{"id":636,"date":"2013-07-24T23:02:04","date_gmt":"2013-07-24T21:02:04","guid":{"rendered":"http:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=636"},"modified":"2013-07-24T23:02:04","modified_gmt":"2013-07-24T21:02:04","slug":"kvinnefotballens-status","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/kvinnefotballens-status\/","title":{"rendered":"Kvinnefotballens status"},"content":{"rendered":"

Morten Pedersen, som er sportsjournalist og -kommentator i Oslo-avisen Dagbladet, har p\u00e5dratt seg enkelte landsmenns vrede, skj\u00f8nt mange nikket sikkert ogs\u00e5 anerkjennende, ved \u00e5 hevde at den sv\u00e6rt begrensede dekningen av kvinnefotball i norske medier er i samsvar med folks interesse for dette.[i]<\/a> Man b\u00f8r ikke skylde p\u00e5 mediene fordi man ikke f\u00e5 den oppmerksomheten man \u00f8nsker. At norske medier ikke skriver om kvinnefotball, bortsett fra n\u00e5r landslaget gj\u00f8r det bra, gjenspeiler bare at knapt noen bryr seg om det.<\/p>\n

Denne debatten er ikke ny, den er tvert i mot gammel. Uavhengig av hva man m\u00e5tte mene om Pedersens syn, er debatten ogs\u00e5 interessant, fordi den blant mye annet illustrerer hvordan kvinnefotball \u2013 p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn de fleste andre idretter \u2013 utfordrer den iboende maskuliniteten som fortsatt assosieres med fotball i v\u00e5r del av verden. Om dette skal jeg si litt til slutt, men f\u00f8rst en liten omvei.<\/p>\n

De dr\u00f8yt 20 \u00e5rene kvinner har hatt internasjonale turneringer i fotball, har Norge stort sett hevdet seg i toppen, selv om den sportslige tendensen har v\u00e6rt negativ de siste ti \u00e5rene. Ser vi p\u00e5 antall ut\u00f8vere er fotball en sv\u00e6rt stor idrett blant jenter og kvinner, de utgj\u00f8r bortimot en tredjedel av medlemskapene i NFF. Det sportslige niv\u00e5et er beviselig ogs\u00e5 ganske h\u00f8yt. Til tross for dette er publikumsinteressen minimal, ikke bare blant menn: Ogs\u00e5 jenter og kvinner foretrekker herrefotball.<\/p>\n

Det er opplagt at Morten Pedersen ganske grovt undervurderer (underkommuniserer?) \u00a0medienes potensielle rolle i det \u00e5 skape oppmerksomhet rundt en idrett. B\u00e5de aviser og TV kan bidra med mye b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge opp forventninger til kommende kamper og til \u00e5 bygge profiler som folk f\u00e5r et \u00f8nske om \u00e5 se. Av og til pr\u00f8ver de ogs\u00e5, slik TV2 gjorde da de kj\u00f8pte rettighetene til en ny norsk basketliga for noen \u00e5r siden (en satsing som rett nok ikke lyktes s\u00e6rlig godt). Jeg skal likevel la dette ligge, og fors\u00f8ke \u00e5 diskutere kvinnefotballens status, eller mangelen p\u00e5 s\u00e5dan, uavhengig av medienes rolle.<\/p>\n

Interessen for det norske kvinnelandslaget i fotball har periodevis v\u00e6rt stor, men samtidig sv\u00e6rt betinget av sportslige resultater. Etter OL-gullet i Sydney i 2000 har disse som nevnt v\u00e6rt relativt d\u00e5rlige, m\u00e5lt mot hva nordmenn ble vant til i 90-\u00e5rene. De norske fotballjentene var, s\u00e5 lenge de hevdet seg i verdenstoppen, popul\u00e6re som landslag<\/i>, men dette smittet ikke over p\u00e5 klubbfotballen. Mens de norske h\u00e5ndballjentenes suksess i 80-\u00e5rene ga st\u00f8tet til \u00f8kt interesse ogs\u00e5 for klubbh\u00e5ndballen, har dette alts\u00e5 ikke lyktes i fotballen. Hvorfor ikke?<\/p>\n

F\u00f8rst er det grunn til \u00e5 merke seg at det internasjonalt er stor variasjon i interessen for kvinnefotball. Det er en popul\u00e6r sport i USA, hvor den ogs\u00e5 anses \u00e5 passe spesielt godt for kvinner. I Europa har kvinnefotballen etter \u00e5rtusenskiftet f\u00e5tt et visst l\u00f8ft \u2013 ogs\u00e5 publikumsmessig \u2013 i land som Tyskland, Frankrike og Sverige, og det satses hardt sportslig i mange land. Det siste er antakelig i seg selv en viktig \u00e5rsak til at Norge har slitt sportslig de siste ti \u00e5rene, selv om laget i skrivende stund har tatt seg til semifinale i det p\u00e5g\u00e5ende europamesterskapet i Sverige.<\/p>\n

Men selv ikke i de landene hvor kvinnefotballen st\u00e5r sterkest i et publikumsperspektiv, er interessen i n\u00e6rheten av herrefotballen. For mange fremst\u00e5r sikkert dette som helt naturlig. Kvinnefotballens historie er tross alt hundre \u00e5r kortere enn herrefotballens. Men ved n\u00e6rmere ettertanke p\u00e5kaller jo kvinner bortimot like mye interesse som menn i flere andre idretter. Jeg har tidligere i denne bloggen nevnt norsk kvinneh\u00e5ndball som eksempel, og internasjonalt er kvinnene ikke langt unna mennene i kommersiell verdi og publikumsinteresse i idretter som skiskyting og tennis.<\/p>\n

Jeg tror det er hensiktsmessig \u00e5 peke p\u00e5 (i hvert fall) to faktorer som kan ha betydning. I Norge har entusiasmen for kvinnelandslaget som nevnt v\u00e6rt stor i de perioder hvor de har hevdet seg. EM-, OL- og VM-turneringer har stort sett fulgt et m\u00f8nster hvor oppmerksomheten har v\u00e6rt begrenset i det innledende gruppespillet, mens seerne har str\u00f8mmet til TV-skjermene n\u00e5r det stundet mot semifinale og finale. Denne mekanismen sier imidlertid ikke stort om interessen for kvinnefotball som s\u00e5dan, det er den samme som gj\u00f8r at nordmenn under olympiske leker plutselig har fulgt idretter som bryting, curling og n\u00e5 sist fekting med interesse: Det er ikke idrettsprestasjonene i seg selv som interesserer, men patriotismen: En hvilken som helst olympisk idrett blir interessant hvis en av v\u00e5re egne hevder seg. Satt p\u00e5 spissen kan man derfor si at interessen for kvinnelandslaget i fotball ikke s\u00e5 mye har v\u00e6rt trigget av fotballinteresse, som av h\u00e5pet om norske medaljer.<\/p>\n

Men ved n\u00e6rmere ettertanke gjelder jo dette langt p\u00e5 vei all fotball. Rett nok er det lett ogs\u00e5 for n\u00f8ytrale tilskuere \u00e5 la seg begeistre av Barcelona eller Bayern M\u00fcnchen, men oftest er det patriotismen, det \u00e5 se p\u00e5 en kamp og h\u00e5pe p\u00e5 en bestemt vinner, som motiverer. Og selv for n\u00f8ytrale er mye av moroa knyttet til at de andre <\/i>utvetydig st\u00f8tter ett av lagene. Denne patriotismen kan v\u00e6re sterk eller svak, og den kan i noen tilfeller ogs\u00e5 f\u00f8rst utvikles under kampens gang og v\u00e6re avhengig av enkeltepisoder i kampen, men det er \u00e5penbart en viktig drivkraft for fotballinteressen (som i bunn og grunn ofte like gjerne kan kalles landslags- eller klubbinteresse som egentlig fotballinteresse).<\/p>\n

Det er dette kvinnefotballen mangler, i hvert fall i Norge. Mens landslaget i sine beste \u00f8yeblikk kan bli gjenstand for nasjonal patriotisme, er de aller fleste helt likegyldige til klubbene. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te er fotball avhengig av at folk bryr seg om hvem som vinner for at den skal fremst\u00e5 som interessant. Skal kvinnelig klubbfotball ha en sjanse, m\u00e5 det rett og slett bygges opp klubbidentitet fra bunnen av.<\/p>\n

Men heller ikke dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re nok for kvinnefotballen, og det er det andre poenget jeg vil trekke fram: Flere toppklubber; blant andre V\u00e5lerenga, Stab\u00e6k og Lillestr\u00f8m, har egne kvinnelag. Supporternes velkjente klubbf\u00f8lelse skulle dermed kunne komme til uttrykk. Men nei. Eliteseriekampen mellom V\u00e5lerenga og Lillestr\u00f8m 12. mai i \u00e5r, de kanskje st\u00f8rste rivalene i norsk (herre)fotball, hadde i f\u00f8lge Norges Fotballforbunds egne sider 156 tilskuere.<\/p>\n

Det er noe ved fotballen som gj\u00f8r at en stor andel av publikum i v\u00e5r del av verden fortsatt ser p\u00e5 den som noe som noe genuint mannlig. For dette ubevisst sj\u00e5vinistiske blikket er og blir kvinnefotball litt latterlig. Viljen til \u00e5 vurdere kvinnefotballen p\u00e5 dens egne premisser blir dermed sterkt begrenset. I langt st\u00f8rre grad enn i andre idretter er det fortsatt relativt vanlig \u00e5 latterliggj\u00f8re kvinnefotballen fordi topplag kan bli sl\u00e5tt av guttelag. Bildene og forestillingene vi har av fotball best\u00e5r i at det er noe iboende maskulint ved idretten.<\/p>\n

Disse forestillingene er \u00e5penbart feilaktige. Som jeg har pekt p\u00e5 i et tidligere blogginnlegg, er det vanskelig \u00e5 se noen saklig grunn til at fotball skulle v\u00e6re en t\u00f8ffere eller mer maskulin sport enn h\u00e5ndball, men i hvert fall i Norge sorteres de veldig forskjellig p\u00e5 dimensjonen maskulin-feminin. I st\u00f8rre grad enn i mange andre idretter er det maskuline fortsatt normen; den som kvinneidretten m\u00e5les opp mot. Men hvem ville v\u00e6re imponert over Marit Bj\u00f8rgen om hennes fart i sporet ble m\u00e5lt mot Petter Northug?<\/p>\n

Utfordringen ligger i s\u00e5 \u00e5 si \u00e5 dekonstruere de kulturelle kodene som gj\u00f8r at kvinnefotball ikke anerkjennes p\u00e5 sine egne premisser, og dernest bygge klubber som kan bli identitetsb\u00e6rere i byer og lokalsamfunn. Det hjelper naturligvis ogs\u00e5 om pressen gj\u00f8r et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte fram kvinnefotballen ogs\u00e5 utenom de internasjonale turneringene.<\/p>\n

<\/p>\n
\n
\n

[i]<\/a> http:\/\/www.dagbladet.no\/2013\/07\/22\/sport\/fotball\/norge\/sverige\/em\/28304966\/<\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Morten Pedersen, som er sportsjournalist og -kommentator i Oslo-avisen Dagbladet, har p\u00e5dratt seg enkelte landsmenns vrede, skj\u00f8nt mange nikket sikkert ogs\u00e5 anerkjennende, ved \u00e5 hevde at den sv\u00e6rt begrensede dekningen av kvinnefotball i norske medier er i samsvar med folks interesse for dette.[i] Man b\u00f8r ikke skylde p\u00e5 mediene fordi man ikke f\u00e5 den oppmerksomheten […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-636","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-ag","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/636","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=636"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/636\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=636"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=636"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=636"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}