Hvor prinsippfaste er fotballsupportere, som ofte ser p\u00e5 seg selv som forvaltere av sine klubbers historie og verdier? I hvilken grad UEFAs Financial Fair Play (FFP)-program lykkes, avhenger blant mange andre faktorer ogs\u00e5 av svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Noe forenklet er FFP et UEFA-initiativ som er ment \u00e5 styrke en vaklende klubb\u00f8konomi. Det er ogs\u00e5 en ambisjon \u00e5 motvirke ressursbruk som det ikke er inntektsmessig dekning for uten kontinuerlig kapitalinnspr\u00f8ytning fra rike eiere. Klubber som Manchester City, Chelsea og Paris St. Germain har de siste \u00e5rene nytt godt av slik kapitalinnspr\u00f8ytning, og har derigjennom kunnet gj\u00f8re sportslige investeringer langt over hva betalingsvilligheten i markedet skulle tilsi. Nedsiden av dette ser vi n\u00e5r eierne svikter, slik tilfellet var i Portsmouth. Klubben har p\u00e5 kort tid rast fra Premier League til niv\u00e5 4 i det engelske ligasystemet. Supportertrusten har nylig vunnet kampen om \u00e5 f\u00e5 ta over klubben, p\u00e5 ruinene av et flere \u00e5r langt eiermessig kaos, som hadde etterlatt klubben uten finansielle bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5.<\/p>\n
Ambisjonen med FFP er rosverdig, men alle store visjoner har utilsiktede virkninger som er mindre heldige. Noen vil for eksempel si at det i seg selv kan v\u00e6re et gode at fotballen tilf\u00f8res investeringer. Et annet argument er at FFP vil l\u00e5se det europeiske klubbhierarkiet fast i dagens situasjon, i og med at deltakelse i CL i seg selv gir et sv\u00e6rt stort \u00f8konomisk forsprang, og at hoveddelen av nye tilskuere og TV-seere vil trekkes mot de klubbene som allerede har suksess. Det blir bortimot umulig \u00e5 utfordre det hegemoniet som er etablert hvis man ikke har mulighet til i hvert fall i noen \u00e5r \u00e5 g\u00e5 med store tap. Ettersp\u00f8rselen etter s\u00e5kalt risikovillig kapital er jo stor i de fleste andre bransjer.<\/p>\n
En siste ting som ber bekymre dem som tror FFP skal redde fotballen, er alle smutthullene som helt sikkert vil oppst\u00e5. Et eksempel er den prisen Manchester City kan motta for \u00e5 kalle arenaen sin Ethiad. Ved \u00e5 mangedoble verdien av en slik avtale kan klubben kanskje lovlig motta ressurser som ville brutt reglementet om det var en direkte overf\u00f8ring fra eierne. UEFA \u00f8nsker at slike sponsoravtaler ikke skal overstige det som er en rimelig markedsverdi, men det er lett \u00e5 forutse at dette er komplisert juridisk terreng, som vil bli en gullgruve for advokater og en langdryg og uavklart aff\u00e6re for alle andre.<\/p>\n
Men hva mener publikum om pengebruken i klubber som Manchester City og Chelsea? Den markante Guardian-skribenten David Conn publiserte i fjor boka Richer than God: Manchester City, Modern Football and Growing Up<\/i>. Conn er vokst opp som City-supporter og analyserer sjeik Mansour fra Abu Dhabis ambisjon om \u00e5 f\u00f8re den ustabile og kronisk underpresterende klubben til topps i England og Europa. Parallelt med dette er det ogs\u00e5 en selvbiografisk historie om Conns oppvekst med klubben, hvor de f\u00f8rste \u00e5rene (frem til 1977) ogs\u00e5 er de sportslig sett beste.<\/p>\n
Det vil si; inntil sjeik Mansour bestemte seg for \u00e5 bruke noe av sin ufattelige rikdom p\u00e5 \u00e5 bringe klubben helt til topps. Det resulterte i ligagull i 2012, men p\u00e5 bekostning av Conns eget engasjement. Conn har i tillegg til journalistikken studert juss og derigjennom blant annet l\u00e6rt seg \u00e5 lese regnskap. Midt i 1990-\u00e5rene skrev han den viktige boken The Football Business<\/i>, en av de f\u00f8rste kritiske analysene akt\u00f8rene som skaffet seg enorme gevinster da toppklubbene sa farvel til resten av ligaen og etablerte Premier League fra 1992. Sansynligvis er det, som Conn selv har v\u00e6rt inne p\u00e5, en viss trade-off mellom graden av engasjement for en klubb og innsikten i fotballens \u00f8konomiske mekanismer: Mens supportere ofte er tilb\u00f8yelige til \u00e5 se en annen vei i stedet for \u00e5 m\u00e5tte forholde seg til de mer kyniske sidene ved moderne toppfotball, vil en kritisk fotballskribent kontinuerlig bli konfrontert med disse.<\/p>\n
Hovedinntrykket er imidlertid at City-fansen, sulteforet som den har v\u00e6rt p\u00e5 suksess, i sv\u00e6rt stor grad har omfavnet de nye eierne og pengene. \u00c5 flytte fra \u00e6rverdige Maine Road til den nye City of Manchester Stadium, egentlig bygget for Commonwealth-lekene i 2002, gikk ogs\u00e5 bemerkelsesverdig smertefritt.<\/p>\n
Fotballsupporteres hylles ofte for sin vilje til \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til ledere, eiere, sponsorer og andre som ofte bruker fotballen som redskap for \u00e5 skaffe seg personlige fordeler. Ut fra denne kunnskapen kunne man forventet en mer kritisk holdning overfor sjeik Mansour, for ikke \u00e5 snakke om overfor klubbens forrige eier, den ytterst kontroversielle thailandske eks-statsministeren Thaksin Shinawatra. Men viljen til \u00e5 tenke prinsipielt avveies kontinuerlig mot lysten p\u00e5 sportslig suksess, og mange dr\u00f8mmer derfor naturligvis om at en multi-milliard\u00e6r skal bidra til \u00e5 bringe deres egen klubb til topps. Ogs\u00e5 historien om Cardiff, som ble kj\u00f8pt av en malayisk milliard\u00e6r som befalte at klubben skulle endre draktfarger, peker i samme retning som City-fansens forhold til klubben. Motstanden mot dette bruddet med Cardiffs tradisjoner har v\u00e6rt relativt lite synlig, og den blir neppe st\u00f8rre n\u00e5 som klubben lyktes i \u00e5 rykke opp.<\/p>\n
Supportermilj\u00f8ene er langt stoltere over historien om Austria Salzburg, hvor Red Bull overtok og endret b\u00e5de klubbnavn og draktfarger. Fortsatt holder mange fans seg borte fra den nye klubben. Deler av Manchester United-fansens motstand mot Malcolm Glazers eierskap er ogs\u00e5 heroisk. En viktig forskjell er imidlertid at mens klubber som Chelsea og Manchester City er blitt tilf\u00f8rt <\/i>store ressurser som f\u00f8lge av nye eiere, har Glazer p\u00e5f\u00f8rt Manchester United stor gjeld og i tillegg tappet <\/i>klubben for ressurser. At Glazers eierskap i United er blitt m\u00f8tt med s\u00e5 mye motstand, mens sjeik Mansours eierskap i City har g\u00e5tt langt mer knirkefritt, kan dermed tolkes p\u00e5 to m\u00e5ter: Enten at United-supporterne i st\u00f8rre grad motsetter seg eiere uten tilknytning til klubben, eller at motstanden deres f\u00f8rst og fremst er knyttet til at Glazer er en trussel mot sportslig suksess snarere enn en garantist for det. Hvordan ville United-fansen ha reagert om det var Mansour som kj\u00f8pte klubben og la for dagen de samme planene som han har gjort i City? Det f\u00e5r vi ikke vite, i hvert fall ikke i denne omgang.<\/p>\n
Men det som er sikkert, er at det \u00e5 motarbeide de metodene som Sjeik Mansour og Roman Abramovitsj benytter, vil bli mye vanskeligere dersom det ikke artikuleres motstand mot dem fra publikum og supportere. Kanskje er ikke det noen stor ulykke; kanskje har folk som dem gjort europeisk fotball mer spennende og uforutsigbar. Men det m\u00e5 f\u00f8les rart \u00e5 st\u00f8tte en jevnt god klubb som plutselig er i posisjon til \u00e5 skaffe seg verdens beste spillere. I hvert fall hvis man stadig tror p\u00e5 at de beste triumfene er de som kommer som resultat av hardt og langsiktig arbeid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Hvor prinsippfaste er fotballsupportere, som ofte ser p\u00e5 seg selv som forvaltere av sine klubbers historie og verdier? I hvilken grad UEFAs Financial Fair Play (FFP)-program lykkes, avhenger blant mange andre faktorer ogs\u00e5 av svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Noe forenklet er FFP et UEFA-initiativ som er ment \u00e5 styrke en vaklende klubb\u00f8konomi. Det er ogs\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-523","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-8r","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/523","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=523"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/523\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=523"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=523"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=523"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}