For \u00e5ttende gang starter Tour de Ski i romjulen. Noen ubetinget suksess har nyvinningen ikke v\u00e6rt, men den spektakul\u00e6re avslutningen i en alpinbakke, og dynamikken som skapes av ulike konkurranseformer fra dag til dag, gj\u00f8r at konkurransen potensielt kan bli den mest prestisjetunge i langrennssporten, slik en seier i Tour de France overskygger et VM-gull. Det er ogs\u00e5 egnet til \u00e5 fascinere at det fortsatt ikke har lyktes en eneste norsk ut\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 f\u00f8rst over m\u00e5lstreken.<\/p>\n
Langrenn var i mange ti\u00e5r en idrett totalt dominert av Norge, Sverige og Finland, et hegemoni som etter hvert ble utfordret av Sovjetunionen og delvis andre \u00f8steuropeiske nasjoner. F\u00f8rst utover i 80-\u00e5rene begynte italienere og tyskere \u00e5 hevde seg for alvor, symbolisert ved Italias seier i herrestafetten under OL p\u00e5 Lillehammer i 1994. Som publikumsidrett har langrenn likevel v\u00e6rt lite attraktiv i forhold til hopp og alpint i Mellom-Europa, og de siste 15-20 \u00e5rene har ogs\u00e5 skiskyting seilt klart forbi.<\/p>\n
I tillegg til den omfattende omleggingen av konkurranseprogrammet, spesielt i form av flere fellesstarter og mer sprint, m\u00e5 Tour de Ski forst\u00e5s som et fors\u00f8k fra langrennssporten p\u00e5 \u00e5 ta opp kampen med skiskyting, hopp og alpint i de folkerike landene i det sentrale Europa. S\u00e6rlig har utsiktene til \u00e5 ta en st\u00f8rre del av det tyske markedet v\u00e6rt viktig, og slik sett fikk Tour de Ski en flying start da Tobias Angerer vant herreklassen f\u00f8rste gang konkurransen ble arrangert i 2007. P\u00e5 kvinnesiden har suksessen til polske Justyna Kowalczyk v\u00e6rt tilsvarende gunstig, siden Polen jo har dobbelt s\u00e5 mange innbyggere som Norge, Sverige og Finland til sammen. Likevel er det sv\u00e6rt langt fram. De siste \u00e5rene har Tour de Ski \u00e5pnet i Oberhof i Th\u00fcringen i romjula, uken f\u00f8r samme sted arrangerer verdenscup i skiskyting. Forskjellen i publikumsinteresse er pinlig for langrennssporten.<\/p>\n
Likevel har Tour de Ski en del elementer som b\u00e5de b\u00f8r p\u00e5kalle analytisk interesse s\u00e5 vel som engasjement fra publikum, og bortsett fra VM og muligens verdenscupen sammenlangt er det utvilsomt blitt den konkurransen det er knyttet mest prestisje til. For det f\u00f8rste k\u00e5res en vinner som behersker alle distanser og stilarter, mens tendensen ellers i mange idretter g\u00e5r i retning av stadig st\u00f8rre spesialisering. Etappeseiere i Tour de Ski ser ut til \u00e5 gi mindre prestisje enn for eksempel en enkeltseier i hoppuka. Ut\u00f8vere som ikke behersker langrennssprint blir for eksempel hengende s\u00e5 langt bak i sammendraget at det normalt blir vanskelig \u00e5 vinne. Rene sprintut\u00f8vere faller imidlertid helt gjennom p\u00e5 de lange distansene.<\/p>\n
For det andre har Tour de Ski en form for dynamikk som gj\u00f8r at hver spennende enkelthendelse, som for eksempel hvem som vinner bonussekundene midtveis i et l\u00f8p, kan ses i lys av den totale situasjonen i l\u00f8pet. Taktikk spiller en viktig rolle, i hvert enkelt lag, men like mye individuelt. Hver l\u00f8per legger en plan hvor muligheten for \u00e5 vinne bonussekunder m\u00e5 avveies mot muligheten for at det tapper for mye krefter b\u00e5de senere i samme konkurranse og senere i Tour de Ski. Da Tobias Angerer vant i 2007, hadde han satt seg som m\u00e5l \u00e5 n\u00e5 semifinalen i den siste sprintkonkurransen. Da dette lyktes, ruslet han gjennom semifinalen for \u00e5 spare krefter. Selv synes jeg sprintlangrenn er temmelig uinteressant, men n\u00e5r det inng\u00e5r som ledd i en st\u00f8rre helhet \u2013 kampen om sammenlagtseieren \u2013 framtrer det som langt mer fascinerende.<\/p>\n
For det tredje har vi den spektakul\u00e6re avslutningen opp alpinbakken i Val di Fiemme. Bakken er flere steder s\u00e5 bratt at klatringen ikke har s\u00e5 mye til felles med det vi vanligvis har forst\u00e5tt som langrenn, men det er likevel en kraft\u00f8dende konkurranse som b\u00e5de m\u00e5ler r\u00e5 utholdenhet og som bortimot fjerner fordelen av \u00e5 bli dratt med bak en sterkere ut\u00f8ver.<\/p>\n
Interessant nok har Tour de Skis format, som legger til rette for at den mest komplette skil\u00f8peren kommer f\u00f8rst i m\u00e5l p\u00e5 den siste dagen, vist seg vanskelig for den klart beste langrennsnasjonen de siste 20 \u00e5rene, nemlig Norge. Petter Northug og Marit Bj\u00f8rgen har v\u00e6rt de dominerende ut\u00f8verne i mesterskap, men de har fortsatt ikke lyktes Tour de Ski. I stedet har vi f\u00e5tt vinnere fra Polen, Tyskland, Sveits, Russland og Tsjekkia, i tillegg til Finland og Sverige p\u00e5 kvinnesiden. Ut\u00f8vere som Dario Cologna og Lukas Bauer, som har hatt vondt for \u00e5 dominere mesterskap fordi de sliter med \u00e5 vinne spurtene som avgj\u00f8r et flertall av konkurransene, kommer bedre til sin rett i Tour de Ski. At Norge s\u00e5 langt ikke har lykkes, har utvilsomt v\u00e6rt en stor fordel med hensyn til m\u00e5let om \u00e5 spre langrennssporten til en st\u00f8rst mulig del av Europa og Nord-Amerika.<\/p>\n
Langrenn vil aldri kunne bli like uforutsigbart og dynamisk som skiskyting, eller like spektakul\u00e6rt som alpint, og vil f\u00f8lgelig m\u00e5tte leve i skyggen av disse idrettene (bortsett fra i Norge, hvor langrenn er rotfestet i den nasjonale identiteten). Men Tour de Ski har likevel elementer som har videreutviklet langrennssporten, og som gj\u00f8r at jeg nok atter en gang vil bruke noen timer mer enn planlagt foran skjermen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
For \u00e5ttende gang starter Tour de Ski i romjulen. Noen ubetinget suksess har nyvinningen ikke v\u00e6rt, men den spektakul\u00e6re avslutningen i en alpinbakke, og dynamikken som skapes av ulike konkurranseformer fra dag til dag, gj\u00f8r at konkurransen potensielt kan bli den mest prestisjetunge i langrennssporten, slik en seier i Tour de France overskygger et VM-gull. […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-871","post","type-post","status-publish","format-standard","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t