Bj\u00f6rn Borg var aldri min favoritt, men han var viktig for mange i min generasjons interesse for tennis fra midten av 70-\u00e5rene. Det var i en del \u00e5r en av idrettene jeg som TV-seer var mest interessert i. NRK sendte ganske mye fra Wimbledon-turneringen fra midten eller slutten av 70-\u00e5rene (i et land som Sverige ble det naturligvis sendt mye mer), og etter hvert ogs\u00e5 fra i hvert fall French Open og US Open, s\u00e5 vidt jeg husker.<\/p>\n
Senere er tennis blitt en av idrettene jeg har ofret p\u00e5 tidsklemmens alter. Ogs\u00e5 vi som er tilb\u00f8yelige til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 se det meste av sport m\u00e5 prioritere. Tennisen stort sett kommet tapende ut, i hvert fall etter 1990. Men etter \u00e5 ha bodd et \u00e5r i Wimbledon, kjenner jeg at det er fristende \u00e5 hoppe p\u00e5 dette sirkuset igjen, i det minste n\u00e5 som turneringen folder seg ut i nabolaget, og det med en brite som en av storfavorittene. BBC sender dessuten stort sett hele dagen.<\/p>\n
Det er en del forskjeller mellom de st\u00f8rste turneringene i tennis. De spilles p\u00e5 ulikt underlag, som favoriserer ulike spillere. Wimbledon-turneringen er dessuten fortsatt hakket mer aristokratisk enn de \u00f8vrige, publikum oppf\u00f8rer seg enda litt mer dannet og spillerne har enda litt hvitere kl\u00e6r. Det gir nok dessuten fortsatt enda litt mer prestisje \u00e5 vinne.<\/p>\n
Det lett aristokratiske ved tennis generelt og Wimbledon spesielt gir seg mange utslag. Den skrikende kommersialismen som kjennetegner veldig mye av moderne toppidrett, er sterkt neddempet i Wimbledon. Lenge var pengepremiene langt mer moderate i Wimbledon enn i de andre storturneringene. Det var prestisjen som var det viktigste, og penger kan undergrave prestisjen. Ogs\u00e5 publikumskulturen er preget av den auraen tennis fremst\u00e5r med, og alts\u00e5 enda litt mer her i den s\u00f8rvestlige delen av London. \u00a8<\/p>\n
I dramatiske ballvekslinger, som n\u00e5r en spiller l\u00f8per tilbake og henter opp en lobb, eller klarer \u00e5 returnere en volley som s\u00e5 ut som en sikker vinner, g\u00e5r det et lett tilbakeholdt sus over tribunene, men det er f\u00f8rst og fremst klappingen n\u00e5r poenget er avgjort som kjennetegner atmosf\u00e6ren. Slik fremst\u00e5r tennispublikummet som relativt regissert, de oppfyller forventningen om at selve spillet skal foreg\u00e5 i stillhet, og at spillerne fortjener \u00e5 kunne konsentrere seg i stillhet. Stillhetens forventning er konstituerende for atmosf\u00e6ren. Forskjellen fra for eksempel en straffekonkurranse i fotball er sl\u00e5ende.<\/p>\n
Men ogs\u00e5 Wimbledon-publikummet kan utvikle egne praksiser. For eksempel har jeg lagt merke til at n\u00e5r en av spillerne krever videokontroll av en dommeravgj\u00f8relse, utl\u00f8ser det spontan trampeklapp blant publikum i p\u00e5vente av at fasiten blir bekjentgjort p\u00e5 skjermen. Det kan tolkes som en m\u00e5te \u00e5 bryte ut av monotonien p\u00e5.<\/p>\n
Tennisen er naturligvis aldri mer britisk enn i Wimbledon. Sett p\u00e5 denne bakgrunn virker det overraskende at det snart er 80 \u00e5r siden en brite sist vant turneringen. Det burde jo v\u00e6re en skamplett p\u00e5 en ellers stolt britisk idrettshistorie. Men britene synes \u00e5 ha et avslappet forhold til dette faktum, og aksepterer ofte at de ikke har hengt med sportslig. En mulig forklaring ligger i noe av det som Andrew Ward og John Willilams peker p\u00e5 i boken Football Nation: Britene aksepterer mer eller mindre stilltiende at andre er bedre enn dem, for de andre satser jo knallhardt og vitenskapelig p\u00e5 sine idretter, mens britene i hvert fall offisielt har mer sans for improvisasjon, disiplin og viljestyrke, uten alt for mye systematikk. \u00c5 drive idrett p\u00e5 vitenskapelig basis er n\u00e6rmest juks, slik det var for de aristokratiske amat\u00f8rene i engelsk sport for over hundre \u00e5r siden.<\/p>\n
Denne holdningen er utbredt, selv om den sjelden blir eksplisitt uttalt. Det er kanskje mest en forsvarsmekanisme, for i mange idretter er det jo langt fra sannheten. Motstanden mot \u00e5 vitenskapeliggj\u00f8re idretten har nok preget britenes forhold til fotball og muligens tennis, men hvem trente mer systematisk enn for eksempel Sebastian Coe?<\/p>\n
Og n\u00e5 har britene omsider en mann som godt kan vinne hele greia; OL-helten Andy Murray. Avgj\u00f8rende for Wimbledon og for tennisens suksess er Murrays framgang likevel neppe. Nasjonal stolthet spiller en rolle, men det tennisen f\u00f8rst og fremst lever p\u00e5 som gjenstand for publikumsfascinasjoner er personligheter, noks\u00e5 uavhengig av nasjonalitet. En tenniskamp er ogs\u00e5 en kamp mellom personligheter, og det er mulig for de fleste \u00e5 finne en spiller med egenskaper som de kan kjenne seg igjen i, eventuelt som de \u00f8nsker \u00e5 etterligne. Det kan v\u00e6re den rebelske McEnroe, konsentrasjonsfenomenet Borg, Lendl med det mannevonde blikket, eller yndlingen Agassi. Det kan v\u00e6re spillere som stormer fram til nettet ved f\u00f8rste anledning, eller som kaldt kontrollerer spillet fra grunnlinjen. I m\u00f8tet mellom h\u00f8yst ulike personligheter foreg\u00e5r det derfor ogs\u00e5 potensielt en kamp mellom verdier: offensivt eller defensivt; kontrollert og planlagt eller romantisk-improvisatorisk, akkurat som i fotball eller for den del sjakk. I siste instans er det ens egne verdier som st\u00e5r p\u00e5 spill. Det er blant annet derfor m\u00f8tene mellom Borg og McEnroe har f\u00e5tt slik legendestatus.<\/p>\n
Kanskje har tennisen de siste \u00e5rene slitt med at de st\u00f8rste spillerne i litt for liten grad har hatt tydelige personligheter, eller at typegalleriet har bydd p\u00e5 for lite variasjon. Alle anerkjenner storheten til spillere som Federer, Nadal og Sampras, men mangler de ikke litt av personligheten til en Agassi, en Borg eller en McEnroe?<\/p>\n
Tennis har beholdt posisjonen som en viktig idrett til tross for at den har en del egenskaper som ikke gj\u00f8r den ideell for TV-formatet. At det ofte er h\u00f8yst usikkert om matchen er ferdig om ti minutter eller om to timer er ikke ideelt for den som skal sette opp et troverdig TV-program. Men denne uforutsigbarheten er samtidig tennisens store styrke, det som skaper uforglemmelige dueller som alle husker. Det er fristende \u00e5 begynne \u00e5 f\u00f8lge med for alvor igjen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Bj\u00f6rn Borg var aldri min favoritt, men han var viktig for mange i min generasjons interesse for tennis fra midten av 70-\u00e5rene. Det var i en del \u00e5r en av idrettene jeg som TV-seer var mest interessert i. NRK sendte ganske mye fra Wimbledon-turneringen fra midten eller slutten av 70-\u00e5rene (i et land som Sverige […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-629","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-a9","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/629","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=629"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/629\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=629"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=629"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=629"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}