Moderne idrett kan forst\u00e5s som en institusjon som reflekterer det samfunnet den vokste fram i. I den idrettssosiologiske klassikeren From Ritual to Record, <\/i>tolker Allen Guttmann idretten i Webersk lys: Mens idrettskonkurranser i en eller annen form antakelig alltid har fascinert mennesker, er det f\u00f8rst i det moderne samfunn at idretten f\u00e5r en organisering bygget p\u00e5 rasjonalitet, byr\u00e5kratisering, sjanselikhet, f\u00f8ring av statistikk og arkiver, etc.<\/p>\n
Dette f\u00f8rer videre til at idretter hvor man gjennom objektive m\u00e5linger kan avgj\u00f8re hva som er den beste prestasjonen, f\u00e5r spesielt stor framgang og status. Lagidretter hvor vinneren er den som oppn\u00e5r flest scoringer er ett eksempel, s\u00e5kalte cgs-idretter (centimetre, gram, sekunder), hvor prestasjonsm\u00e5lingen ogs\u00e5 kan gj\u00f8res objektiv og utvilsom, et annet. Generelt er kvantifisering og kalkulerbarhet sentrale elementer i fascinasjonen for slike idretter. I sk\u00f8ytesportens storhetstid i Norge var for eksempel Adeskalenderen, basert p\u00e5 den for utenforst\u00e5ende kompliserte utregningen av sammenlagtpoengsummer, lenge en ut\u00f8mmelig kilde til sammenligninger og diskusjoner.<\/p>\n
Men ikke all idrett passer helt og holdent inn i en slik beskrivelse. Det finnes for eksempel fortsatt estetiske idretter som nyter stor popularitet, for eksempel kunstl\u00f8p og turn. Her er ikke prestasjonene umiddelbart og direkte m\u00e5lbare. I stedet har kvalifiserte dommere ansvaret for \u00e5 bed\u00f8mme prestasjonen. Disse tallfestes imidlertid ogs\u00e5, slik at resultatlister kan publiseres p\u00e5 samme kvantitative m\u00e5te som i cgs-idrettene. Det finnes ogs\u00e5 idretter hvor rangeringen skjer p\u00e5 grunnlag av en kombinasjon av objektive m\u00e5l og estetikk, som for eksempel skihopp.<\/p>\n
I den grad man aksepterer tesen om at moderniteten inneb\u00e6rer en stadig sterkere tendens til kvantifisering, rangering og m\u00e5ling, er utviklingen til fordel for de objektivt m\u00e5lbare idrettene naturlig, og en naturlig hypotese vil v\u00e6re at utviklingen vil fortsette. Men denne utviklingen modifiseres og nyanseres fra to hold: For det f\u00f8rste f\u00f8rer av og til v\u00e5r tids krav til idrett til at m\u00e5ling og kvantifisering underordnes underholdningsbehov. For det andre representerer enkelte av livsstilsidrettene en potensiell opposisjon mot kvantifisering, systematikk og rasjonalisering av toppidretten.<\/p>\n
Utviklingen av moderne idrett er av Matti Goks\u00f8yr betegnet som sportifisering<\/i>. Begrepet har flere dimensjoner. P\u00e5 den ene siden inneb\u00e6rer prosessen at idrettens ytre rasjonalitet viker plassen for den indre: Mens idrettens opprinnelige funksjon var at den tjente form\u00e5l utenfor idretten selv (for eksempel \u00e5 l\u00e6re ungdom disiplin, eller \u00e5 utvikle gode soldater, eller \u00e5 styrke folkehelsen), er den moderne idrettens fundamentale begrunnelse \u00e5 finne i idretten selv: Gleden ved \u00e5 konkurrere, \u00f8nsket om \u00e5 vinne, eller jakten p\u00e5 den optimale prestasjon. P\u00e5 den andre siden f\u00f8rer dette til profesjonalisering og rasjonalisering: Vitenskapen brukes for \u00e5 optimalisere prestasjonene, ut\u00f8verne legger ned en enorm mengde trening for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l, etc.<\/p>\n
Den siste dimensjonen blir stadig mer tydelig i bortimot alle deler av toppidretten. I norsk toppidrett har man i tjue \u00e5r operert med begrepet 24-timersut\u00f8ver, som inneb\u00e6rer at hele d\u00f8gnet, inkludert rekreasjon og hvile (som toppidrettsut\u00f8vere trenger mye av) fundamentalt sett er begrunnet i \u00f8nsket om \u00e5 prestere best mulig. Men ser vi p\u00e5 den f\u00f8rste dimensjonen, er utviklingen i kommersiell idrett mer tvetydig. Idretten er igjen i ferd med \u00e5 f\u00e5 en ytre begrunnelse: Den er en vare p\u00e5 et marked hvor en rekke akt\u00f8rer har som m\u00e5l \u00e5 tjene penger, enten direkte eller indirekte (selv om idrettsut\u00f8verne selv sannsynligvis i stor grad er indrestyrte). Utviklingen i flere idretter g\u00e5r ogs\u00e5 i retning av at dueller og drama blir overordnet cgs-logikken (for eksmpel fellesstart i langrenn og til og med p\u00e5 sk\u00f8yter, som det kan argumenteres for at \u00e5pner for flere tilfeldigheter). Vekten som legges p\u00e5 stadige forbedringer (for eksempel i form av verdensrekorder) trer mer i bakgrunnen, og den kommersielt mer interessante duellen kommer i sentrum for oppmerksomheten.<\/p>\n
For det andre er livsstilsidrettene i hvert fall delvis basert p\u00e5 aktiv opposisjon mot deler av b\u00e5de den sportifiserte og kommersielle logikken. Snowboard kom p\u00e5 OL-programmet i 1998, men denne idretten har beholdt et alternativt preg, og er like mye en estetisk som en direkte m\u00e5lbar disiplin. Slik vil den ogs\u00e5 ha det. I hvert fall i deler av dette milj\u00f8et ligger puritanske forestillinger om 24-timersut\u00f8veren fjernt. Rett nok er de dedikerte <\/i>til aktiviteten, som det heter, men det hviler ingen traurig protestantisk \u00e5nd over kulturen. Og det er en idrett som i stor grad appellerer til ungdommen, i en slik grad at den organiserte idretten har strukket seg ganske langt for \u00e5 inkludere den. Dette er en indikasjon p\u00e5 at andre verdier enn det tydelig m\u00e5lbare kan st\u00e5 foran en idrettslig renessanse.<\/p>\n
Alt i alt kan det argumenteres for at slike fenomener peker i retning av en form for de-sportifisering. Det er langt fra noen entydig tendens, men sm\u00e5 indikasjoner p\u00e5 at den gjennomrasjonaliserte og presist m\u00e5lbare idretten heller ikke i framtiden vil r\u00e5 grunnen alene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Moderne idrett kan forst\u00e5s som en institusjon som reflekterer det samfunnet den vokste fram i. I den idrettssosiologiske klassikeren From Ritual to Record, tolker Allen Guttmann idretten i Webersk lys: Mens idrettskonkurranser i en eller annen form antakelig alltid har fascinert mennesker, er det f\u00f8rst i det moderne samfunn at idretten f\u00e5r en organisering bygget […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-949","post","type-post","status-publish","format-standard","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t