Av og til hender det at jeg blir kontaktet av journalister som ønsker å intervjue meg om et tema jeg har forsket på og skrevet om. Det er selvfølgelig veldig smigrende når noen andre interesserer seg for forskningsprosjektene mine og ønsker å vie medieoppmerksomhet til et tema jeg selv er faglig interessert i. Likevel kan det være ganske utfordrende å la seg intervjue som ‘forsker’. Dette handler om at overgangen fra vitenskapelig til populærvitenskapelig tekst ikke alltid er like lett. Det kan være vanskelig å formulere gode svar på journalistenes spørsmål fordi man må omgjøre kompleksiteten i forskningsresultater til publiserbar tekst for avisartikler, noe som vanligvis krever mye forenkling. Noen ganger hender det også at journalister stiller spørsmål som er provoserende for oss som forskere, noe som var tilfellet i mitt siste møte med media og forskningsformidling.
Jeg ble nylig kontaktet av en journalist som gjorde research for å skrive en artikkel om Mixed Martial Arts (MMA) til en av Norges største nasjonale aviser. Journalisten hadde funnet frem til meg og min artikkel «Idrett, innovasjon og sosial inkludering – Fremveksten av Mixed Martial Arts i Norge» som ble publisert her på Scandinavian Sport Studies Forum i fjor (2018), samt artikkelen jeg nylig skrev sammen med Dr. Daniel Alsarve – «‘The Nordic Female Fighter’: Exploring women’s participation in mixed martial arts in Norway and Sweden» i International Review for the Sociology of Sport (2019). Journalisten hadde en rekke spørsmål om deltakelse i MMA i Norge og særlig ett av spørsmålene stakk seg ut som provoserende uvitende for meg. Dette spørsmålet fra journalisten var: «Kritikere trekker ofte paralleller mellom volden som skjer på gata og kampsport. Hva vet vi om en slik kobling? Er det forskjell på god og dårlig vold?»
Selv om jeg opplevde spørsmålet som provoserende, er nok koblingen mellom kampsport og vold en vanlig misforståelse. Kanskje spesielt blant folk som ikke er engasjert i kampsportmiljøer selv og som kun kjenner til kampsport i dens mest ekstreme form – som kommersielle, brutale idrettskonkurranser, slik profesjonell boksing har blitt beskrevet som «showmanship with blood». Koblingen mellom vold og kampsport er det likevel skrevet en del om. Noen studier hevder det oppfordrer til voldelig adferd. Det vil si, at kampsport rekrutterer ‘voldelige personer’ eller personer som står i fare for å bli voldelige ovenfor andre, og at kampsportdeltakelsen stimulerer denne typen adferd ytterligere. Andre studier hevder det motsatte, at kampsport bidrar til mindre vold, fordi personer som er disponert for utøve vold får ut frustrasjon og aggresjon i en kontrollert kontekst. Sannheten kan vel for så vidt være begge deler, men er nok også mer kompleks enn dette. En ting er derimot klinkende klart – kampsport er ikke vold.
Det er særlig et etisk prinsipp som tegner et tydelig skille mellom kampsport og vold: samtykke. Personer som blir utsatt for voldelige handlinger, på gata som journalisten selv beskrev det, eller i hjemmet av personer i nær familie, blir utsatt for et overgrep. De blir utsatt for en voldelig og smertefull handling de ikke har samtykket til, eller ønsket å bli utsatt for. Kampsportutøvere som deltar i sparring (kamptrening) eller som konkurrerer aktivt samtykker til å bli slått, sparket, kastet og fastholdt på bestemte måter, avhengig av hvilken kampsport de deltar i. Boksere som sparrer eller bokser kamper, har samtykket til å bli slått over beltestedet av et annet menneske av samme kjønn og (sånn høvelig) samme vekt. Om bokseren plutselig sparker motstanderen sin i en boksekamp kan man derimot snakke om vold, fordi utøveren har ikke samtykket til å bli utsatt for denne handlingen. På denne måten regulerer de ulike kampsportenes regelsett hvilke handlinger utøverne samtykker til å bli utsatt for, og hvilke de ikke samtykker til å bli utsatt for.
Å redusere kampsport til vold er å frata kampsportutøverne deres rett til å bestemme over egen kropp, noe som trekker paralleller til måten kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp nå utfordres av debatten om abort som nå pågår i norsk politikk.
