I en rekke idretter holder mediene seg med ekspertkommentatorer som bistår hovedkommentatoren med faglige innspill. Rollefordelingen er da ofte slik at mens hovedkommentatorens rolle er å skape entusiasme og underholdning, er ekspertens funksjon å forklare hva som skjer og hvorfor. Dette fungerer ofte fint i alt fra friidrett til sykkel og ballidretter. Jeg husker ennå VM i friidrett fra Göteborg i 1995, hvor en svensk ekspertkommentator klarte å få diskos for kvinner, som aldri har tilhørt mine favorittøvelser innen friidretten, til å bli riktig så interessant. I de idrettene som er mest populære, spesielt fotball, og for Norge og Sveriges del langrenn, har man i tillegg et studio som lader opp til og etterpå oppsummerer selve konkurransen. Der befinner som regel andre eksperter seg.
Disse ekspertene er ofte, men ikke alltid, tidligere topputøvere eller trenere. Ofte veksler enkeltpersoner også mellom disse rollene. Både i langrenn og fotball har ekspertkommentatorer blitt rekruttert til trener- eller lederjobber i idretten, og vice versa. Thomas Alsgaard er for eksempel en fremragende langrennsekspert i NRK, han har tidligere vært svensk landslagstrener. Åge Skinstad har hatt en lignende rolle i NRK og er nå sportssjef i Norges Skiforbund. I fotball har både nåværende toppfotballsjef og tidligere landslagstrener Nils Johan Semb og nåværende landslagstrener Egil ”Drillo” Olsen også hatt roller som ekspertkommentatorer.
Ikke noe av dette er noe problem. Man kan derimot stille spørsmål ved om ikke utvalget av eksperter er for snevert, i hvert fall i noen idretter. Det står ikke til å nekte at i hvert fall i idretter som håndball og fotball er dommere og dommeravgjørelser blant de hyppigst diskuterte spørsmålene når kamper skal oppsummeres. Til tross for dette glimrer de som er eksperter på reglene, dvs. dommere eller eks-dommere, nesten konsekvent med sitt fravær i ethvert TV-studio. Hvorfor er det slik, når det regelverket som dommere er satt til å håndheve, så ofte blir utgangspunktet for diskusjonene som dras i gang? Det er jo ganske lett å se at en som kunne reglene mer eller mindre til bunns ville vært i stand til å oppklare en god del misforståelser, eller til i det minste å klargjøre premissene for diskusjonen. I fotball er for eksempel handsregelen en evig kilde til misforståelser, også hos eksperter. (”det var hands, for spilleren dro fordel av at ballen berørte hånda”, hender det man hører eksperter feilaktig påstå). Det samme gjelder når forseelser kan eller bør gi direkte rødt kort (”han er bakerste mann, da er det rødt kort”, er det visst mange som fortsatt tror).
Jeg tilhører dem som mener at en opphetet diskusjon om dommeravgjørelser, både foran TV-skjermen på puben, på stadion og innen rimelighetens grenser også blant spillere og trenere på banen, bidrar til å gi fotball en nerve og en intensitet som mange idretter bør misunne den. At dommeravgjørelser ofte er det viktigste samtaleemnet etter en dramatisk kamp, styrker antakelig fotballens popularitet. Eksperter og kommentatorer er selvsagt også i sin fulle rett til å påpeke det de mener er feil avgjørelser (eller for den del gode avgjørelser), selv om mange TV-kanaler i dag legger overdrevent stor vekt på slike spørsmål. Men det hadde vært en fordel om noen kunne korrigert åpenbare misforståelser eller feiltolkninger av reglene. Kanskje publikum ville lære litt mer også.
I håndball gjelder noe av det samme. Det klages ofte på dømmingen, selv om det her oftere er ”inkonsekvens” som virker å være den viktigste innsigelsen enn rene feil. Håndball er et så hurtig spill at det nødvendigvis må være ganske vanskelig å bedømme om for eksempel en angrepsspiller bør bli avblåst for brøyt når han eller hun braser inn i en forsvarsspiller, eller om han tvert i mot bør få en fordel i form av for eksempel et frikast.
Både i fotball og håndball (og jeg kunne lagt til en idrett som ishockey) er det ikke slik at så snart en som er ekspert på reglene har bidratt med siden tolkning, ville dette overflødiggjort enhver diskusjon. Ofte er det jo ikke regelforståelsen som gjør at folk er uenige, men tolkningen av det som har hendt. Ofte blir man jo ikke noe særlig mer sikker på om et straffespark var riktig idømt om man har sett aldri så mange repetisjoner, fra flere vinkler. Regeleksperter vil derfor ikke ødelegge diskusjonen, men de vil kunne bidra med korrekte premisser for diskusjonen, og det må vel være en fordel? I tillegg vil de kunne gi konstruktive bidrag til forståelsen av hvorfor reglene er som de er, og hvilke endringer som kunne vært hensiktsmessige.
La oss derfor få (eks-)dommere som faste studiogjester i slike sendinger. Det kunne være lærerikt, underholdende, og man hadde sluppet en del tilfeller av den skråsikkerhet som ofte bunner i ignorans.
