Den tidligere norske statsministeren Odvar Nordli utnevnte i 1980 journalisten Per Vassbotn til statssekret\u00e6r p\u00e5 statsministerens kontor. Vassbotn var kjent som journalist fra blant annet Dagbladet og NRK, og mange stilte seg mildt sagt undrende til denne utnevnelsen. Skulle man ha tillit til at en tidligere gravende journalist kunne gj\u00f8re en slik jobb? Vassbotns karriere som statssekret\u00e6r ble relativt kortvarig, og Nordli hadde ogs\u00e5 bare ett \u00e5r igjen som statsminister.<\/p>\n
Det er naturligvis ikke uvanlig at folk skifter roller. I idretten er det imidlertid en p\u00e5fallende n\u00e6rhet mellom journalister, ut\u00f8vere og ledere. For eksempel har Otto Ulseth de siste \u00e5rene b\u00e5de v\u00e6rt trener for et eliteserielag i fotball, sportsredakt\u00f8r i en st\u00f8rre regionavis, assistenttrener for det irakiske landslaget under Egil \u201dDrillo\u201d Olsen, og han har i rollen som journalist skrevet en bok om den samme Olsens \u00e5r som manager i Wimbledon. Kjetil Siem, som i dag er generalsekret\u00e6r i Norges Fotballforbund, var opprinnelig journalist. I 90-\u00e5rene fulgte han nordmenn i Premier League tett, og skrev ogs\u00e5 bok om dem. Deretter ble han hentet inn som direkt\u00f8r i V\u00e5lerenga. Blant annet fordi han kjente mange godt personlig, klarte han \u00e5 lokke mange attraktive spillere til klubben.<\/p>\n
Man aner derfor at sportsjournalister som lykkes, ofte gj\u00f8r det i kraft av \u00e5 komme tett p\u00e5 feltet de studerer. Mange vil si at de kommer for tett. Som Knut Helland har skrevet, medier lever i et symbiotisk forhold med sporten; hvor den ene parten er avhengig av den andre.[i]<\/a> Det er derfor lett \u00e5 mene at sportsjournalistikken skiller seg skarpt fra den idealiserte journalistrollen, som dreier seg om kritiske unders\u00f8kelser, s\u00e6rlig av personer og posisjoner med makt.<\/p>\n For noen \u00e5r siden var den s\u00e5kalte Mikel-saken det st\u00f8rste samtaleemnet i norsk fotball. Jeg skal ikke rekapitulere denne i detalj, men kortversjonen er at John Obi Mikel sammen med andre nigerianske unggutter dukket opp i den norske toppklubben Lyn, hvor de skulle kombinere spill for klubben med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 toppidrettsgymnaset. Sannsynligvis var oppholdet i Lyn finansiert p\u00e5 tvilsomt vis av Chelsea. Da Lyn pr\u00f8vde \u00e5 selge Mikel til Manchester United, oppsto det en juridisk dragkamp som endte med at spilleren likevel havnet i Chelsea.<\/p>\n Denne sagaen var utgangspunktet for boka Den forsvunne diamanten<\/i>, skrevet av journalistene Jens M. Johasson og Lars Backe Madsen. Det var en uvanlig bokutgivelse p\u00e5 norsk, ettersom forfatterne brukte journalistikkens kritisk-unders\u00f8kende metoder til \u00e5 granske idretten. Interessant nok jobbet ingen av forfatterne prim\u00e6rt med sport, de hadde bakgrunn fra n\u00e6ringslivsjournalistikk. Hvorfor grep ingen sportsjournalister fatt i saken laget bok av det? Ett av svarene ligger i den formen vanlig sportsjournalistikk har. Sportsjournalister skal prim\u00e6rt kunne noe om sport, og de skal kunne snakke og skrive engasjerende. \u00c5 unders\u00f8ke kontrakter og lysskye \u00f8konomiske transaksjoner er sjelden drivkraften for dem som s\u00f8ker seg til sportsredaksjonene. Det er \u00e5 formidle engasjement og kunnskap. De problematiske sp\u00f8rsm\u00e5lene f\u00e5r andre ta seg av.<\/p>\n I den overfor nevnte artikkelen gir Helland noen morsomme eksempler p\u00e5 hvordan sportsjournalister st\u00e5r i et tvetydig forhold til sine kilder. Fordi den gode historien i idrettens verden er s\u00e5 knyttet til kombinasjonen mellom ut\u00f8vernes prestasjoner og deres personlighet, er det \u00e5 komme tett p\u00e5 ut\u00f8verne et viktig journalistisk motiv. Det f\u00f8rer ofte til at b\u00e5de lysten og muligheten til \u00e5 drive unders\u00f8kende journalistikk p\u00e5 feltet blir d\u00e5rligere enn den ellers kunne v\u00e6rt. N\u00e5r sportsjournalister skal komme under huden p\u00e5 ut\u00f8verne de skriver om, ligner de derfor ofte mer p\u00e5 kjendisjournalister enn p\u00e5 gravejournalister.<\/p>\n Det er n\u00e6rliggende \u00e5 peke p\u00e5 (minst) tre ulike funksjoner som en sportsjournalist kan ha. Det gjelder kanskje tydeligst for TV- og radiokommentatorer, selv om de ogs\u00e5 er relevant for skrivende journalister.<\/p>\n For det f\u00f8rste har vi den tradisjonelle kommentatoren<\/i>, som refererer begivenheter, ofte direkte, og som formidler og setter ord p\u00e5 publikums dr\u00f8mmer, forh\u00e5pninger, gleder eller for den del fortvilelser. Egentlig er kommentator, som vi kaller det i Norge, en upresis betegnelse. Det kan forveksles med kommentatorrollen i pressen for \u00f8vrig; journalisten som trer et skritt tilbake fra nyhetsbildet og gi sin vurdering av det i stedet for passivt \u00e5 referere. En mer presis betegnelse er referent. <\/i>Sportskommentatoren skal gjenspeile, formidle skape engasjement p\u00e5 vegne av seere og lyttere. I norsk sammenheng er Bj\u00f8rge Lillelien og Arne Scheie eksempler p\u00e5 journalister som f\u00f8rst og fremst har f\u00e5tt en ikonisk status i kraft av denne rollen. N\u00e5r for eksempel Scheie lirte av seg masse bortimot uforst\u00e5elig babbel i seierens stund mot Brasil i fotball-VM i 1998, ga han b\u00e5de retning til og tok del i den euforien b\u00e5de publikum og TV-seere samtidig erfarte.<\/p>\n For det andre kan journalister ogs\u00e5 v\u00e6re akt\u00f8rer <\/i>i idretten, som ikke bare refererer hva som skjer, men som ogs\u00e5 har et \u00f8nske om \u00e5 p\u00e5virke begivenhetenes gang. I Norge spilte Kjell Kristian Rike en viktig rolle i denne forstand, spesielt med hensyn til utviklingen i norsk skiskyting. Han var en for eksempel en av arkitektene bak utviklingen av fellesstart som en ny \u00f8velse.[ii]<\/a> Rike er imidlertid ikke den eneste. I den ovenfor refererte artikkelen av Helland vises det til de mangfoldige rollene Per Christian Andersen hadde i norsk fotballs barndom. Han kunne skrive avisreferater av kamper han selv hadde d\u00f8mt. I tillegg var han medlem i forbundets uttakingskomit\u00e9, ved minst \u00e9n anledning plukket for \u00f8vrig denne komiteen ut Andersen selv som reserve!<\/p>\n I dag er rollene i idretten b\u00e5de mer profesjonelle og differensierte. Men sportskommentatorer fortsetter, som Rike, av og til \u00e5 v\u00e6re akt\u00f8rer nesten like mye som referenter. Under OL i 1988, da det norske kvinnelandslaget i h\u00e5ndball tok s\u00f8lvmedalje, var ekspertkommentatoren Frode Kyv\u00e5g \u2013 som tidligere hadde trent landslaget \u2013 en stund p\u00e5 vei ned til den norske benken for \u00e5 instruere landslagstreneren om \u00e5 la Hanne Hegh spille i en kritisk fase av en kamp. Referent eller akt\u00f8r? Som ekspertkommentator var hans intuitive impuls \u00e5 gi r\u00e5d til den treneren han som journalist skulle foreta en uavhengig vurdering av<\/p>\n For det tredje skal alts\u00e5 journalister drive kritisk og unders\u00f8kende journalistikk.\u00a0 Idrettsledere skal om mulig kikkes i kortene, skjulte agendaer skal avsl\u00f8res, sponsorers motiver skal fram i lyset. Det er p\u00e5 dette punktet det stort sett svikter. Det er antakelig ogs\u00e5 grunnen til at nesten all god unders\u00f8kende sportsjournalistikk \u2013 i hvert fall i Norge \u2013 har kommet fra journalister fra andre felt.<\/p>\n Den som pr\u00f8ver seg, kan dessuten erfare at s\u00e6rlig i lokalavisene slites redakt\u00f8rene mellom \u00f8nsket om \u00e5 publisere kritisk stoff og frykten for \u00e5 ikke tr\u00e5kke elitene p\u00e5 t\u00e6rne.[iii]<\/a> Dette er h\u00f8yst relevante problemstillinger i mange redaksjoner, men for lokalavisenes del er det neppe avgrenset til sportsjournalistikken.<\/p>\n Sannsynligvis b\u00f8r sportsjournalister skille klarere mellom rollene som referent, som unders\u00f8kende journalister og som kommentatorer. S\u00e5 uklare rollefordelinger som jeg har gitt et par eksempler p\u00e5 her, er ikke heldig for noen. I st\u00f8rre land finnes det jo en rekke sv\u00e6rt dyktige sportsjournalister, for eksempel David Conn i The Guardian, som har opparbeidet seg en bred leserkrets gjennom en kritisk tiln\u00e6rming, selvstedige unders\u00f8kelser og en god penn. Men det er nok lettere \u00e5 finansiere dette i en engelskspr\u00e5klig kultur enn i de begrensede skandinaviske markedene.<\/p>\n Samtidig er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at det \u00e5 formidle sport er mye mer <\/i>enn \u00e5 drive gravejournalistikk. Arne Scheie m\u00e5 f\u00e5 v\u00e6re Arne Scheie, og slike typer skal vi glede oss over. Men sportsfeltet trenger ogs\u00e5 journalistikk i egentlig forstand, ikke bare engasjerte referenter som er dyktigere jo mer personlige relasjoner de har med kildene.<\/p>\n [i]<\/a> http:\/\/idrottsforum.org\/articles\/helland\/helland.html<\/a><\/p>\n<\/div>\n [ii]<\/a> Se en kritisk vurdering av Rikes rolle her: http:\/\/www.bt.no\/lokallokal\/arnaogosteroy\/kommentar\/Sprsml-ved-en-bre-1887814.html#.Ua3SfUDxr4s<\/a><\/p>\n<\/div>\n [iii]<\/a> Et interessant eksempel fra idrettens verden finnes her: http:\/\/www.journalisten.no\/node\/39761<\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Den tidligere norske statsministeren Odvar Nordli utnevnte i 1980 journalisten Per Vassbotn til statssekret\u00e6r p\u00e5 statsministerens kontor. Vassbotn var kjent som journalist fra blant annet Dagbladet og NRK, og mange stilte seg mildt sagt undrende til denne utnevnelsen. Skulle man ha tillit til at en tidligere gravende journalist kunne gj\u00f8re en slik jobb? Vassbotns karriere […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-608","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-9O","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/608","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=608"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/608\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=608"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=608"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=608"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n