Rapport fra idrettssosiologisk sesjon på Vinterseminaret

Vinterseminaret, Norsk Sosiologiforenings årlige seminar, ble i år avholdt på Gol 1.-3. februar. Seminarets overordnede tema var «Klasse og ulikhet». Seminaret kunne tilby 13 ulike sesjoner som reflekterte sosiologiens brede spekter av forskningsfelt. «Idrettssosiologi» var én av sesjonene, initiert og ledet av Nils Asle Bergsgard (USN) og Arve Hjelseth (NTNU). Sesjonen var paperbasert med utveksling av paperutkast i forkant av konferansen og opponentfordeling blant de fire deltakerne.

Som førstemann ut presenterte jeg mitt paper, Idretts- og treningssenterungdommen – hvem er de? Tidligere forskning, kunnskapens huller og føringer for videre studier. Artikkelen tar utgangspunkt i tidligere (primært nyere norske kvantitative bidrag) forskning på hvilke ungdommer som deltar/faller fra den organiserte idretten, og hvilke ungdommer som trener på treningssenter. Mens det er gjort en del forskning på sosial ulikhet i ungdomsidretten, så vet vi mindre om hvordan sosiale ulikhetsdimensjoner henger sammen med hvilke ungdommer som trener på treningssenter. Særlig er sosial ulikhet i overgangen mellom disse treningsarenaene lite studert.

Den eksisterende forskningen tyder på at minoritetsjenter virker å være blant de aller mest underrepresenterte gruppene i ungdomsidretten, mens disse ikke er like tydelig underrepresentert på treningssentrene – hvor majoritetsguttene skiller seg ut som mest aktive. Mens både økonomiske og kulturelle ressurser er av betydning for ungdoms trening i idrettslag, ser ikke kulturell kapital ut til å ha sammenheng med trening på treningssenter. Jeg mener at det trengs mer landsrepresentativ forskning som kan undersøke hvordan sosial ulikhet henger sammen med ungdoms trening både i idrettslag og (særlig) på treningssenter, langs flere sosiale ulikhetsdimensjoner samtidig. Økt kunnskap på dette feltet er viktig både helse-, velferds- og idrettspolitisk fordi idrettslag og treningssentre er sentrale drivere for ungdoms fysiske aktivitet.

Neste ut var Arve Hjelseth med artikkelen The process towards gender equal sponsor rewards for male and female Norwegian national teams in football, som han skriver sammen med Jorid Hovden (NTNU). Paperet tar utgangspunkt i Det Norske Fotballforbundets (NFF) avgjørelse fra oktober 2017, om at herre- og kvinnelandslaget skulle få lik betaling for landslagsspill. Dette var resultat av en avtale mellom NFF, Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) og spillerutvalget. Midler til landslagene har tradisjonelt vært størst for herrelandslaget, noe som bygger på en markedslogikk hvor medieinntekter reflekterer markedsverdi. I paperet diskuteres det om avtalen indikerer at NFF og andre aktører har endret tankesettet når det gjelder kjønnslikhet i toppfotballen – fra en hegemonisk markedsdiskurs, mot en mer demokratisk kjønnslikhets-diskurs. Dette undersøkes ved å se nærmere på hvilke individuelle og institusjonelle aktører som hadde innflytelse i beslutningsprosessen, og hvilke kjønnsdiskurser som oppnådde mest legitimitet i denne.

Med intervjudata og analyser av relevante medieoppslag i det aktuelle tidsrommet, og med teoretiske perspektiver fra blant annet fra Dahleryp og Fredenvalls idealtypiske diskurser for kjønnslikhet, vises det til hvordan ulike aktører uttalte seg i media på en måte som vekket bekymring for kvinnelandslagsfotballens økonomiske fundament. De seks intervjuobjektene la på sin side også vekt på at kvinnelandslaget hadde fått frem flere profiler som økte markedsverdien til landslaget. Medieoppslag og press fra Norsk Tipping og OBOS kan ha bidratt til å fremskynde beslutningsprosessen som endte i lik betaling for herre- og kvinnelandslaget, tror Hjelseth og Hovden.

Videre i sesjonen presenterte Nils Asle Bergsgard et artikkelutkast som skal være en del av antologi om kropp, fysisk aktivitet og den nordiske modellen, skrevet i samarbeid med Frode Telseth (USN). Paperet har tittelen The feel for the game-paradox in Norwegian and Nordic elite sport – theoretical reflections on an empirical case. Forfatterne tar opp to potensielle paradokser med utgangspunkt i eksempler fra Norge og Norden. Artikkelens første del bruker bourdieuske perspektiver på habitus og felt på det norske toppidrettsfeltet. Med det bohemske fotballikonet Erik «Myggen» Mykland som eksempel, diskuteres «definisjons-kampen» om hva som skal gjelde som toppidrett – når «elite-idrettsfeltet» møter «fotballfeltet». Myggen definerte aldri seg selv som en toppidrettsutøver og var blant annet åpen om at han røyket relativt hyppig. Myggens holdninger ble ikke tatt godt imot av Olympiatoppen (OLT), som har en nokså snever forståelse av toppidrett med røtter fra langrennssporten med vekt på faktorer som standardisering, disiplin, asketisk livsførsel, fysisk kapasitet og vitenskapelige treningsmetoder. Forståelsen av hva toppidrett skal og bør være varierer til dels sterkt mellom aktører fra ulike idretter og tradisjoner. Forfatterne beskriver dette som ‘battle of professions’ på toppidrettsfeltet. For eksempel er toppidrettsforståelsen forfektet av OLT, i liten grad akseptert på fotballfeltet hvor ferdigheter som teknikk og kreativitet står sterkt.

Det andre potensielle paradokset som blir diskutert er forholdet mellom topp- og breddeidrett, med utgangspunkt i debatten rundt OLTs rolle i den norske idrettsbevegelsen på den ene siden, og særforbundenes maktkamp mot Idrettsforbundet (NIF) på den andre siden. Bergsgard og Telseth viser til at det er en tendens til at forholdet mellom de ulike særforbundene på grasrot-nivå, tones ned til fordel for (topp)idrettslige perspektiver fra NIF sentralt og ikke minst fra OLT – slik at standardisering framfor mangfold og sentralisering snarere enn desentralisering av makt på idrettsfeltet, ser ut til å være resultatet.

Til slutt presenterte Maria Louise Karlsen sin skisse til et doktorgradsprosjekt som har tittelen Kulturelle forutsetninger for implementering av helsefremmende intervensjoner i ungdomsskolen – «Liv og røre i Telemark» som case. Det overordnede forskningsspørsmålet for prosjektet lyder: Hva er de kulturelle forutsetningene for implementering av helsefremmende intervensjoner i ungdomsskolen? Dette skal undersøkes og forklares ved bruk av et bredt teoretisk perspektiv som trekker veksler på repertoarteori, Bourdieus begreper om ‘felt’ og ‘symbolsk makt’ og ny-institusjonell teori. Metodisk skal Karlsen gjøre observasjoner og intervjuer med ansatte på tre ungdomsskoler i Telemark.

Med kulturelle forutsetninger menes ulike aspekter ved skolekulturen, som lærerpraksis, normer og verdier. Skolekultur utpeker seg som et sentralt fokuspunkt for å forstå hva som hemmer og fremmer endringsprosesser i den lokale skolen. Karlsen skal undersøke hvordan de forskjellige instansene legitimerer innføringen av helsefremmende intervensjoner i skolen, samt hvordan skolen legitimerer sin handlingsreaksjon i møte med implementeringen. Hun skal også vektlegge faktorer ved intervensjonsdesignet som virker hemmende og fremmende for implementeringen av «Liv og røre i Telemark».

Selv om sesjonen for idrettssosiologi var blant de mindre på årets Vinterseminar, var den likefult nyttig i den grad at sesjonen bidro til nettverksbygging på feltet, til nyttige innspill og til videre refleksjoner. Deltakerne var godt forberedt og ga grundige tilbakemeldinger som burde være et godt utgangspunkt for videre arbeid med det enkelte paper/prosjekt.

 

About author
Mads Skauge er doktorgradskandidat ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet (Bodø). E-post: mads.h.antonsen@nord.no
Submit your comment

Please enter your name

Your name is required

Please enter a valid email address

An email address is required

Please enter your message