{"id":781,"date":"2013-11-01T13:56:59","date_gmt":"2013-11-01T12:56:59","guid":{"rendered":"http:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=781"},"modified":"2013-11-01T13:56:59","modified_gmt":"2013-11-01T12:56:59","slug":"drilloepoken-i-norsk-fotball-del-3-6-september-2011","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/drilloepoken-i-norsk-fotball-del-3-6-september-2011\/","title":{"rendered":"Drilloepoken i norsk fotball. Del 3: 6. september 2011"},"content":{"rendered":"<p>Hvorfor lyktes ikke Drillo like godt i sin andre periode som landslagssjef? Resultatene var ikke d\u00e5rlige. De to f\u00f8rste \u00e5rene var p\u00e5 niv\u00e5 med 90-\u00e5rene; 13 seire, to uavgjorte og fire tap. Kvalifiseringskampene var like imponerende; fem seire, to uavgjorte og bare ett tap.<\/p>\n<p>Drillo overtok knapt midtveis i kvalifiseringen til VM i S\u00f8r-Afrika, og starten under \u00c5ge Hareide hadde v\u00e6rt s\u00e5pass d\u00e5rlig at selv om vi luktet p\u00e5 en playoff-plass, var det ingen stor skuffelse n\u00e5r det mislyktes.<\/p>\n<p>Kvalifiseringen til EURO2012 startet med tre strake seiere h\u00f8sten 2010, inkludert 1-0 over Portugal p\u00e5 Ullevaal. Men i 2011 begynte det \u00e5 butte i mot. Norge klarte uavgjort hjemme mot Danmark etter \u00e5 ha utlignet rett f\u00f8r slutt, men man satt med en f\u00f8lelse av at danskene var bedre. Borte mot Portugal forsvarte Norge seg meget godt og kunne fort f\u00e5tt med seg ett poeng, slik man kan tenke seg at de hadde klart i storhetstiden, men de tapte 1-0. Det ga ogs\u00e5 grunn til bekymring at vi f\u00f8rst rett f\u00f8r slutt lyktes i \u00e5 score hjemme mot Island.<\/p>\n<p>6. september tapte Norge 2-0 mot Danmark i K\u00f8benhavn, i en kamp hvor danskene stort sett hadde full kontroll. Det var lite igjen av den magien som hadde kjennetegnet Norge i 90-\u00e5rene, som i lange perioder gjorde laget ugjennomtrengelig, samtidig som tiden alltid hadde arbeidet for Norge: Sv\u00e6rt ofte hadde Norge f\u00e5tt bedre kontroll p\u00e5 kampen etter hvert som tiden gikk. I Danmark var kampen tapt allerede etter f\u00f8rste omgang, og det var fullt fortjent.<\/p>\n<p>I den siste VM-kvalifiseringen lyktes ikke Norge i \u00e5 kvalifisere seg til tross for meget heldig trekning, og Drillo m\u00e5tte g\u00e5 da to kamper gjensto. Avgj\u00f8relsen om \u00e5 avsette Drillo var kontroversiell og neppe velvalgt, men samlet sett for hele perioden er konklusjonen likevel at han ikke maktet \u00e5 l\u00f8fte laget i forhold til det Norge hadde prestert under Hareide: Laget l\u00e5 og vaket rundt eller like under playoff-spill, og lyktes aldri i \u00e5 kvalifisere seg.<\/p>\n<p>Men hvorfor endte det slik? Fotballen har utviklet seg voldsomt siden 90-\u00e5rene. I f\u00f8rste halvdel av 90-\u00e5rene hadde Norge for eksempel et oppsiktsvekkende h\u00f8yt antall spillere i Premier League. Hvorfor lyktes s\u00e5 mange s\u00e5pass godt den gangen, og hva har skjedd siden? Og hvorfor framsto landslaget i Drillos siste periode som mindre s\u00e6rpreget? Jeg skal peke p\u00e5 noen faktorer som jeg tror har hatt betydning.<\/p>\n<p>1. Blant de tingene som ofte ble trukket fram b\u00e5de av engelske managere og medier da norske spillere str\u00f8mmet dit i f\u00f8rste halvdel av 90-\u00e5rene, var norske spilleres profesjonalitet. Vel var ferdighetsniv\u00e5et ofte ikke stort mer enn gjennomsnittlig, men nordmenn scoret h\u00f8yt p\u00e5 innstilling og holdninger, selv om mange av dem nok ogs\u00e5 ble p\u00e5virket av den festkulturen som fortsatt preget mange klubber. Norske spillere holdt et anstendig niv\u00e5, hadde en fornuftig pris og var p\u00e5litelig arbeidskraft.<\/p>\n<p>Etter hvert ble engelsk klubbfotball ogs\u00e5 stadig mer profesjonell. Treningsmetodene fikk en klarere forankring i kunnskap, og spillernes alkoholforbruk ble nok ogs\u00e5 redusert. Norske spillere mistet et mulig fortrinn. Plutselig var de ikke mer profesjonelle, bare noks\u00e5 gjennomsnittlige, og p\u00e5 et stadig \u00e5pnere verdensmarked for spillere begynte \u00e5 klubbene \u00e5 se stadig oftere til Afrika. For en menig seer s\u00e5 det ut som om s\u00e6rlig den \u00f8kte internasjonale profesjonaliteten indirekte ble synlig p\u00e5 banen ogs\u00e5: Mens norske lag som nevnt ofte hadde hatt en tendens til \u00e5 slite i starten av mange kamper, men ta mer og mer over og gjerne f\u00e5 kontroll p\u00e5 kampen etter hvert, har det de siste \u00e5rene sett ut som de norske spillerne \u2013 ofte med en noks\u00e5 kraft\u00f8dende stil \u2013 har g\u00e5tt tomme f\u00f8rst.<\/p>\n<p>2.\u00a0Delvis som f\u00f8lge av det f\u00f8rste, hadde Norge i 90-\u00e5rene mange internasjonale profiler. I den f\u00f8rste fasen var spillere som Rune Bratseth og Erik Thorstvedt i verdensklasse eller rett under. I andre halvdel av 90-\u00e5rene manglet vi kanskje spillere p\u00e5 det absolutte toppniv\u00e5et, men til gjengjeld var vi bedre forspent offensivt og stammen i laget spilte mer eller mindre fast i sterke, til dels meget sterke, klubber. De hadde ogs\u00e5 erfaring med \u00e5 vinne. De siste ti \u00e5rene har Norge nesten ingen slike profiler igjen. Brede Hangeland har lenge v\u00e6rt ansett som krumtappen i laget, han spiller i middelm\u00e5dige Fulham. John Arne Riise spile fast i Liverpool, men har siden hatt en nedadg\u00e5ende kurve (og har dessuten gitt seg p\u00e5 landslaget). Mange av de st\u00f8rste talentene har hatt noks\u00e5 mislykkede utenlandsopphold. Det er ogs\u00e5 en bekymringsverdig tendens at spillere som lover sv\u00e6rt godt i 19-20-\u00e5rsalderen, stort sett stagnerer. Framgangen stopper, mange er svakere spillere som 25-\u00e5ringer enn de var fem \u00e5r f\u00f8r, enten de drar utenlands eller blir v\u00e6rende i norsk fotball. Man m\u00e5 sp\u00f8rre seg hva som hindrer disse i \u00e5 ta det siste steget opp i toppen. Har de hatt for gode betingelser under den \u00f8konomiske boomen i norsk fotball etter 2005?<\/p>\n<p>3.\u00a0Laget spilte \u2013 i hvert fall for en menig seers blikk \u2013 mindre tydelig enn f\u00f8r. Eller kanskje spilte Norge omtrent som f\u00f8r, men s\u00e6rpreget var mindre fordi motstanderne dels hadde tilpasset seg stilen, dels hadde tatt i bruk noen av de samme virkemidlene selv. Det blir stadig vanskeligere \u00e5 vinne ballen h\u00f8yt i banen, for motstanderne tar sine forholdsregler og har dessuten bedre ferdigheter. Norge har stort sett spilt f\u00e6rre langpasninger enn f\u00f8r og s\u00e5ledes lignet mer p\u00e5 et gjennomsnittlig fotballag, selv om stram soneorganisering og at ballen skal raskt framover har ligget fast. Allerede da han avsluttet sin f\u00f8rste periode i 1998, sa Drillo at motstanden mot stilen hans var \u00f8kende, og at en av utfordringene var at spillerne var p\u00e5virket av helt andre tanker i klubbene sine. I hvilken grad kan Norges spillestil i den siste perioden tolkes som et kompromiss mellom Drillos prinsipper og den stilen det i praksis var mulig \u00e5 f\u00e5 spillerne til \u00e5 gjennomf\u00f8re?<\/p>\n<p>4.\u00a0Det siste poenget er naturligvis knyttet til om stilen i seg selv har utspilt sin rolle, selv om de underliggende prinsippene kunne ligge fast. Norge spiller ikke lenger bedre soneforsvar enn alle andre. Effekten av en framoverorientert fotball ser ut til \u00e5 v\u00e6re mindre enn f\u00f8r. Var Norge i 90-\u00e5rene mer avhengig av en hodespiller som Jostein Flo, og et venstrebein som Stig Inge Bj\u00f8rnebyes, enn mange kanskje tenkte over? Et lag som i utgangspunktet er underlegent, m\u00e5 gj\u00f8re noe annerledes for \u00e5 ha sjansen til \u00e5 hevde seg. Kanskje m\u00e5 man tenke gjennom p\u00e5 nytt hvilke veier som er farbare i s\u00e5 m\u00e5te, med utgangspunkt i det datamaterialet om spillestil som er tilgjengelig.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Fotballforbundet har ansatt Per H\u00f8gmo som ny landslagssjef. Med hensyn til spillestil har H\u00f8gmo hatt mye til felles med Drillo, men ikke helt ulikt det \u00c5ge Hareide gjorde i 2003 har han til en viss grad signalisert en kursendring, skj\u00f8nt det forel\u00f8pig er noe uklart hva denne best\u00e5r i. Det er naturligvis ikke godt \u00e5 vite hva slags overlegninger som ble gjort i forbundet i forbindelse med ansettelsen, men det er grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om en trener fra utlandet ble vurdert, og om Norge burde satset p\u00e5 mer internasjonale impulser.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>I hvert fall var kampen i Idr\u00e6tsparken i september 2011 et tegn p\u00e5 at Norge over tid hadde mistet veldig mange av de egenskapene som hadde gjort oss til en vanskelig motstander. Drillo-magien hadde tatt slutt, og en bemerkelsesverdig \u00e6ra var til ende.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hvorfor lyktes ikke Drillo like godt i sin andre periode som landslagssjef? Resultatene var ikke d\u00e5rlige. De to f\u00f8rste \u00e5rene var p\u00e5 niv\u00e5 med 90-\u00e5rene; 13 seire, to uavgjorte og fire tap. Kvalifiseringskampene var like imponerende; fem seire, to uavgjorte og bare ett tap. Drillo overtok knapt midtveis i kvalifiseringen til VM i S\u00f8r-Afrika, og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-781","post","type-post","status-publish","format-standard","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-cB","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/781","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=781"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/781\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=781"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=781"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=781"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}