Ishockey er en av de siste mannsbastionene innen idretten (Tjønndal, 2016a). I likhet med andre hyper-maskuline idretter som boksing og bryting er mannsdominansen stor både blant utøvere, dommere, trenere og ledere. I 2014 var kvinneandelen blant medlemskapene i Norges Ishockeyforbund ca. 15% (Statistisk sentralbyrå, 2014). Mange vil si at det kanskje ikke er så rart at det er få jenter og kvinner som utøver maskuline idretter som boksing og ishockey. At slike idretter er utformet på en måte som i større grad appellerer til menn og gutter enn kvinner og jenter. Dette kan selvsagt være noe av grunnen til lav kvinneandel i idretter med svært maskuline tradisjoner. Likevel er jeg skeptisk til at slike argumenter alene kan forklare hvorfor det er så få jenter og kvinner i disse idrettene. Historisk har maskuline idretter som ishockey marginalisert og ekskludert jenter og kvinner over lang tid (Tjønndal, 2016b). Idretter som ishockey og boksing har også vært blant de tregeste med å inkludere og akseptere kvinners deltakelse.
Nylig har det vært flere saker i Aftenposten og kjønnsulikhet og diskriminering i norsk og internasjonal ishockey. Både i Norge og internasjonalt er det nemlig slik at jenter og kvinner ikke får lov til å takle. Gutter og menn får derimot lov til å takle fra de er 12 år gamle. Voksne kvinner får altså ikke lov til å utøve idretten på samme måte som 12-år gamle gutter får. Det er som hentet ut fra en idrettshistorisk fortelling fra 70-tallet. Det er surrealistisk å tenke at likestillingen ikke har kommet lengre i idretten.
Felles for ishockey og de andre hyper-maskuline idrettene er argumentasjonen som ofte går igjen når disse idrettene skal begrunne ulik behandling av sine kvinnelige og mannlige utøvere, slik som ishockeyens kjønnede regelsett. Det handler om biologi. Kvinnekroppen oppfattes som mindre robust og sterk. Ulike regler for kvinner og menn i idrett begrunnes med biologiske forskjeller. Det er altså fortsatt slik at kvinner ikke får lov til å være like aggressive og uredde som menn i idretten. Kvinner hindres i å vise den tøffhet og aggressivitet som dagens toppidrett krever.
I Aftenposten står jentene i Storhamar hockey frem og forteller hvordan de opplever forbudet mot taklinger for kvinner og jenter. I denne videoen forteller noen av ishockeyjentene om sitt syn på kjønnsulikheten i ishockeyens regelverk:
Det er tydelig at jentene i Storhamar er misfornøyd med regelverket i idretten sin. Snakk om å drepe unge jenters idrettsglede. Ishockeyjentene på Storhamar er neppe alene, men ikke alle tørr å sette i gang store debatter om hvordan idrett skal praktiseres. Spesielt ikke kvinner som er en del av idretter hvor menn dominerer og bestemmer hva deres kropper kan og ikke kan gjøre. Idretten, både nasjonalt og internasjonalt styres i stor grad av menn. Hvorfor godtar vi at menn som aldri har levd et minutt i en kvinnekropp skal bestemme hva kvinnekroppen kan og ikke kan gjøre?
Norges Ishockeyforbund svarer nokså tafatt på denne kritikken med å fremheve at ‘de fleste er fornøyde med reglene’. Presidenten for Ishockeyforbundet sier til Aftenposten at han tror ‘mange foreldre vil kvine seg for å sende døtrene til ishockey dersom taklinger blir tillatt’. Jeg lurer på hvor mange foreldre han har diskutert dette med i Norge. Jeg tror heller det er slik at de fleste foreldre forventer at døtrene deres skal ha like rettigheter og muligheter i idretten som guttene.
Ishockeyforbundet vil heller ikke gjøre noe for at disse reglene skal bli endret internasjonalt. De hviler heller på begrunnelsen ‘kvinner får ikke lov å takle i andre land’, derfor blir det dumt om det skal være andre regler i Norge. Ja, tenk om norsk ishockey hadde vært en pioner for likestilling i idretten sin. Det hadde vært dumt det.
Presidenten for ishockeyforbundet trekker også frem forebygging av skader som begrunnelse for at jentene og kvinnene ikke får takle. Denne argumentasjonen spiller på biologi. Kvinnekroppen tåler ikke taklinger. Mannskroppen gjør det. Er ikke taklinger like skadelige for menn som spiller ishockey?
Ishockeyspilleren Jonas på 13 år sier det best: «Jeg skjønner at jentene blir irriterte, for de burde ikke være noe forskjell på jenter og gutter. Mange tror kanskje at jenter tåler mindre enn gutter, men jeg tror ikke det er sånn».
Referanser:
Aftenposten (2017a). Jentene reagerer: – Det er urettferdig at vi ikke får lov til å takle, når gutta får lov. Hentet fra: http://www.aftenposten.no/100Sport/vintersport/Jentene-reagerer–Det-er-urettferdig-at-vi-ikke-far-takle_-nar-gutta-far-lov-232473b.html
Aftenposten (2017b). Er det virkelig sant? Det er i så fall det dummeste jeg har hørt på lenge. Hentet fra: http://www.aftenposten.no/100Sport/andreidretter/Er-det-virkelig-sant-Det-er-i-sa-fall-det-dummeste-jeg-har-hort-pa-lenge-232674b.html
Tjønndal, A. (2016a). NHL Heavyweights: Narratives of Violence and Masculinity in Ice Hockey. Physical Culture and Sport. Studies and Research, vol. 70, issue 1, 55-68.
Tjønndal, A. (2016b). Pugilistiske pionerer. Historien om norsk kvinneboksings utvikling i perioden 1980-2016. Idrott, historia och samhälle, SVIFs årstidsskrift 2016.
Statistisk sentralbyrå (2014). Norges idrettsforbund og Olympiske komite. Særforbund, antall aktivitetstall. Hentet 22.03.2017 fra: https://www.ssb.no/a/barnogunge/2015/tabeller/fritid/fritid3600.html
Bra skrivet. Inkonsekvent regelskillnad mellan män/pojkar och kvinnor/flickor. Samma skaderisk, så vitt jag vet. Har forskning visat något annat?
Jonny Hjelm
Takk for det Jonny! Har ikke sett noe idrettsmedisinsk forskning som skulle tilsi at risikoen for kvinner er større enn for menn. Om det var større risiko for kvinner skulle man jo tenke at det var logisk at all idrett som innebærer hard fysisk kontakt skulle hatt egne ’kvinneregler’ (?)