Roligt och kunnigt om amerikanska arenasporter

Å være samfunnsforsker med en interesse for den klassiske måten å gjøre sosiologi på (gjerne den typen der man fortolker et fenomen som uttrykk for større og bredere samfunnsmessige utviklingslinjer) og i sport som et sosialt fenomen, kan være en litt frustrerende kombinasjon. Vi har selvfølgelig Elias & Dunnings arbeider om sporten som del av de store sivilisasjonsprosessene[1], vi har Guttmanns Weber-inspirerte analyser av idrettens rasjonaliseringsprosesser,[2] og vi har hatt en rekke mer eller mindre marxistiske analyser av idretten og kapitalismen.[3] I Norge har vi dessuten helt fornylig også Jan Ove Tangens systemteoretiske tilnærming til idretten – ledet av spørsmålet: Hvordan er idrett mulig?.[4]

Til tross for dette, har jeg hatt en sterk følelse av at det har vært åpent for noe mer på dette området, noe litt storslått, noe mer oppdatert som litt bedre tar høyde for sentrale kjennetegn ved det senmoderne samfunns utvikling. Derfor er det for meg svært velkomment når Michael Mandelbaum (amerikansk professor i internasjonal politikk) våger seg på en fortolkning av “…the origins, the development, and the social function of  [American team] sports …” (s. xv) i akkurat denne litt pretensiøse “grand theory sjangeren”. Det viser seg også at boken er morsom å lese, den er tankevekkende, den er informativ, og den innfrir forhåpningene man kan ha til akkurat denne typen idretts-samfunnsfag.

Det mest interessante fra en mer teoretisk synsvinkel er kapittel 1 som er et bakgrunnskapittel for de senere analysene og som kort og godt presenterer et begrepsapparat som gjør det mulig å forstå og studere fascinasjonen for sport. Denne teoridelen innledes med det som for mange i dag vil framstå som en noe tradisjonell beskrivelse av moderniserings- og individualiseringsprosesser som her betyr noe slikt som at vi lever i en urolig, usikker men også kjedelig verden. For Mandelbaum er det da slik at sporten fascinerer ved at den fungerer som et svar på de eksistensielle kravene som på sett og vis følger av en slik individualisering. På denne måten fyller idretten tre sosiale – nesten kvasi-religiøse – funksjoner: den distraherer og involverer, den skaper sammenheng og mening til en moderne fragmentert verden, og den framviser gode og forbilledlige eksempler (hardt arbeid, heltedåder). Når så idretter fra forskjellige historiske epoker framviser divergerende eksistensielle utfordringer, er det også rimelig at disse idrettene på ulike måter gir adekvate og attraktive svar i de forskjellige periodene. Denne delen av boken er på sett og vis både den mest fascinerende delen av boka – fordi den trekker de store linjene – og den mest problematiske – den gir mye, men gaper samtidig så høyt at den på sett og vis er nødt til å gå glipp av og ignorere enkelte nyanser, og man blir sittende igjen men en følelse av at dette er for godt (for greit og enkelt) til å være absolutt helt sant.

Til tross for en slik generell innvending er dette absolutt en leseverdig bok. For det første så er det en god og artig bok å lese: jeg likte å lese boken, og det kan man vel ikke med hånden på hjerte si i forhold til alle fagbøker. Er man en gang opptatt av samfunnsfag og idrett blir man lett revet med i denne elegante framstillingen av hvorfor man fascineres av idretten (metarefleksjon: man rives med, den gir mening, den er et forbilledlig eksempel). For det andre så er de fortolkningene av hvordan ulike idretter vokser fram i og finner sin plass i ulike samfunnsformasjoner interessant: hvordan baseball hører til i ett spesielt samfunn (jordbrukssamfunn) med sin produksjonsform, tidsforståelse og en generasjon med sine spesifikke erfaringer. På tilsvarende vis knyttes fotball (amerikansk) og basketball til henholdsvis industrisamfunnet og det postindustrielle samfunn. For det tredje så bidrar boken med konkret kunnskap (særlig for europeere som ikke er helt familiære verken med amerikanske idretter eller deres helter), og jeg føler meg rett og slett litt mer kompetent både når det gjelder amerikansk sport spesielt og amerikansk kultur mer generelt. Etter å ha lest denne boken skjønner jeg litt mer av idretten og jeg har noen litt mer utfyllende forestillinger om enkelte navn man uunngåelig har hørt før.  For det fjerde er det, igjen kanskje særlig som europeer, interessant å lese Mandelbaums sammenlikning av amerikansk og europeisk fotball. Her får vi både vist hvordan ”våre idretter” reflekterer – og kanskje påvirker – trekk ved våre samfunn. Det gir (igjen) også et innblikk i amerikansk kultur. Ikke det at vi helt skjønner hvorfor de foretrekker Bush framfor Kerry, men vi blir minnet om en del trekk ved det amerikanske samfunn – religiøsitet, voldelig cowboy kultur –  som også har noe med idrett å gjøre. Noe av dette kan leses som en advarsel mot at idretten skal ha en for sentral plass i en kultur, eller på en annen måte, at det er viktig hva slags idrett som faktisk utvikles i et samfunn.

Samtidig kan man finne flere vektige innvendinger mot en bok som dette. For eksempel er ikke dette om sportsdeltakelse, men om tilskuere; det handler om vi/de som ser på sport og fascineres av sporten den veien, og det kunne vært gjort plass til en mer utførlig diskusjon av forskjellene/likhetene mellom disse to rollene (tilskuer/deltaker). Et annet spørsmål som reises uten å besvares skikkelig er hvorfor det er akkurat idretten som fyller de funksjonene den gjør, og hva som eventuelt er forholdet mellom idretten og andre mulige kandidater til å fylle disse sosiale funksjonene: kunst, teater, musikk eller det gamle svaret: religion. Og selv om Mandelbaum nok er helt klar over problemene med denne typen ”grand theory” tilnærminger, så er det like fullt på sin plass å påpeke at det kunne vært en tydeligere link mellom teori og empiri; mellom de store linjene som tegnes og eksemplene som trekkes fram. Alt i alt er dette likefullt en morsom, interessant, innsiktsfull og lærerik bok som anbefales alle som er interesserte i idrett som et sosialt fenomen: hvordan idretten reflekterer det samfunnet den er en del av og i tur virker inn på dette samfunnet.