Siden Viswanathan Annan og Magnus Carlsen n\u00e5 er i gang med duellen om VM-tittelen i sjakk, tenkte jeg i dette blogginnlegget \u00e5 ta meg visse friheter med hensyn til tema. Det er nemlig et omstridt sp\u00f8rsm\u00e5l hvorvidt sjakk egentlig kan kalles idrett, siden gjengse definisjoner av det siste, i hvert fall p\u00e5 norsk, inneb\u00e6rer at det i noen grad dreier seg om fysisk utfoldelse eller anstrengelse. I sjakk er sterk utholdenhet rett nok viktig, fordi mental utholdenhet betinger solid fysisk konstitusjon, men det er tankekraft og ikke fysisk overlegenhet som til syvende og sist m\u00e5les i form av brikkenes gjensidige posisjoner p\u00e5 64 felt. I Norge er det ogs\u00e5 institusjonelle hindringer i veien; blant annet at sjakken ikke er synlig p\u00e5virket av Idrettsforbundets regler for barneidrett.<\/p>\n
I andre land kan det arte seg annerledes. Anatoly Karpov ble to ganger k\u00e5ret til \u00c5rets Sportsmann i Sovjetunionen. Men uansett hva man m\u00e5tte mene om dette, har sjakken s\u00e5pass mange fellestrekk med mange andre idretter at den lett lar seg gj\u00f8re til gjenstand for lignende fortolkninger. Sjakk har handlet og handler om internasjonal politikk, om forholdet mellom psykologi og regneferdigheter, om romantikk versus modernisme og om balansen mellom det dristige angrep og det kyniske forsvar.<\/p>\n
Jeg l\u00e6rte sjakk i 8-\u00e5rsalderen, men hadde ingen forutsetninger for \u00e5 bli noe mer enn en habil hobbyspiller, til tross for stort engasjement og interesse. Jeg spilte s\u00e5 fort jeg hadde anledning, det vil si n\u00e5r jeg hadde noen \u00e5 spille med (og mot), og jeg fulgte sjakk s\u00e5 tett jeg kunne i mediene, noe som for \u00f8vrig ikke var s\u00e5 enkelt f\u00f8r internettets tid. Jeg husker dramaene mellom Karpov og Korchnoi og mellom Karpov og Kasparov, mens jeg var litt for ung til \u00e5 skj\u00f8nne det historiske ved Fischers seier over Spasskij i Reykjavik i 1972. Jeg leste ogs\u00e5 en hel del sjakkhistorie og m\u00e5tte velge hvem som var mine historiske favoritter: Trollmannen Tal fra Riga eller den forsiktige Tigran Petrosjan? Den logisk orienterte Wilhelm Steinitz eller den psykologisk orienterte spillestilen til Emanuel Lasker?<\/p>\n
I Norge har sjakkinteressen stort sett v\u00e6rt sv\u00e6rt liten. B\u00e5de sjakklitteraturen og mediedekningen av sjakk har v\u00e6rt tilsvarende begrenset. Forfatteren og \u00e5ndsmennesket Andr\u00e9 Bjerke skrev en fantastisk selvbiografisk bok om sjakk i slutten av 60-\u00e5rene[i]<\/a>, og da Simen Agdestein vaket ikke s\u00e5 langt fra verdenstoppen i 1980-\u00e5rene viste ogs\u00e5 mediene en viss interesse. Men sett bort fra de faste sjakkspaltene i en del aviser, som for de uinnvidde sikkert ser noks\u00e5 g\u00e5tefulle ut, og som ble skrevet av kompetente spillere, var journalister flest ute av stand til \u00e5 kommentere selv det mest \u00e5penbare. Terminologisk kom de alltid til kort. Selv i dag kan journalister og nyhetsopplesere omtale et parti som en \u201dkamp\u201d, som om det var fotball det dreide seg om.<\/p>\n Er man disponert for \u00e5 bli fengslet av sjakk, kan spillet virkelig v\u00e6re altoppslukende. Den norske forfatteren Dag Solstad skriver at etter at han som barn hadde spilte en del sjakk med faren sin, ble brett og brikker fjernet med hard h\u00e5nd. Faren hadde sett at gutten hadde talent for spillet, og \u00f8nsket ikke at det skulle ta all oppmerksomhet.[ii]<\/a><\/p>\n Sjakkhistorien har bydd p\u00e5 mange sterke personligheter, som har gjort spillet fascinerende langt ut over de kretsene som hadde dyp innsikt i spillet. Mest kjent er antakelig Robert \u2019Bobby\u2019 Fischer, en h\u00f8yst eksentrisk individualist som br\u00f8t det sovjetiske etterkrigshegemoniet da han beseiret Boris Spasskij i 1972. Fischer ble den gang et symbol for den vestlige verden under den kalde krigen, men han havnet senere i konflikt med sitt eget land og endte med \u00e5 frasi seg sitt amerikanske statsborgerskap. Han stilte ogs\u00e5 en rekke urimelige krav for \u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 forsvare VM-tittelen sin i 1975, og utfordreren Anatoly Karpov ble utropt til vinner uten kamp.<\/p>\n Men det finnes flere sterke personligheter. Mikhail Tal, \u201dtrollmannen fra Riga\u201d, verdensmester i 1960-61, var ekstremt kreativ ved brettet, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re storr\u00f8yker og -drikker. Alkoholen svekket ham utvilsomt som spiller, men ikke mer at han stort sett var blant de beste i verden i et kvart \u00e5rhundre. Og uten denne livsstilen ville han ikke v\u00e6rt Tal, fyrverkeriet som kunne ofre den ene brikken etter den andre i jakten p\u00e5 et vinnende angrep. I et parti mot Vlastimil Hort i 1963 var Tal drivende full og holdt p\u00e5 \u00e5 sovne. Etter \u00e5 ha forlatt brettet noen minutter kom han tilbake, s\u00e5 skjelven at han ikke klarte \u00e5 fyre opp sine vanlige 20-30 sigaretter i l\u00f8pet av partiet. Visstnok hadde de sovjetiske laglederne dusjet ham i kaldt vann for \u00e5 vekke ham. Tal klarte likevel remis.[iii]<\/a><\/p>\n M\u00f8tene mellom Botvinnik og Tal illustrerer ogs\u00e5 en annen av de klassiske motsetningene i sjakk: Botvinnik var systematikeren og vitenskapsmanen, han var utdannet elektroingeni\u00f8r og jobbet med informasjonsteknologi. Tal var kunstnertypen; mer interessert i litteratur enn i fysikk og matematikk, med den st\u00f8rre sans for bohemliv som ofte f\u00f8lger av et slikt interessefelt.<\/p>\n Stilutviklingen i sjakk avspeiler p\u00e5 mange m\u00e5ter id\u00e9historiske str\u00f8mninger. I det 19. \u00e5rhundre sto motsetningen mellom en romantisk og en vitenskapelig orientert spillestil. Den romantiske sjakken setter det dristige offer h\u00f8yere enn den kj\u00f8lige avveining av alternativer; sjakken skal gi h\u00e5p til dem som tror p\u00e5 skj\u00f8nnheten. Andr\u00e9 Bjerke var en (flere ti\u00e5r forsinket) representant for den romantiske sjakken. I den nevnte boken brukte han et langt kapittel p\u00e5 \u00e5 forsvare Evans-gambiten<\/i> <\/i>(1.e4 e5, 2. Sf3 Sc6, 3. Lc4 Lc5, 4. b4?!) mot alle vitenskapelig funderte gjendrivelser. Den vitenskapelige stilen var representert ved spillere som Siegfried Tarrasch og den f\u00f8rste verdensmesteren, Wilhelm Steinitz. Denne ble i sin tur utfordret fra to hold: P\u00e5 den ene siden den mer psykologiske stilen til Emanuel Lasker, som la mindre vekt p\u00e5 \u00e5 finne det objektivt sett beste trekket i en gitt situasjon, og desto st\u00f8rre vekt p\u00e5 \u00e5 finne det for opponenten mest ubehagelige <\/i>trekket; det som \u00f8kte sjansen for at motstanderen gikk seg vill og begikk feil. P\u00e5 den andre siden den modernistiske skolen, representert ved blant andre Richard R\u00e9ti og Aron Nimzowitsch, som forkastet de tradisjonelle normene for blant annet \u00e5pningsspill ved \u00e5 holde sentrumsb\u00f8ndene tilbake.<\/p>\n Naturligvis har sjakk ogs\u00e5 alltid v\u00e6rt politikk, spesielt under den kalde krigen. Mest kjent ved siden av duellen mellom Fischer og Spasskij er utvilsomt VM-matchene mellom den systemlojale Anatoly Karpov (ubestridt verdensmester 1975-85) og utfordreren Victor Korchnoi, som hoppet av til vesten midt i 70-\u00e5rene. Korchnois skjebne har inspirert musicalen Chess. <\/i>De senere duellene mellom Karpov og Garri Kasparov var heller ikke helt upolitiske, siden Kasparov var mer kritisk til det aldrende sovjetiske regimet enn rivalen.<\/p>\n Men for \u00e5 g\u00e5 tilbake til begynnelsen: Hva har dette med idrett \u00e5 gj\u00f8re, sp\u00f8r du kanskje. Svaret er naturligvis at idretten har hatt en lignende kobling til b\u00e5de id\u00e9historiske og politiske dimensjoner, og at dette har \u00f8kt idrettsinteressen. I fotballen kan man for eksempel finne de samme motsetningene mellom vitenskapelige og romantiske tiln\u00e6rminger til spillet, selv om det av og til foreg\u00e5r vel s\u00e5 mye p\u00e5 det retoriske som p\u00e5 det praktiske planet. Om man lar seg begeistre mer av tysk systematikk enn av brasiliansk eleganse og overmot, er det et verdivalg som ikke er s\u00e5 ulikt valget mellom Botvinnik og Tal.<\/p>\n Med internett har alle som vil noen \u00e5 spille mot til enhver tid. Det betyr at det antakelig spilles mer sjakk enn noen gang f\u00f8r rundt om i verden. Selv har jeg kommet til at for min egen del er ikke internett en fullgod erstatning for fysisk \u00e5 sitte overfor en motstander. Sjakk er ikke bare en kamp mellom hjerner, det er ogs\u00e5 psykologi og f\u00f8lelsen av den andres (fysiske) n\u00e6rv\u00e6r, som kan manifestere seg i sm\u00e5 nyanser som at en brikke som flyttes kan settes ned p\u00e5 en bestemt, selvsikker m\u00e5te eller med noe som for motstanderen kan tyde p\u00e5 usikkerhet eller oppgitthet. Internettsjakk mister denne dimensjonen, uten at det synes \u00e5 begrense interessen for \u00e5 spille.<\/p>\n Erfaringen med internettsjakk skiller ogs\u00e5 VM-duellantene Anand og Carlsen. Anand er f\u00f8dt\u00a0 1969 og modnet som sjakkspiller lenge f\u00f8r computere var i stand til \u00e5 utfordre verdens beste sjakkspillere. Carlsen er oppvokst med sjakk p\u00e5 internett, og hadde fortsatt ikke begynt \u00e5 spille da Garri Kasparov som den f\u00f8rste toppspilleren ble sl\u00e5tt av en datamaskin i en match over flere partier. Det har vist seg at internett og st\u00f8tte fra computere har bidratt til \u00e5 redusere betydningen av rutine, slik at gjennomsnittsalderen for de beste spillerne er redusert. Karpov spilte sin aller sterkeste turnering da han var 43, og Lasker var helt i verdenstoppen da han n\u00e6rmet seg 70. Det er ikke sikkert det er plass til spillere over 40 i toppen i neste generasjon.<\/p>\n Kan nordmenn bli et sjakkspillende folk som f\u00f8lge av Magnus Carlsens suksess? Det er langt fram. Men forh\u00e5pentligvis kan duellen i Chennai i det minste gi enda flere et innblikk i de fascinerende dramaene som har utspilt seg, og fortsatt utspiller seg, i sjakkens verden.<\/p>\n [i]<\/a> Andr\u00e9 Bjerke, Spillet i mitt liv. En amat\u00f8r ved sjakkbrettet<\/i>. 2. utgave, Aschehoug 1975.<\/p>\n<\/div>\n [ii]<\/a> Dag Solstad, 16.07.41<\/i>. Oktober, 2002.<\/p>\n<\/div>\n [iii]<\/a> http:\/\/simple.wikipedia.org\/wiki\/Mikhail_Tal<\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Siden Viswanathan Annan og Magnus Carlsen n\u00e5 er i gang med duellen om VM-tittelen i sjakk, tenkte jeg i dette blogginnlegget \u00e5 ta meg visse friheter med hensyn til tema. Det er nemlig et omstridt sp\u00f8rsm\u00e5l hvorvidt sjakk egentlig kan kalles idrett, siden gjengse definisjoner av det siste, i hvert fall p\u00e5 norsk, inneb\u00e6rer at […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-784","post","type-post","status-publish","format-standard","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-cE","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/784","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=784"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/784\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=784"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=784"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=784"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n