Tag: Norges idrettshøgskole

Varje år rapporterar media om räddningsinsatser och olyckor i norsk natur som involverar skolbarn. I avhandlingen vill Lena Dahl förtydliga hur många olyckor som inträffar, vad som kännetecknar olyckorna och varför de inträffar. Dessutom undersöker hon genom fokusgruppsintervjuer vad friluftslivslärare tycker om säkerhet och kompetens i förhållande till olyckor. På detta sätt bidrar avhandlingen till att skolor och lärare kan arbeta mer målmedvetet med olycksförebyggande.

Mange idrettsskadar – og faren for å få dei – blir oversett av trenarar. For å kutte skadar og fråfall, må treninga tilpassast meir etter vekst og modning enn det ein gjer i dag. Det er hovudkonklusjonen i doktoravhandlinga som Eirik Halvorsen Wik skal forsvare. I arbeidet sitt har han følgt tenåringsutøvarar på elitenivå ved Aspire Academy i Qatar sin hovudstad Doha over dei siste fire åra. Aspire Academy er eit «nasjonalt toppidrettsgymnas» for gutar der friidrett og fotball er dei største idrettane.

NIH har en ledig stipendiatstilling hvor formålet er å øke kunnskapen om elevers læring i den nye mediehverdagen, samt utvikle forskningsbasert didaktikk og konkrete forslag til hvordan digitalisering kan anvendes som verktøy i læringsprosesser innenfor kroppsøving og idrettsfag. I dialog med fagmiljø og veiledere skal stipendiaten kartlegge internasjonal forskning på temaet «kroppsøving og digitalisering» samt gjennomføre empiriske studier for å utvikle temaet i en norsk skolekontekst.

Det er mogleg å førebygge skulderskadar hos handballspelarar, men kva gjer vi når spelarar ikkje vil bruke skadeførebyggande program fordi dei synest det tar for lang tid? Den høge førekomsten av skulderskadar blant handballspelarar, der kvar fjerde spelar til ein kvar tid har skulderplagar, var utgangspunktet for doktorgradsarbeidet til Hilde Fredriksen, til dagleg tilknytt Olympiatoppen og Senter for idrettsskadeforsking på NIH.

Kroppsøvingskonferansen gjennomføres 3. og 4. juni 2021. Konferansen gjennomføres digitalt p.g.a. koronasituasjonen. Hensikten med konferansen er å samles rundt ny forskning, utveksle erfaringer og etablere nye nettverk. Målgruppe for konferansen er lærere som underviser i kroppsøving og idrettsfag og ansatte og studenter ved høgskoler og universitet. Du er velkommen til å sende inn ditt abstrakt på norsk, svensk eller dansk.

– Mer aktivitet i skolen? Ja, visst! Men alt fra lærere til politikere tenker altfor snevert om hvordan man kan få elevene mer i bevegelse. Elevene går dermed glipp av noen flotte muligheter for å lære veldig mye bedre. Det sier Kasper Madsen, som har undersøkt hvordan man kan bruke bevegelse til å lære bedre. Mye bedre. Han mener man bør bruke aktiviteter i undervisningen på helt andre måter enn bare for å få opp pulsen.

Da Oslomarka gjekk frå villmark til park, føregjekk prosessen på fleire parallelle plan. I avhandlinga si tar Mytting opp framveksten og tilblivinga av Oslomarka som friluftsområde. Ifølgje Mytting er det først og fremst i mellomkrigstida at Marka blir til som en tydelig definerbar størrelse, som «ein eigen entitet i verda». Mytting framstiller Marka som eit frambrakt rom, eller ein fortidig romleg konstellasjon, samstundes som han ettergår dei prosessane som skapte nettopp dette rommet.

Når hormonelle endringar døgnet rundt får både storleiken på hjertet og blodvolumet til å auke så mykje, kor mykje betyr da nokre timar med kondisjonstrening? Landgraff konkluderer med at til dømes intervalltrening er mykje mindre viktig for uthaldet hos unge enn hos eldre. Årsaken er at sjølve voksteren tek seg av å auke oksygenopptaket, og dette er lite påverka av kva ein trener. Og det får konsekvensar for kva trenarar og også foreldre bør leggje vekt på.

Stian Bahr Sandmo har evaluert målemetodar ein kan bruke for å undersøke effektane av nikking. Mellom anna har dei utstyrt spelarar med øyrepluggar; desse målte akselerasjonskreftene som hovudet til spelarane blei utsette for når dei nikka. Dei har også kartlagt omfanget av nikking i barne- og ungdomsfotball. Her kom det fram at unge under 12-13 år nikkar svært lite.

Med data fra «Active Smarter Kids»-studien har Paul Remy Jones studert komplekse biokjemiske sammenhenger mellom såkalte lipoproteiner og fysisk aktivitet, fedme, stillesittende tid og kondisjon. Han har studert hvordan lipoproteiner i blodet fyller ulike roller i transporten av fett og kolesterol; dette er viktig blant annet for dannelsen av avleiringer eller åreforkalkninger.