Netthets, både av kvinner og menn, er et velkjent problem i denne «sosiale mediers tidsalder». Likevel er det mye som tyder på at dette er et større problem blant kvinner som våger seg frem og krever plass i offentligheten enn blant menn. Dette fenomenet begynner man nå også å finne igjen titt og ofte i idretten, både på et aktør- og strukturnivå. Det er mange eksempler på at kvinneidrett som helhet utsettes for netthets. Eksempelvis blir kvinnefotball hengt ut og harselert med på diskusjonsforumene hos nasjonale norske aviser (Hjelseth & Hovden, 2014) og på sosiale media som Twitter.
Hvis man tar seg tid til å følge med en periode ser det ut til å flomme over at sexistiske og kvinnefiendtlige ytringer blant supportere, trenere og utøvere på sosiale media og på nett. Dette er selvfølgelig ikke bare begrenset til fotball, men rammer kvinner i et bredt spekter av ulike idretter. Kjente norske idrettskvinner som Therese Johaug, Anja Hammerseng og Isabelle Pedersen har blant annet delt sine opplevelser med netthets med norske aviser. Nylig ble den norske hekkeløperen Isabelle Pedersen konfrontert av en av sine følgere på Instagram hvor det ble satt spørsmålstegn ved at en person med «så uatletisk kropp som henne» kunne løpe så raskt. Avisoppslagene skildrer bare hendelsene tilknyttet det fåtallet av utøverne som velger å stå frem med sine opplevelser offentlig. Mørketallene her er nok store, og denne formen for kvinnefiendtlighet rammer nok idrettsjenter i alle aldre og på alle nivåer.
Dette trasige fenomenet er naturlig nok ikke et utelukkende norsk, eller skandinavisk problem. Senest under årets Wimbledon-turnering ble stjernespilleren Serena Williams utsatt for kommentarer av denne typen på sosiale medier, hvor en mannlig tilskuer kommenterte at hennes suksess på tennisbanen i all hovedsak skyldtes at hennes mannlige og maskuline kropp. Et tydeligere tegn på Bourdieus (2000) beskrivelser av samfunnets maskuline dominans er vel vanskelig å oppdrive på stående fot. Det slår meg at ikke bare dette, men særdeles mange av disse utspillene på nett og i sosiale medier fremstår som nye og moderne uttrykksformer for det Bourdieu (2000) betegner som maskulin dominans, eller hva Eric Anderson legger i sitt begrep «ortodoks maskulinitet» (Anderson, 2009; 2005). Ortodoks maskulinitet i det at den dominerende formen for maskulinitet i idretten fortsatt ser ut til å bekrefte sin mannlighet gjennom en devaluering av kvinner, kvinnelighet, homofile og alt som kan betegnes som feminint. Kvinnelige idrettsutøvere bryter jo nettopp tradisjonelle normer for femininitet gjennom sin rå styrke og sine enorme fysiske prestasjoner.
Når så mange personer velger å bruke sosiale medier til å komme med nedsettende kommentarer, og i de verste tilfellene, rene trusler, så er dette et tegn på at man ønsker å opprettholde den ortodokse maskuliniteten med sin tilhørende maskuline dominans, som enerådende i idretten (og kanskje i samfunnet generelt?).
Mange vil bagatellisere dette moderne fenomenet og hevde at man som kvinner i idrett og offentlighet bare må akseptere at det er «slik det er» – men det er nok mye mer skadelig enn mange både vil innse og innrømme. Langtidseffektene av denne formen for netthets vil for mange være svært skadelig på individnivå. På et samfunnsmessig nivå har vi alle ansvar for å bekjempe diskriminering på bakgrunn av personlige egenskaper som kjønn, etnisitet og livssyn.
Derfor vil jeg avslutte med dette: Hurra for alle de tøffe damene! Både i og utenfor idretten, som makter å ta et oppgjør med denne stygge kulturen som har oppstått på nett og sosiale medier. Takk for at det er noen som orker å ta til ordet og sette grenser for hva som er greit og ikke greit å slenge rundt seg på nett.
Referanser
Anderson, E. (2005). Ortodox and Inclusive Masculinity: Competing Masculinities among Heterosexual Men in a Feminized Terrain. Sociological Perspectives, 48/3, 337-355.
Anderson, E (2009): Inclusive Masculinity. The Changing Nature of Masculinities. New York: Routledge.
Bourdieu, P. (2000). Den maskuline dominans. Pax Forlag: Oslo.
Hjelseth, A. og Hovden, J. (2014). Negotiating the status of women’s football in Norway. An analysis of online supporter discourses. European Journal for Sport and Society 11(3), 253–277.
Bra formulerat i ett angeläget ämne. Tyvärr är nog hata-idrottande-kvinnor fenomenet ännu vanligare, och allvarligare, i många länder utanför Norden. Presentationer om damfotbollsspelares villkor i Brasilien, vid ISSA:s konferens i Paris i juni, visade på hat och förföljelse, t o m dödligt våld.
Takk for det! Ja – det er vel nærliggende å tro at dette er enda mer utbredt i land utenfor skandinavia – med andre kvinnesyn og langt mindre fokus på likestilling enn hva vi har her i Norge og Sverige. Likevel er det deprimerende å lese alle disse kommentarene som legges ut på nett!