For svensker og dansker er det antakelig vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvor h\u00f8yt mange nordmenn verdsetter Egil \u201dDrillo\u201d Olsens prestasjoner som norsk landslagssjef. I internasjonal m\u00e5lestokk var jo suksessen h\u00f8yst beskjeden; to strake VM-sluttspill i 90-\u00e5rene med \u00e5ttendelsfinale som beste resultat. M\u00e5lestokken for suksess er imidlertid en helt annen i den tradisjonelle lilleputtnasjonen Norge enn i Sverige og Danmark, som begge i perioder har aspirert til i det minste \u00e5 befinne seg i sjiktet like under fotballstormaktene.<\/p>\n
Drillo fratr\u00e5dte med umiddelbar virkning sist uke, etter at landslaget etter alt \u00e5 d\u00f8mme har mislyktes i nok en kvalifisering. Den siste dr\u00f8ye fire\u00e5rsperioden (2009-13) har v\u00e6rt langt unna den f\u00f8rste perioden (1990-98) med hensyn b\u00e5de til resultater og til den entusiasme landslaget har evnet \u00e5 skape. Hans etterm\u00e6le er likevel sikret i kraft av de resultater han har oppn\u00e5dd. Sammen med Nils Arne Eggen st\u00e5r han som den viktigste sportslige akt\u00f8ren som brakte norsk fotball inn i en ny tid, med mangedoblet omsetning, en kunnskapsbasert tiln\u00e6rming og ikke minst med evne og vilje til \u00e5 formidle fotballens mysterier til en bare delvis opplyst allmennhet.<\/p>\n
Dette er den f\u00f8rste av tre blogginnlegg om Drillo og landslaget, og dekker hans f\u00f8rste fem \u00e5r som landslagssjef. De to neste kommer i l\u00f8pet av de neste par ukene.<\/p>\n
<\/p>\n
Del 1. Ullevaal, 16. august 1995<\/b><\/p>\n
Drillos f\u00f8rste periode som landslagstrener var kjennetegnet av en helt plutselig og oppsiktsvekkende prestasjonsforbedring. Etter hvert hadde han mange spillere p\u00e5 h\u00f8yt internasjonalt niv\u00e5 \u00e5 velge blant, men det hadde norske landslagstrenere hatt tidligere ogs\u00e5. Sannsynligvis var landslaget spiller for spiller aller best tidlig i 1980-\u00e5rene, med internasjonale profiler som Hallvar Thoresen, Einar Aas, Anders Giske, Arne Larsen \u00d8kland og \u00c5ge Hareide, samt unikumet Tom Lund, trolig den beste offensive spilleren Norge noen gang har fostret. Til tross for dette, og til tross for en del oppsiktsvekkende seire i ny og ne, endte Norge i denne perioden alltid sist i kvalifiseringene. Med Drillo begynte vi \u00e5 vinne, og i kvalifiserings- og sluttspillskamper i perioden 1990-98 var resultatene overveldende: 24 seire, 11 uavgjorte og bare seks tap.<\/p>\n
Da kvalifiseringen til VM i 1994 startet h\u00f8sten 1992, hadde Drillo v\u00e6rt trener i to \u00e5r og Norge hadde hatt merkbar framgang, blant annet slo vi Italia hjemme og spilte uavgjort borte i kvalifiseringen til EM i 1992. Men laget var ustabilt, og tapte blant annet tre strake hjemmekamper h\u00f8sten 1991, hvorav den siste var en viktig kvalifiseringskamp. Men fra kvaliken startet h\u00f8sten 1992, med hjemmekamp mot San Marino (10-0), tok Norge tidlig f\u00f8ringen i en gruppe som inkluderte Nederland, England og Polen, og tapte bare den siste betydningsl\u00f8se kampen mot Tyrkia.<\/p>\n
Rett nok hadde Norge flaks i bortekampene mot England og Nederland, men laget fremsto likevel som en meget solid enhet, som hadde sin st\u00f8rste styrke i de bakre rekker, med Erik Thorstvedt i m\u00e5l og Werder Bremens libero Rune Bratseth som de tydeligste \u2013 egentlig de eneste \u2013 stjernene. Resten av laget var relativt ungt, noen hadde s\u00e5 vidt p\u00e5begynt en karriere i engelsk fotball, andre var p\u00e5 vei dit.<\/p>\n
Hvordan bidro Drillo til at denne gjengen fremsto som uovervinnelig? Spillerne har vektlagt b\u00e5de hans evne til \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 tro at det var mulig \u00e5 komme p\u00e5 talefot med de beste, s\u00e5 vel som den trygghet han skapte ved \u00e5 gi troverdige og treffsikre beskrivelser av hvordan en kamp trolig ville forl\u00f8pe. Drillo selv vil antakelig legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 det fotballfaglige: \u00a0det rendyrkede soneforsvaret og den gjennombruddsorienterte spillestilen. I den f\u00f8rste fasen var det s\u00e6rlig perfeksjoneringen av soneforsvaret som gjorde Norge til en meget vanskelig motstander. Drillo mente det var mulig \u00e5 forsvare seg p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde det omtrent umulig \u00e5 trenge gjennom.<\/p>\n
Et stykke p\u00e5 vei hadde han rett. 23. september 1992 scoret Dennis Bergkamp p\u00e5 Ullevaal i en VM-kvalifiseringskamp, umiddelbart etter at Norge hadde tatt ledelsen. Dette var det siste ordin\u00e6re spillem\u00e5let Norge slapp inn i en viktig kamp p\u00e5 nesten tre \u00e5r, helt til Jan Suchoparek headet inn et skjebnesvangert utligningsm\u00e5l for Tsjekkia p\u00e5 Ullevaal 16. august 1995. Alle baklengsm\u00e5l i de mellomliggende kampene – totalt fire – kom p\u00e5 d\u00f8dball. N\u00e5r vi fjerner privatkamper og andre kamper uten betydning, spilte Norge i denne perioden 17 kamper og totalt 1694 minutter uten \u00e5 slippe inn et eneste m\u00e5l i \u00e5pent spill. At Suchopareks m\u00e5l virket rystende, kan illustreres ved at forl\u00f8pet til scoringen ble analysert i det vide og brede \u2013 hvordan venstrebacken Alf Inge H\u00e5land hadde sideforskj\u00f8vet for mye, og \u00e5pnet for innlegget som kom. Et slikt baklengsm\u00e5l var i Norge p\u00e5 den tiden \u00e5penbart et resultat av at noe alvorlig var g\u00e5tt galt; rutiner hadde sviktet og normaliteten sto for fall.<\/p>\n
I disse f\u00f8rste \u00e5rene med Drillo utviklet Norge seg ogs\u00e5 til et landslag med s\u00e6rpreg, som avhengig av resultatene var vekselvis elsket og hatet, ogs\u00e5 i Norge. Det er s\u00e6rlig langpasningene mot hodet til den teknisk sett enkle Jostein Flo som huskes, men like viktig var evnen til \u00e5 f\u00e5 l\u00f8psvillige midtbanespillere i avslutningsposisjoner, og den voldsomme energien i kontringsspillet. Norge n\u00f8t godt av at en del motstandere fortsatt spilte med en dyptliggende sweeper eller libero, og at mange spilte med stor risiko i midtbaneleddet, og slik gjorde seg s\u00e5rbare for de overgangssituasjonene Drillo var ekspert p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utnyttet. Sammen med den entusiasmen som resultatene bidro til \u00e5 skape og forsterke, var dette trolig de viktigste \u00e5rsakene til at Norge fremsto som en jevnbyrdig motstander mot hvem som helst.<\/p>\n
Bruken av Jostein Flo kan illustrere noe av det jeg tror er n\u00f8kkelen til \u00e5 forst\u00e5 Drillos fotballfilosofi. Tanken var ikke prim\u00e6rt at Flo skulle bruke luftstyrken til \u00e5 sende medspillere presist og direkte gjennom mot m\u00e5l. I stedet var tanken at en duell h\u00f8yt i banen, enten Flo vant eller tapte den, kunne f\u00f8re til at medspillere, som beveget seg mot omr\u00e5det rundt duellen, fanget opp eller gjenviant ballen. Skjedde det, var man allerede i n\u00e6rheten av motstanderens m\u00e5l. Drillos fotballtekning er bygget opp rundt de uforutsigbare og i bunn og grunn tilfeldige situasjonene som ofte oppst\u00e5r rundt dueller. Om slike tilfeldigheter oppst\u00e5r n\u00e6r motstanderens m\u00e5l, vil m\u00e5lsjanser dukke opp.<\/p>\n
16. august 1995, og det ulykksalige tsjekkiske m\u00e5let, kan symbolisere avslutningen p\u00e5 denne f\u00f8rste fasen. De neste par \u00e5rene gjorde endringer p\u00e5 spillersiden at Norge gradvis fikk st\u00f8rre offensive enn defensive kvaliteter. Dessuten bidro utviklingen i internasjonal fotball til at selv det mest velstrukturerte soneforsvaret m\u00f8tte stadig st\u00f8rre utfordringer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
For svensker og dansker er det antakelig vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvor h\u00f8yt mange nordmenn verdsetter Egil \u201dDrillo\u201d Olsens prestasjoner som norsk landslagssjef. I internasjonal m\u00e5lestokk var jo suksessen h\u00f8yst beskjeden; to strake VM-sluttspill i 90-\u00e5rene med \u00e5ttendelsfinale som beste resultat. M\u00e5lestokken for suksess er imidlertid en helt annen i den tradisjonelle lilleputtnasjonen Norge enn i […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-714","post","type-post","status-publish","format-standard","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-bw","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/714","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=714"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/714\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=714"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=714"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=714"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}