Mycket att lära för alla och envar

Kreativ coaching starter med en redegjørelse av mål og hensikter (Eftertanke genom perspektivbyte), deretter diskuteres begrepene lederskap og coaching (Lederskap och coaching). Lederskap blir diskutert med bakgrunn i ulike teorier og perspektiver, hvor det særlig legges vekt på svensk lederskapstradisjon som tydelig er basert på et humanistisk menneskesyn. Lederskap blir beskrevet som en prosess som er preget av samhandling mellom lederen, de som skal ledes og selve arbeidskonteksten. Begrepene coach og coaching blir videre diskutert med bakgrunn i ulike teorier og perspektiver. Forfatterne velger å definere coaching som en prosess som krever nærhet og tett deltagelse i utviklingen av individer, grupper, lag og organisasjoner. Det er en arbeidsmetode som er basert på kunnskap, erfaring og refleksjon og er sterkt knyttet til lederen av prestasjonsgruppen; ”Idrottscoachen är en ledare som verkar på aktörsnivå” (s. 39). Coach og coaching blir sett på som et samlebegrep for alle prosesser mellom coach og utøver hvor målet er å skape utvikling.

Det pedagogiske grunnsynet som bør prege en coach i arbeidet med å utvikle individer, grupper, lag og organisasjoner diskuteres deretter (Pedagogisk grundperspektiv). Her beskrives grunnholdningen som bør prege en coach i sitt arbeide. Viktigheten av å møte utøveren med en genuin interesse, forståelse og respekt, blir vektlagt. Fokuset på styrkene i treningsprosessen bør vektlegges: ”Det gäller att vinna och det gör man med sina styrkor” (s. 49). Arbeidet til en coach bør være i tråd med en vitenskapelig tilnærming basert på refleksjon og systematisk arbeid, hvor årsaks- og virkningssammenhenger blir systematisert og dokumentert. Arbeidet bør baseres på grunnleggende teorier som er styrket gjennom systematisk oppfølging og kvalitetssikring. Avslutningsvis diskuteres viktigheten av dialog mellom coach og utøver, hvor samhandlingen og likeverdigheten mellom coach og utøver er sentralt.

Boken endrer så karakter, hvorpå forfatterne diskuterer ulike situasjoner i samtaleform basert på egne erfaringer og kompetanse.

Alle eksempler preges av en respekt og genuin interesse for de man skal hjelpe, dvs. utøverne og teamet.

1) Tilliten mellom coach og utøvere er avgjørende, og dette bygges over tid gjennom å vise en genuin interesse for utøveren. Dette innebærer å være til stede på treninger og vise interesse for hver og en i gruppa, både idrettslig og som menneske.2) I forbindelse med laguttak legges det stor vekt på individuelle samtaler med utøverne. Samtalen skal forklare hvorfor de spiller, evt. ikke spiller, og fokuset er tydelig basert på en klar utviklingsfilosofi hvor man gjennomfører nødvendige tiltak for å utvikle utøveren og laget på sikt.

3) Forberedelse, gjennomføring og evaluering av konkurranse og kamp er et annet viktig område for en coach. I forberedelse vektlegges dialog med utøverne, er tiden derimot en begrensende faktor, tar coachen et tydeligere ansvar for å styre prosessen. Under konkurranse eller kamp er det forskjeller på  i hvor stor grad coachen kan bidra i ulike idretter. I idretter hvor coachen kan bidra underveis vektlegges instruksjon og kommunikasjonen er i større grad enveis. Etter konkurranse eller kamp legges det stor vekt på samtalen med utøverne: ”en match är inte avslutad förrän du har pratat igenom den med de aktiva” (s. 97). Utøvere må få snakke om skuffelse, seire og bli gitt feedback slik at de kan nullstille seg til neste oppgave. Dette kan både gjennomføres som individuelle prosesser og/eller gruppeprosesser.

4) Feedback tas deretter opp, og de skal komme direkte når utøverne har gjort noe bra. Coachen må ha utøveren sin oppmerksomhet når feedback gis og feedback skal være spesifikk og fremtidsrettet. Mulige kjønnsforskjeller som man bør være oppmerksom på som coach diskuteres også.

5) Et tap trenger nødvendigvis ikke være et tap i et lengre perspektiv, men en investering i fremtidig seier. Skal man utvikle laget eller individet og oppnå fremtidige seire er man avhengig av å prøve nye utøvere og nye taktikker. Oppfatningen om at utøvere må trene med de som er like gode eller bedre enn seg selv for å utvikle sitt talent tas også opp: ”Du skal möta de som är klart sämre, de som är ungefär lika bra och de som er mycket bättre för att få optimal utveckling” (s. 117). Det vektlegges ikke et enten eller paradigme, men et både og, hvor utøvere bør møte all slags motstand, både de som er bedre, like gode og dårligere (25%, 50%, 25%).

6) I denne delen diskuteres temaet motivasjon ved manglende utvikling. Det legges vekt på viktigheten av målsetting som motivasjonsfaktor, og at målarbeidet bør inneholde både resultat-, prestasjons- og prosessmål.

7) Utvelging av teamet er et annet sentralt tema for en coach. Det er en samhandling mellom ulike roller og kompetansepersoner i teamet kontinuerlig. Det er også coachen sitt ansvar å lede dette teamet. Det diskuteres forskjellige perspektiver og behov i forbindelse med dette: konkurransesituasjoner på høyeste nivå er noe annet enn utviklingsarbeid på lavere nivå. Med økende krav om å prestere øker også viktigheten av sterkt samhold og lojalitet i teamet.

8) Foreldre er idrettens største sponsor og viktigheten av god dialog med foreldre blir understreket. Foreldre bør kjenne til treningsprosessen og bidra med samarbeid der hvor det er mulig.

9) Coach sin egenutvikling er tema i det siste avsnittet i denne delen. ”Skal du som coach kunna utveckla andra, måste du också ha viljan att utvekla dig sjålv.” (s. 160). Dette skjer gjennom samtaler med andre coacher, oppdatering innen faglitteratur, involvering av utøvere og gjennom systematisk egenrefleksjon, som for eksempel gjennom å bruke treningsdagbok som coach.

I det avsluttende kapittel diskuteres viktigheten av å ha en klar coachingfilosofi (Din egen coachingfilosofi). Det vektlegges at den må være tydelig for å gi trygghet, men samtidig ha rom for utvikling og tilpasning. Coachingfilosofien er basert på erfaring, kunnskaper og egne vurderinger. Dette er et arbeid som krever systematisk refleksjon over tid.

Kreativ coaching tar opp en rekke tema som er relevante for trenere i idretten. Fra kapittel fire diskuterer forfatterne viktige pedagogiske grunnsyn og boken tar deretter en svært god form, hvor to svært dyktige trenere med lang erfaring og gode resultater diskuterer relevante spørsmål med bakgrunn i egen erfaring og kompetanse innen idrett. Her er det mye å lære for alle og enhver. Alle eksempler preges av en respekt og genuin interesse for de man skal hjelpe, dvs. utøverne og teamet. Samtalen og dialogen er svært sentral for å kunne gi uttrykk for denne respekten og genuine interessen, og det kommer gode eksempler på rekke og rad som illustrerer dette. Denne delen av boken anbefales på det sterkeste. Jeg synes ikke bokens første del, hvor blant annet ledelse og coaching blir diskutert og definert, er like bra. Her synes jeg det blir en blanding av begreper og roller. Man diskuterer dessverre ikke at det eksisterer et syn på coaching som egen tilnærming i hjelpekonteksten, som en form for samtaleteknikk som skiller seg fra ledelse, instruksjon, rådgiving osv. I denne boken blir coach og coaching benyttet som et samlebegrep på alt som gjøres for å optimalisere rammefaktorene rundt utøveren og laget (teamet) og alle prosesser som er knyttet til utvikling av utøveren og lagets prestasjoner. Boken må leses med det som utgangspunkt. Alt i alt er dette en bok som absolutt anbefales.

© Frode Moen 2011.