I det jeg setter meg ned for \u00e5 skrive disse linjene, er det noen f\u00e5 timer siden det offisielt er bekjentgjort at Alex Fergusons tid som manager i Manchester United er over. Det ble nesten 27 \u00e5r i klubben som i hans tid tok over posisjonen som mestvinnende i England. Mens supportere av andre klubber har l\u00e6rt seg \u00e5 forvente et managerskifte med jevne mellomrom, finnes det i dag flere generasjoner Manu-supportere som ikke har minner om andre managere.<\/p>\n
Jeg er blant dem som ikke finner det s\u00e6rlig interessant verken \u00e5 diskutere hvem som er tidenes beste spiller eller tidenes beste manager. Tidene forandrer seg, og ikke minst n\u00e5r det gjelder managere er det s\u00e5 mange variabler som m\u00e5 tas hensyn til at det ikke kan gi grunnlag for annet enn vennskapelig (og sj\u00e5vinistisk) krangel uansett. Liverpool-supportere vil v\u00e6re tilb\u00f8yelige til \u00e5 hevde at Bob Paisleys sju ligamesterskap p\u00e5 ti sesonger veier tyngre enn Fergusons 13 mesterskap p\u00e5 26 sesonger, spesielt n\u00e5r man tar i betraktning at Liverpool bare p\u00e5 disse ti \u00e5rene vant den gjeveste europacupen tre ganger (Ferguson m\u00e5tte n\u00f8ye seg med to). Dessuten er det en helt og holdent saklig innvending at b\u00e5de Paisley og Ferguson var managere i en periode hvor de \u00f8konomiske forutsetningene overfor konkurrentene var sv\u00e6rt gode. De kan for eksempel peke p\u00e5 en personlighet som Brian Clough, som hadde langt d\u00e5rligere forutsetninger b\u00e5de i Derby og Nottingham Forest, men han f\u00f8rte begge klubber fra andre divisjon til ligagull i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r.<\/p>\n
Slike diskusjoner er med andre ord form\u00e5lsl\u00f8se, annet enn som samtaleemne p\u00e5 puben, en samtale som trolig rett som det er vil bli ganske h\u00f8ylydt. Uansett er Ferguson en manager som har satt varige spor, b\u00e5de i Aberdeen og i Manchester United, og sett fra perspektivet til oss som aldri har v\u00e6rt s\u00e6rlig begeistret for klubben fra Old Trafford, er vel den sentrale oppfatningen at han vant alt for mye og ble sittende alt for lenge.<\/p>\n
Etter at Ferguson med s\u00e5 vidt overlevde de problematiske f\u00f8rste sesongene i Manchester-klubben, sammenfalt det sportslige gjennombruddet med etableringen av Premier League. Den nye ligamodellen ga langt st\u00f8rre TV-inntekter og gjorde det dessuten lettere \u00e5 utnytte et latent kommersielt potensial ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der, et potensial som engelsk fotball lenge hadde vist begrenset interesse for. Manchester United gikk i front her, b\u00e5de fordi de var dyktigst og fordi de ved siden av Liverpool hadde det beste utgangspunktet. Med den retningen engelsk fotball tok etter 1992, ville det v\u00e6rt mer overraskende om klubben forble en middelm\u00e5dighet enn at de raskt tok over hegemoniet.<\/p>\n
Hadde Ferguson gitt seg ti \u00e5r tidligere, ville det derfor v\u00e6rt lettere \u00e5 argumentere for at vel hadde han str\u00e5lende resultater, men han hadde ogs\u00e5 sv\u00e6rt gode forutsetninger. I s\u00e5 fall ville det v\u00e6rt prestasjonene i Aberdeen, hvor han br\u00f8t det mange\u00e5rige hegemoniet til Celtic og Rangers og dessuten vant cupvinnercupen, som var de mest oppsiktsvekkende.<\/p>\n
Men med Roman Abramovitsj\u2019 inntreden i Chelsea oppsto en ny situasjon. Den russiske oligarken erkl\u00e6rte rett og slett at han kom til \u00e5 bruke det som krevdes av penger for \u00e5 n\u00e5 toppen. Plutselig var ikke Manchester United i det \u00f8konomiske f\u00f8rersetet lenger. Klubben ble dessuten et par \u00e5r senere kj\u00f8pt opp av den amerikanske mangemilliard\u00e6ren Malcolm Glazer, og Glazers tiln\u00e6rming var en helt annen enn russerens: Kj\u00f8pet var tungt bel\u00e5nt, og Glazers eierskap har antakelig v\u00e6rt en belastning mer enn en ressurs med hensyn til de sportslige og \u00f8konomiske rammebetingelsene.<\/p>\n
I \u00e5rene 2004-2006 gikk da ogs\u00e5 United tre sesonger uten \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av \u00e5 true henholdsvis Arsenal og Chelsea. S\u00e6rlig Chelseas dominans i 2005 og 2006 virket som et bevis p\u00e5 at heller ikke et managergeni kan gj\u00f8re stort mot den \u00f8konomiske dominansen klubben fikk med pengene til Abramovitsj (her kan man naturligvis legge til at Chelseas dav\u00e6rende manager ogs\u00e5 vil komme p\u00e5 tale i diskusjoner om de st\u00f8rste managerne). Ferguson motbeviste imidlertid dette ved deretter \u00e5 vinne ligaen tre \u00e5r p\u00e5 rad. Og i motsetning til Chelsea og senere Manchester City, gjenvant han hegemoniet selv om han rett som det var solgte unna flere av de beste spillerne mens de var p\u00e5 topp (for eksempel Ruud van Nistelrooy og Cristiano Ronaldo). Manchester City slo dem s\u00e5 vidt i 2012 etter enormt store spillerinvesteringer over tre \u00e5r, men denne sesongen var Manu utiln\u00e6rmelige igjen. Det er \u00e5 ha opprettholdt posisjonen i \u00e5rene med Abramovitsj og sjeik Mansour som fremst\u00e5r som den st\u00f8rste prestasjonen i Fergusons regjeringstid p\u00e5 Old Trafford.<\/p>\n
Hva har v\u00e6rt bakgrunnen for hans enorme dyktighet? Ett stikkord er disiplin<\/i>. Ferguson fulgte opp spillerne p\u00e5 en m\u00e5te som var lite vanlig i hvert fall i 90-\u00e5rene. Engelsk fotball var preget av spillere med jernvilje og p\u00e5gangsmot, men ogs\u00e5 preget av en fritids- og alkoholkultur som knapt samsvarte med det vi forbinder med toppidrett. At Manchester United i hvert fall i 90-\u00e5rene l\u00e5 helt i front n\u00e5r det gjelder holdninger og treningskultur er det liten tvil om<\/p>\n
Et annet stikkord er fornyelse<\/i>, b\u00e5de med hensyn til spillerstall og spillem\u00e5te. Ferguson har relativt tydelige spilleprinsipper, men de har v\u00e6rt tilpasset det spillermateriellet som har v\u00e6rt tilgjengelig. David Beckham manglet for eksempel b\u00e5de en fart og de dribleferdigheter man forbinder med h\u00f8yre kantspillere, men i den posisjonen ble han likevel en av klubbens aller viktigste spillere, ved at laget evnet \u00e5 spille p\u00e5 hans sterke sider. Ferguson har ogs\u00e5 usentimentalt kvittet seg med spillere som ikke lenger passet inn, eller som det ante ham at var p\u00e5 vei nedover.<\/p>\n
Et tredje stikkord er spillestil<\/i>. Jeg er ingen fotballekspert, men Manch U har for meg alltid fremst\u00e5tt som langt mer effektive og samspilte enn motstanderne, selv om de spiller for spiller kanskje har ligget hakket bak. N\u00e5r man sammenligner den kraftfulle og bevegelige fotballen til Ferguson menn med det tidvis elegante, men langt oftere impotente, angrepsspillet til Manchester City denne sesongen, kunne man gr\u00e5te blod. I hvert fall hvis man skulle slumpe til \u00e5 holde med sistnevnte.<\/p>\n
Til sist kommer naturligvis vinnervilje, <\/i>en vilje som konstant har smittet over p\u00e5 laget og klubben. Ferguson er en sv\u00e6rt d\u00e5rlig taper, en egenskap som er uvurderlig s\u00e5 lenge den initierer vilje til forbedring snarere enn surmuling. Han evnet dessuten \u00e5 unng\u00e5 at spillerne m\u00e5tte ta st\u00f8yten for till\u00f8p til skandaler og andre uroligheter. Ferguson har derfor, som de fleste andre, gitt sin andel av absurde kommentarer etter kamper, enten det har v\u00e6rt knyttet til dommeravgj\u00f8relser eller om det har v\u00e6rt at hans egne spillere har opptr\u00e5dt p\u00e5 m\u00e5ter som ikke har v\u00e6rt fotballen verdig. Selv om ogs\u00e5 Ferguson kan opptre i affekt, har det antakelig som regel ligget en veloverveid plan bak selv de mest urimelige uttalelser.<\/p>\n
En stor manager har gitt seg, etter mer enn et kvart \u00e5rhundre i en og samme klubb. Det avtvinger respekt. Kanskje ogs\u00e5 optimisme blant oss som dr\u00f8mmer om at klubbens storhetstid snart er slutt n\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I det jeg setter meg ned for \u00e5 skrive disse linjene, er det noen f\u00e5 timer siden det offisielt er bekjentgjort at Alex Fergusons tid som manager i Manchester United er over. Det ble nesten 27 \u00e5r i klubben som i hans tid tok over posisjonen som mestvinnende i England. Mens supportere av andre klubber […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-577","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-9j","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/577","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=577"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/577\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=577"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=577"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=577"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}