‘Innovasjon’ er et populært begrep for tiden. Er du oppmerksom på det vil du kunne legge merke til at svært mange ting du omgir deg med i hverdagen omfatter innovasjon på en eller annen måte. Tannbørsten min har en ‘ny og innovativ’ utforming som visstnok skal forbedre munnhelsen min betraktelig. Sammensetningen av ingrediensene i ansiktskremen min innebærer innovasjon. Skal du kjøpe ny bil kan du være sikker på at er fullstappet med innovasjoner av ulike slag. Med andre ord: begynner du å lete, så dukker ordet «innovasjon» opp i stort og smått.
De siste tiårene har innovasjonsforskning også fått en betraktelig vekst og spredt seg til flere akademiske felt. Innovasjonsbegrepet og litteraturen stammer opprinnelig fra den østeriske økonomen Joseph Schumpeter (1942). Schumpeter (1983) beskrev blant annet innovasjon som utviklingen av nye produkter, nye metoder for produksjon/salg og utviklingen av nye marked for allerede eksisterende produkter. Siden Schumpeters tid har innovasjonsbegrepet blitt omdefinert og tilpasset til en rekke ulike empiriske felt. I dag snakker man blant annet om innovasjon i privat og offentlig sektor, innovasjonsprosesser, produktinnovasjon, teknologisk innovasjon, samarbeidsdrevet innovasjon, sosial innovasjon, bricolage, radikal innovasjon, inkrementell innovasjon og organisatorisk innovasjon. I sin studie av innovasjonsbegrepet konkluderte Baregheh, Rowley & Sambrook (2009) med at det finnes over 60 akademiske definisjoner av innovasjonsbegrepet. Innen idrettsfeltet har derimot innovasjonsbegrepet fått lite oppmerksomhet (Trabal, 2008). Med unntak av enkelte studier av entreprenører og sosialt entreprenørskap (f.eks. Ratten, 2010; 2011; 2015; Peterson & Schenker, 2015) er det få som har satt fokus på hva innovasjon og innovasjonslitteraturen kan tilføre idrettsfeltet. Flere spørsmål er relevante å stille i denne sammenheng: i hvilken grad og på hvilken måte er idretten innovativ? Hva er en idrettsinnovasjon? Er innovasjonsperspektivet nyttig for forskning på idretten? Og i så fall, på hvilken måte?
Idrett (og kanskje spesielt toppidrett) handler ofte om å sprenge grenser, nå nye høyder og sette nye rekorder. I jakten på de store prestasjonene strekker utøvere seg langt for å oppnå et forsprang på sine konkurrenter. Med bakgrunn i idrettens fokus på optimalisering av menneskers prestasjoner kan man si at idretten er en arena med et særskilt fokus på innovasjon. Jakten på de store idrettsprestasjonene kan i seg selv være en driver for innovasjon.
Innovasjon er på ingen måte et nytt fenomen innen idrettsbevegelsen. Moderne idrett slik vi kjenner den i dag er formet av innovasjon. Idrettsinnovasjoner omfatter mye. Det kan være endringer i regler og rammeverket rundt hvordan en idrett utøves – eksempelvis innføringen av «Queensberry» reglene i boksing i 1867 som fastsatte vektklasser og standardiserte varighet og antall runder i boksekamper. Innovasjon i idretten kan også være konkrete produktinnovasjoner, som for eksempel utviklingen av nye, mer aerodynamiske hoppdresser eller løpesko med innebygd teknologi som kan måle teknikk, tempo og distanse. Innovasjon innebærer også utvikling av helt nye idrettsgrener. Noen nyere eksempler på dette er rollerderby og skyrunning. Innovasjoner innen idrettsmedisin har ført til bedre og mer effektiv behandling av idrettsskader.
Idrettshistorie kan gi mange gode eksempler på hvordan innovasjon har revolusjonert idretten. Høydehopp endret seg radikalt ved utviklingen av «The Fosbury Flop». På samme måte endret Jan Boklöv skihopp totalt når han introduserte verden for sin sveveteknikk; V-stil. Innovasjon i idrett har gitt oss bedre prestasjoner, bedre sportsutstyr og mer nøyaktige verktøy å måle prestasjoner med. Det har også gjort det mulig for flere å delta i idretten. Det er i stor grad sosiale innovasjoner som har bidratt til at kvinner og barn i Norge fikk sitt inntog i breddeidretten gjennom 1980-tallets norske idrettsbevegelse. Flere og flere grupper i befolkningen med ulike funksjonsnedsettelser kan delta aktivt i idrett takket være innovasjoner i proteser, utstyr og utvikling av nye idrettsgrener. Introduksjonen av Paralympics i 1960 kan i stor grad forstås som en sosial innovasjon som har gitt flere mennesker muligheten til å leve ut idrettsdrømmen. Likevel er ikke alltid innovasjon positivt. Idretten er full av eksempler på uproduktive innovasjoner. Toppidrettens mange dopingskandaler er kanskje det beste eksemplet på hvordan innovasjon ikke alltid bidrar til positiv utvikling av idretten.
Positiv eller negativ, innovasjon i seg selv er ikke nytt for idrett. Det at vi kaller disse nyvinningene og endringsprosessene for innovasjon og benytter innovasjonsbegrepet til å forstå diskontinuitet i idretten er derimot nytt. Gir innovasjonsbegrepet og forskningen idrettsforskningen noe substansielt nytt? Eller handler det bare om å sette nye ord og begreper på kjente fenomener? Kan innovasjonsbegrepet bidra med noe i skandinavisk idrettsforskning eller er det bare ‘same shit, new wrapping’? Forskning på innovasjon har økt betraktelig de siste årene. Om innovasjon er et moteord eller om det er en varende trend, og hva dette perspektivet fører med seg for idrettsvitenskapen gjenstår å se.
Referanser
Baregheh A, Rowley J and Sambrook S (2009). Towards a multidisciplinary definition of innovation. Management Decision, vol. 47, issue 8: 1323-1339.
Peterson, T. & Schenker, K. (2015). Kiosk: om idrott och socialt entreprenörskap. Bokbox forlag.
Ratten, V. (2011). Sport-based entrepreneurship: towards a new theory of entrepreneurship and sport management. International Entrepreneurship Management Journal, 7: 57-69
Ratten, V. (2010). The Future of Sport Management: A social responsibility, philanthropy and entrepreneurship perspective. Journal of Management and Organization: 16: 488-494
Ratten, V. (2015). Athletes as entrepreneurs: the role of social capital and leadership ability. International Journal of Entrepreneurship and Small Businesses, vol 45, issue 4: 442-454.
Schumpeter JA (1942). Capitalism, Socialism and Democracy. New York: Haper and Row.
Schumpeter JA (1983). The Theory of Economic Development. An Inquiry into profits, Capital, Credit, Interest and the Business Cycle. New Brunswick: Transaction.
Trabal P (2008). Resistance to technological innovation in Elite sport. International Review for the Sociology of Sport, vol. 43, issue 3: 313-330.
