Norsk idrett mildt sagt i vinden!

Norge er en av de beste idrettsnasjonene ut ifra folketall. I de siste ukene har både prestasjoner og utmerkelser kommet på rams.

«Det er typisk norsk å være god», sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen 1. januar 1992. Lite har nok siden bidratt til å endre denne oppfatningen, i hvert fall i idrettssammenheng.

Et av mine aller første faglige minner fra studietiden på Idrettsvitenskap ved NTNU, var en forelesning om norsk idrett i et internasjonalt perspektiv. Her ble jeg fortalt at Norge var verdens beste antidopingnasjon og anerkjent forkjemper for fair play blant annet gjennom donasjon av betydelig beløp for sponsing av russisk antidopingarbeid (fordi russisk idrett ikke selv vil bruke penger på dette). Jeg ble fortalt at norsk idrett også var unike på barneidrett og breddeidrett, med svært stor deltakelse tatt folketallet i betraktning.

Idrettsinteressen er også svært stor i Norge. Flere undersøkelser som tar for seg fotballinteresse i ulike lang viser at den norske fotballinteressen er formidabel. Den mest kjente undersøkelsen av fotballinteresse er kanskje gjort i boken Soccernomics. Basert på de tre kriteriene for fotballinteresse: a) antall registrerte spillere i landet, b) antall tilskuere på nasjonale eliteseriekamper, c) antall TV-seere under fotball-VM (alt sett i forhold til folketall) – ble Norge kåret til verdens mest fotballgale nasjon. Som påpekt av Drillo i boken Spill effektiv fotball, så er det rimelig å anta at dette ikke er helt på jordet: «I hvilket annet land ville en VM-kamp mellom Ghana og Sør-Korea få solide seertall, bortsett fra i det nevnte land? I hvilket annet land har nesten alle fotballinteresserte et favorittlag i et fremmed land, og er kanskje sågar medlem i supporterklubben?» (Olsen og Hauge 2011:12). Trolig ville Norge kommet langt opp på lister over den mest gale vintersportnasjonen, sjakknasjonen, friidrettsnasjonen etc. I nær sagt alle idretter hvor nordmenn hevder seg godt er det stor nasjonal interesse.

Dette er fascinerende nok, men det er Norges rolle som toppidrettsnasjon jeg har bitt meg mest merke i. På den anerkjente rankinglisten til britiske «Greatest Sporting Nation» som baserer seg på hele 82 idretter, har Norge lenget vært i toppen sammen med nasjoner som USA og Tyskland.  Tar man hensyn til innbyggertall er Norge ganske suverent beste nasjon, altså det beste idrettsfolket i verden. Norges sterke posisjon som toppidrettsnasjon kommer særlig til syne når man tar for seg medaljefangsten i internasjonale mesterskap som VM i en rekke idretter og OL. Ikke bare vinterstid, men også i typisk sommeridrett og i sommer-OL, kommer Norge svært godt ut på resultatlistene.

Norges posisjon som toppidrettsnasjon har ikke akkurat blitt svekket denne høsten. Det har vært en uvanlig begivenhetsrik høst for norsk idrett. Selv for verdens beste idrettsnasjon må de siste ukene sies å være ekstraordinære. Ikke bare skiller utøvere seg ut med gode prestasjoner, norske idrettsutøvere og idrettspersonligheter får også stor anerkjennelse gjennom diverse utmerkelser. Under følger en oversikt over noen store idrettsbegivenheter sett med norske briller den siste måneden:

  • 28. november spilte Magnus Carlsen tittelkamp i sjakk-VM mot utfordrer Fabiano Caruana. Omspillet endte med at Carlsen beholdt VM-tittelen.
  • 3. desember mottak Ada Hegerberg Ballon d’Or («Gullballen») som bevis på at hun er verdens beste kvinnelige fotballspiller.
  • 12. desember innkaller det som i mange år var verdens beste langrennsløper og definitivt langrennssportens største profil, Petter Northug jr. til pressekonferanse hvorpå han meddeler at han legger opp.
  • 18. desember ble Sander Sagosen kåret til verdens beste håndballspiller.
  • 19. desember smalt den aller største bomben: Ole Gunnar Solskjær ble ny manager i selveste Manchester United.

I tillegg til alt dette har langrennsgutta hatt en solid sesongåpning med Emil Iversen, Johannes Høsflot Klæbo og Sjur Røthe i spissen. Therese Johaug er for alvor tilbake i verdenscupsirkuset etter å ha sonet sin dopingstraff. Og for et comeback: hun har stort sett vært overlegen hver gang hun har stilt til start.

Team Ingebrigtsen hviler heller ikke på laurbærene fra det medaljebringende friidretts-EM i Berlin i august. Mens Fillip vant terrengløp-EM for seniorer 9. desember, vant Jacob U20 terrengløp-EM for tredje året på rad samme dag.

Det norske alpint-teamet med Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Aleksander Aamodt Kilde og Henrik Kristoffersen fortsetter å dominere stort, senest med Aamodt Kildes triumf i utforen i Val Gardena 15. desember hvor han vant med nesten et sekunds margin.

Til og med fotballandslaget har begynt å vinne igjen og gikk i slutten av november seirende ut av sin relativt overkommelige gruppe i Nations League.

Norsk idrett er for alvor i vinden. Når det verste Solskjær-hysteriet har lagt seg, så kan vi kanskje håpe på en januarmåned med mulighet til å fordøye alle inntrykkene. Heia Norge!

 

Kilder

1. Kuper, S. og Szymanski, S. (2014). Soccernomics: Why England Loses, Why Spain, Germany, and Brazil Win, and Why the US, Japan, Australia and Even Iraq Are Destined to Become the Kings of the World’s Most Popular Sport. Nation Books.

2. Olsen, E. og Hauge, O. H. (2011). Spill effektiv fotball. Drillos fotballfilosofi. Oslo: Kagge forlag.

3. http://www.greatestsportingnation.com/

 

About author
Mads Skauge er doktorgradskandidat ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet (Bodø). E-post: mads.h.antonsen@nord.no
Submit your comment

Please enter your name

Your name is required

Please enter a valid email address

An email address is required

Please enter your message