også av verdien på medierettighetene, som er vesentlig lavere enn for Alpin-VM som er populært i befolkningsrike land. Derfor er diskusjonen, innledningsvis i boken som knytter til selve definisjonen av mega arrangementer, avklarende og nyttig.
Flere av de 31 artiklene presenterer empiriske data fra arrangementer som er avholdt de senere årene. Dette omfatter case studier fra bl. a. Fotball-VM for landslag, Olympiske leker, Commonwealth Games og Tour de France. Noen av artiklene berører også andre fenomener, som doping, analyser av faktorer som påvirker de sportslige prestasjonene. I tillegg presenteres også resultater fra analyser av arrangementer som er av en mindre dimensjon.
Flere bidrag illustrerer det store gapet mellom forhåndsanalyser utført av konsulenter og post-event analyser av uavhengige akademikere. Mens konsulentene gjerne spår at arrangementene vil bli svært lønnsomme for vertsregionene, både på kort og lang sikt, viser de akademiske bidragene at gevinstene som regel blir vesentlig mindre. Et slikt eksempel, og som behandles i flere artikler, er fotball-VM i Sør-Afrika i 2010. Her spådde konsulentrapportene at det ville komme mellom 300,000 og 500,000 turister under turneringen, mens analyser i etterkant viste at tallet lå på ca. 100,000. Som det påpekes, er det ikke nok å telle opp antall VM-turister. En må også ta hensyn til at andre aktiviteter fortrenges, noe som gjør at nettoeffektene kan bli vesentlig lavere enn bruttoeffektene. Hvis dette ikke tas hensyn til, vil gevinstene fra arrangementene bli overvurdert.
Rammene og prosessen i forkant av utvelgelsen av arrangører er en viktig premissleverandør mht. hvem som høster gevinster og hvem som betaler for gildet, og dette vies oppmerksomhet i flere artikler. Slike arrangementer inneholder flere «prinsipal-agent» relasjoner, noe som kan være viktige premissleverandører for de økonomiske resultatene. Dette omfatter bl. a. maktfordelingen mellom eierne av arrangementene (eksempelvis IOC, FIFA og UEFA) og de lokale arrangørene. Disse eierne er som regel i monopolsituasjon. Dette kan (og blir) utnyttet når det gjelder fordelingen av inntektene. Det samme gjelder hvilke krav som kan stilles til arrangørene, eksempelvis størrelsen på arenaer og infrastruktur.
En må også ta hensyn til at andre aktiviteter fortrenges, noe som gjør at nettoeffektene kan bli vesentlig lavere enn bruttoeffektene.Dette perspektivet er også viktig for å forstå årsaken til at mange arrangementer har blitt mye dyrere enn først planlagt, forøvrig et velkjent fenomen de senere årene, og som analyseres i en egen artikkel. Det samme gjelder problemene knyttet til anlegg med overkapasitet og liten etterbruk, og som i litteraturen er kjent under begrepet «hvite elefanter».
Boken reflekterer også over alternativer til dagens modeller. Et alternativ kan være å konsentrere arrangementene til noen få land/byer, noe som vil redusere de nevnte problemene med overkapasitet. Det vil også kunne øke makten, og dermed også gevinstene, til de lokale arrangørene på bekostning av eierne. Derfor vil det sannsynligvis bli motarbeidet av aktører som IOC.
De teoretiske bidragene, hvorav noen er vevd inn i empiriske artikler, gir nyttig innsikt i egenskapene ved metodene som brukes i målingen av de regionale virkningene. Dette omfatter impact-studier og cost-benefit analyser. Impact-studier har sine begrensninger, siden de bare konsentrerer seg om inntektene. Cost-benefit analysene, derimot er mer ambisiøse og omfatter også kostnadssiden. I tillegg forsøker de også å måle de såkalte ikke-monetære virkningene, som jo er en viktig del av verdien ved arrangementene. Dette medfører imidlertid spesielle utfordringer, et tema som berøres i boken.
Oppsummert er dette absolutt en bok med verdifulle kunnskaper om «økonomien» knyttet til slike arrangementer. Spesielt bør den leses av de som vurderer å søke om å bli arrangør. Kanskje kan større innsikt i problemstillingene som boken omhandler føre til at søkerlisten bli litt kortere.
Copyright © Harry Arne Solberg 2013
