Dr\u00f8ye 2 000 klubbinnmeldinger i l\u00f8pet av en helg (og 350\u00a0000 i medlemskontingenter) i Bod\u00f8\/Glimt, er unikt i norsk fotballhistorie. Hvordan havnet vi her? I den sammenheng m\u00e5 man fors\u00f8ke forst\u00e5 hvordan VAR-protestene har utviklet seg og hvorfor, hvordan klubbene settes i skvis i sin respons, og litt om Bod\u00f8s fotballkulturelle lokalhistorie.<\/p>\n
Sett fra fugleperspektiv, er det sm\u00e5tt absurd det som utspiller seg: Man bejubler alts\u00e5 et av tidenes beste norske lag, som cruiser mot nok et gull og er p\u00e5 terskelen til Champions League, men utenfor banen er det konflikt p\u00e5 konflikt. N\u00e5 m\u00e5 det stoppe. Jeg tror alle er slitne og leie. Konfliktene tjener ingen og skader alle. Br\u00e5k tar veldig mye energi, ikke minst for s\u00e5nne som meg, som til enhver tid m\u00e5 svare for det, som b\u00e5de talsmann for Glimts organiserte supportermilj\u00f8 J-feltet og som forsker p\u00e5 blant annet fotballkultur. Jeg har ogs\u00e5 tid \u00e5 bruke p\u00e5 annet enn \u00e5 rydde opp i et tilsynelatende endel\u00f8s rot. Men jeg er fullt innforst\u00e5tt med at dette h\u00f8rer supporter-talsmann-rollen til: Ingen ringer for \u00e5 snakke om gladsaker, dugnadsarbeid eller det flotte samholdet blant fansen. Jeg forst\u00e5r at det er konflikt og sosiale panikker som selger, s\u00e5nn er n\u00e5 engang medielogikken. Men det vil v\u00e6re \u00e5 ljuge \u00e5 si at jeg ikke er mett n\u00e5, og at jeg h\u00e5per folk kan legge ned strids\u00f8ksa. For det er nemlig ikke bare lokalpressen som dekker konfliktene: Med den voldsomme veksten til klubben, p\u00e5 og utenfor banen, er konfliktene ogs\u00e5 blitt interessante for riksmedia.<\/p>\n
<\/p>\n
Tennis, fiskekaker, fiskeboller<\/strong><\/p>\n Mens tennisballaksjonene var del av nasjonale protester gjennomf\u00f8rt ustraffet p\u00e5 n\u00e6r sagt alle landets elitearenaer, var fiskebollene noe annet, i forlengelsen av tennisballene. Da Lerkendal-aksjonen fikk en kamp avlyst, var det vendepunkt: Den \u00abfungerte\u00bb som engangstilfelle i den forstand at NFF ble tvunget p\u00e5 banen mens de ellers hadde sittet stille i b\u00e5ten i m\u00f8tet med enhver aksjonsform i over et \u00e5r. I tillegg fikk saken s\u00e5 stor oppmerksomhet at mange forstod hvorfor <\/em>aksjonistene aksjonerer: Det handler ikke om at man er mot VAR, men at instansene ved en rekke anledninger s\u00e5r tvil om Eliteserie-klubbene skal avgj\u00f8re VARs d\u00f8d, n\u00e5r det var de som stod bak f\u00f8dselen \u2013 den gang snikinnf\u00f8rt bakveien, bak klubbmedlemmenes rygg, som verken ble spurt eller h\u00f8rt, i en prosess som stengte veien for medlemsdemokratiet. Kanskje fikk protestantene ogs\u00e5 sympati.<\/p>\n Det er ikke mye protestantene ber om, nemlig gjennomslag for VAR-flertallsmandat blant Eliteserie-klubbene. Det er ikke urimelig \u00e5 kreve samme utgang som inngang, at de samme klubbene som avgjorde innf\u00f8ring skal avgj\u00f8re avvikling, denne gang p\u00e5koblet klubbmedlemmene. NFF m\u00e5 tilrettelegge for at VAR kan forlate norsk fotball samme vei det kom inn, fremfor at hele fotballpyramiden involveres i en prosess der bredden skal avgj\u00f8re et sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r toppen. Jeg forsvarer ikke aksjonene, men forklarer<\/em> dem.<\/p>\n Lerkendal-aksjonen resulterte ogs\u00e5 i motb\u00f8lge<\/em>: Folk meldte seg inn i klubbene, som motvekt<\/em> til VAR-aktivistene, som mange f\u00f8lte tok seg til rette p\u00e5 andres vegne. Fra og med da ville ytterligere kasteprotester svekke fremfor styrke sjansen for VAR-avvikling, nettopp fordi protestene ville gi flere \u00abfiender\u00bb enn st\u00f8ttespillere. Blant annet derfor gikk J-feltet ut f\u00f8r, den tribunekulturelt fatale, Haugesund-kampen og tydeliggjorde at det ikke <\/em>ville kastes, selv om instansene ogs\u00e5 f\u00f8r denne kampen hadde t\u00e5kelagt prosessen mot eventuell VAR-avvikling. N\u00e5r noen likevel kastet, ble de utbuet av resten av stadion, som sp\u00e5dd.<\/p>\n Aksjonistene kunne, og burde, lest spillet bedre. Det er h\u00e5rfin balanse mellom sympati og sinne, der st\u00f8tte vippes til mostand, som igjen bikker over til svekking av m\u00e5let om VAR-avvikling. Antagelig hadde VAR-protestene lyktes bedre om man ga seg med kasting etter tennisballene. Utfallet n\u00e5 gj\u00f8r det vanskeligere for alternative. Man graver egen grav, eventuelt skyter seg i foten, n\u00e5r fiender rekrutteres. Det blir nok langt vanskeligere for de st\u00e5ende og syngende \u00e5 f\u00e5 aksept for sine fanesaker fremover. De kan et stykke p\u00e5 vei skylde seg selv.<\/p>\n <\/p>\n Toned\u00f8v, men forst\u00e5elig, straff<\/strong><\/p>\n Det er verken til \u00e5 stikke under stol eller skyve under teppet, at n\u00e5r Glimt gir s\u00e5 lange straffer som de gj\u00f8r, g\u00e5r de i utakt med resten av landet, som de ogs\u00e5 gjorde i pyrosaken, uten at det n\u00f8dvendigvis er noe galt i det. Min rolle er ikke \u00e5 bed\u00f8mme om straffen er rett eller ta side i konflikten, men belyse hva den er uttrykk<\/em> for. Man kan ha ulike meninger om strafferamme for VAR-protester som stopper kamper, men det er neppe egnet til \u00e5 overraske at mange, ogs\u00e5 fra resten av det organiserte supporter-Norge, reagerer p\u00e5 umusikalskheten i at Glimt utestenger enkelte aksjonister i inntil to \u00e5r, for noe som tross alt ikke<\/em> avlyste en kamp, mens RBK \u2013 som faktisk opplevde avlysning \u2013 legger seg p\u00e5 langt lavere list. RBK praktiserte en sympatisk \u00abinnestengelse\u00bb med dugnadsarbeid p\u00e5 Brakka fremfor utestengelse i streng forstand. Jeg sier ikke at RBKs straff er rett og Glimts feil, men gapet mellom dem er interessant i seg selv.<\/p>\n Jeg har langt p\u00e5 vei forst\u00e5else for at klubben er lei gjentatte overtramp fra enkeltpersoner. De har sett seg lei, og vil disse til livs. De har ogs\u00e5 et ansvar for arrangementet de inviterer til. Aksjonistene hadde \u00abuflaks\u00bb med tidspunktet for fiskebollekastingen: Fra deres st\u00e5sted gjennomf\u00f8rte de kanskje det de tenkte var relativt legitime aksjoner, likt mye som har g\u00e5tt ustraffet p\u00e5 norske tribuner i lang tid, inkludert Aspmyra. Men klubbene kunne neppe sitte stille i lengden. P\u00e5 et eller annet tidspunkt var de n\u00f8dt til \u00e5 sette ned foten, og uheldigvis for protestantene ble forel\u00f8pig punktum for kasteprotester i Norge satt p\u00e5 Aspmyra en l\u00f8rdagskamp mot Haugesund, helgen etter Lerkendal. Siden har det ikke blitt kastet p\u00e5 norske arenaer, sannsynligvis fordi man har innsett at det er kontraproduktivt for m\u00e5let om VAR-avvikling. Dessuten var nok ledelsen veldig redd for at kamper skulle avlyses, for de har, som vanlig, et spesielt tett kampprogram.<\/p>\n <\/p>\n Historiske r\u00f8tter og dagens n\u00f8tter<\/strong><\/p>\n For utenforst\u00e5ende er det historiske bakteppet viktig \u00e5 ha med seg, og det strekker seg tilbake til f\u00f8r min tid i byen. Mitt inntrykk er at de som har g\u00e5tt foran for \u00e5 bygge en alternativ supporterkultur, ikke er unike for Bod\u00f8. Alle steder der supportermilj\u00f8er vokser, oppst\u00e5r det undergrupper med behov for \u00e5 uttrykke seg litt annerledes enn majoriteten av st\u00e5ende og syngende. S\u00e5 ogs\u00e5 i Bod\u00f8. Disse alternative har nok f\u00f8lt seg et stykke p\u00e5 vei undergravd av klubben, som h\u00e5r i ledelsens suppe, som problem fremfor ressurs, i veien og til hinder for klubbens vilje.<\/p>\n P\u00e5 samme m\u00e5te f\u00f8ler nok klubbledelsen seg motarbeidet eller uglesett av protestantene, som blir irriterende mygg, gnags\u00e5r eller bismak man lett f\u00e5r i halsen \u2013 og som ogs\u00e5 kan opptre direkte ufint under p\u00e5skudd av sterke emosjoner. Dette g\u00e5r begge veier og langt tilbake.<\/p>\n Problemet da er at det fort blir personlig. Og n\u00e5r konflikter blir personlige og historisk bundne, blir de vanskelige \u00e5 legge bak seg. Dermed er mitt inntrykk at all historisk oppbygd frustrasjon, tas med inn i hver ny sak, slik at frontene blir steilere ved hver korsvei. Man f\u00e5r liksom aldri skv\u00e6ret opp. Det er frustrerende \u00e5 biv\u00e5ne.<\/p>\n <\/p>\n En helg \u00e5 huske<\/strong><\/p>\n Det vi har sett utspille seg de siste dagene, er resultatet av ubehandlede, betente voksesmerter mellom enkeltpersoner, som har f\u00e5tt vokse over tid, uten effektiv diagnose eller medisin. Br\u00e5ket denne gang, virker \u00e5 v\u00e6re uttrykk for en paragraf i fiskebolle-sanksjonsbrevet ingen vet hva inneb\u00e6rer i praksis (det gjelder en anmeldelse til NFFs p\u00e5talenemd, som etter hva jeg har forst\u00e5tt i ytterste konsekvens kan inneb\u00e6re utestengelse fra alle<\/em> NFF-arrangement, men her tar jeg juridisk forbehold).<\/p>\n Supporterstyret har oppfordret til \u00e5 puste med magen til man vet betingelsene diskusjonen underlegges. Det er naturligvis langt fra \u00f8nsket om lavere straff til fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kaste ledelsen, slik det har versert rykter om at noen har satt seg fore. Det sistnevnte kan destabilisere klubben og st\u00e5 igjen som stor tabbe. Meg fortalt har enkeltpersoner, mest under anonymt dekke, ymtet fremp\u00e5 p\u00e5 sosiale medier om muligheten for \u00e5 mobilisere for ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te, f\u00f8rst og fremst for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 sanksjonene ved lavere straff (slik man lyktes med p\u00e5 forrige \u00e5rsm\u00f8te), som for enkelte strekker seg opptil to \u00e5r(!). I den anledning virker det ogs\u00e5 som ansiktsl\u00f8se Twitter-stemmer, med uklar kobling til klubben, har lansert muligheten for \u00e5 bruke anledningen til \u00e5 f\u00e5 gjennomslag ogs\u00e5 for st\u00f8rre endringer, som for eksempel mistillitsforslag mot ledelsen. Av det jeg har sett er det mest supportere fra andre <\/em>klubber, som sier de har meldt seg inn i Glimt for \u00e5 skape kaos, og i beste fall velte klubben. Som med fiskebollene har dette f\u00f8rt til voldsom motb\u00f8lge. Det gleder \u00e5 se at s\u00e5 mange er p\u00e5passelige for \u00e5 beskytte klubben.<\/p>\n Personlig mener jeg straffene er harde, det er <\/em>de ogs\u00e5 rent isolert sett, med en strafferamme som for enkelte i praksis strekker seg opptil to \u00e5r (30 hjemmekamper). Ikke minst er det risiko for at n\u00e5r hardt settes mot hardt, s\u00e5 eskalerer bare konflikten, noe som konflikthistorien i Bod\u00f8 er bilde p\u00e5. Gnisninger blir til kj\u00f8tts\u00e5r. N\u00e5 m\u00e5 de leges. Man m\u00e5 vekte sanksjoner mot eskalering, etter hva som l\u00f8nner seg p\u00e5 sikt.<\/p>\n <\/p>\n N\u00e5r Berg prater, lyttes det<\/strong><\/p>\n N\u00e5r medieansvarlig i Glimt, Simen Pedersen, mer eller mindre eksplisitt frir til folk om \u00e5 melde seg inn i klubben for \u00e5 beskytte klubbverdiene i kampen mot en trussel, appellerer det til gule hjerter. Og n\u00e5r selv klubbens personifisering, kulturb\u00e6rer og identitetssymbol \u2013 ja, Bod\u00f8s Totti \u2013 Patrick Berg og klubbikonet Ulrik Saltnes, tar sterke ord i bruk, vet man at dette er viktig sak som engasjerer mange, inkludert spillerne. N\u00e5r Berg snakker, lytter folk, s\u00e6rlig i Bod\u00f8 \u2013 naturligvis og heldigvis.<\/p>\n De siste dagene har mange forst\u00e5tt viktigheten av \u00e5 v\u00e6re klubbmedlem. Jeg har snakket med 60-\u00e5ringer som har fulgt klubben hele livet, men som aldri har tenkt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re medlem \u2013 f\u00f8r n\u00e5. De meldte seg inn for \u00e5 verne om klubben, og sannsynligvis blir de v\u00e6rende ogs\u00e5 i fremtiden. Jeg fornemmer noe varig. Dette speiler en ny klubbdemokratisk vind i norsk fotball, med Rosenborg og Glimt i spissen. Det mest interessante med denne saken er alts\u00e5 ikke det urealistiske og delvis medieskapte kuppfors\u00f8ket, men at den reflekterer en ny tid, med demokratisk dreining.<\/p>\n Utviklingen bringer nye muligheter og utfordringer til torgs for fotballdemokratiet. Jeg kjenner flere eldre som er medlem b\u00e5de av Glimt og Troms\u00f8, med r\u00f8tter til diskrimineringen av Nord-Norge i seriesystemet frem til 80-\u00e5rene. Det er ingen som har sett p\u00e5 slikt flermedlemsskap som problem \u2013 f\u00f8r n\u00e5. N\u00e5 er trusselen en annen. Alle medlemmer kan ikke lenger tas for gode hensikter. Innmeldingsmuligheten b\u00f8r begrenses til \u00e9n NTF-klubb, alts\u00e5 \u00e9n klubb i de to \u00f8verste divisjonene. Da unng\u00e5r vi at teoretiske muligheter for eksternt mobilisert klubbvelting, en dag materialiserer seg i praksis.<\/p>\n <\/p>\n \u00c5 vekke et sovende demokrati<\/strong><\/p>\n Det norske klubbdemokratiet har v\u00e6rt sovende. Klubbene var i praksis administrasjonsstyrte. \u00c5rsm\u00f8tene hadde lavt oppm\u00f8te, det var lite meningsbrytning, og mest applaus og fest, n\u00e6rmest et julebord. Det var utenkelig \u00e5 g\u00e5 mot klubbens innstilling. Det var en supporternorm \u00e5 ikke<\/em> v\u00e6re klubbmedlem. Man skulle har armlengdes avstand til styre og stell, og v\u00e6re uavhengig i betydningen utenforst\u00e5ende. Den moderne m\u00e5ten i \u00e5 tiln\u00e6rme seg klubben p\u00e5 for organiserte supportere \u2013 og som jeg kommer tilbake til, etter hvert ogs\u00e5 andre \u2013 inneb\u00e6rer \u00e5 i beste mening v\u00e6re vaktbikkje i klubbens veivalg, mer enn nikkedukke.<\/p>\n N\u00e5r noen f\u00f8rst s\u00f8ker makt og melder seg inn, er det selvforsterkende<\/em>: Andre m\u00e5 ogs\u00e5 melde seg inn, som motstemmer, for ikke \u00e5 bli regjert av medlemmene. Resultatet er voldsom medlems\u00f8kning, med innmeldinger fra alle kanter. Det er det vi ser i Glimt n\u00e5. Det er bra, for det gj\u00f8r medlemsmassen og \u00e5rsm\u00f8tet mer representativt for de som sympatiserer med klubben, og klubbdemokratiet mer robust mot overfall.<\/p>\n Medlemsdemokrati er ikke nytt i norsk fotball, det nye er at det brukes<\/em>.<\/p>\n Ved forrige \u00e5rsm\u00f8tetid, i mars, s\u00e5 man en f\u00f8rste bred mobiliseringsb\u00f8lge for klubbinnmelding. Mange meldte seg inn ene og alene i anledning VAR. Dette var mest st\u00e5ende og syngende fra de organiserte supportermilj\u00f8ene. Trolig derfor falt VAR alle steder med h\u00f8yt oppm\u00f8te. N\u00e5 er det mobilisering fra andre publikumskanter, s\u00e6rlig i Trondheim og Bod\u00f8, med etterslep flere steder: Tribunesliterne melder ankomst. Dette er langsidenes hevn p\u00e5 kortsidene, fremprovosert av kortsidene selv. Pendelen svinger for tyngdepunktet i klubbdemokratiet, som n\u00e5 forskyves i retning langsidetilskuerne.<\/p>\n <\/p>\n Storm i vannglass, med interessante etterd\u00f8nninger<\/strong><\/p>\n \u00c5 kaste ledelsen er fullstendig uaktuelt. Noe slikt m\u00e5 aldri skje. Man kan og b\u00f8r diskutere sanksjoner, i rette fora, men la det ikke v\u00e6re tvil: Ledelsen gj\u00f8r generelt beviselig en terningkast seks-jobb, og de aller, aller fleste st\u00f8tter deres kandidatur. Som forsker p\u00e5 fotballkultur, pleier jeg \u00e5 si at det Glimt har gjort siden 2019 er noe av det mest eventyrlige i moderne vestlig fotballhistorie. N\u00e5r jeg sp\u00f8r kollegaer p\u00e5 konferanser hvilke andre klubber som har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re heislag mellom divisjonene til \u00e5 bli stabilt best, uten kapitalinnspr\u00f8ytning fra rike onkler, blir de svar skyldig. Legg til at eventyret springer ut fra et utgangspunkt mot alle odds: \u00f8konomi, demografi og geografi, lokalisert i en ensom, isolert, forbl\u00e5st kn\u00f8tteby ved havgapet og fjellene, nord for polarsirkelen. Glimts reise er unik. \u00c5 kaste ledelsen vil v\u00e6re katastrofalt, med uante ringvirkninger. Det kommer heldigvis ikke til \u00e5 skje.<\/p>\n Kuppet er nok b\u00e5de overdrevet og misforst\u00e5tt, for det har neppe v\u00e6rt noe reelt \u00f8nske om \u00e5 kaste ledelsen, ei heller noen reell eller i hvert fall faretruende mobilisering for det. Delvis skyldes det at saken er bl\u00e5st opp av at alles \u00f8yne er p\u00e5 Glimt, som Norges nummer \u00e9n. Slik har Glimt inntatt posisjonen RBK hadde: Andre lags supportere oser av misunnelse, og leter med forst\u00f8rrelsesglass og pinsett etter noe \u00e5 ta Glimt p\u00e5. De vil b\u00e6re ved til, eller til og med helle bensin p\u00e5, konfliktb\u00e5let. F\u00f8r var Glimt den snilleste gutten i klassen, som gav bort spillerne til Rosenborg n\u00e5r det ble gode nok etc. Det var ingen som hatet Glimt, og det var et problem, ogs\u00e5 internt. De siste syv \u00e5renes triumfferd, viser at det er sportslig suksess som skal til for \u00e5 mislikes. Det er interessant i seg selv.<\/p>\n Det er uansett prisverdig at mange bokstavelig talt er f\u00f8re VAR, alts\u00e5 at man er sitt ansvar bevisst og melder seg inn i klubben for \u00e5 beskytte klubbverdiene. Medlemsdemokratiet er s\u00e5rbart p\u00e5 den m\u00e5ten at hvis medlemsmassen er liten, som den har v\u00e6rt i Glimt, skal det i teorien kun en liten mobilisering til for \u00e5 velte klubben, for eksempel fra andre lags supportere. Innmeldingene viser hvor mye klubben betyr for mange. Det er flott \u00e5 se. Ikke minst minker det sjansen for fremtidige kupp.<\/p>\n Det heter seg at de konfliktene en kommer seg p\u00e5 beina ut av, gj\u00f8r en sterkere. Om noe, har de siste dagene gjort Glimt-familien enda mer sammensveiset. N\u00e5 m\u00e5 det bli fred og felles l\u00f8ft, timer f\u00f8r klubbens viktigste kamp i moderne historie. Forh\u00e5pentligvis kan Glimt-folk forenes fremfor \u00e5 stikke kjepper i hverandres hjul. Det er jo noe med sangteksten om venna f\u00f8rr livet som har det bra. N\u00e5 m\u00e5 sangen virkeliggj\u00f8res.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Dr\u00f8ye 2 000 klubbinnmeldinger i l\u00f8pet av en helg (og 350\u00a0000 i medlemskontingenter) i Bod\u00f8\/Glimt, er unikt i norsk fotballhistorie. Hvordan havnet vi her? I den sammenheng m\u00e5 man fors\u00f8ke forst\u00e5 hvordan VAR-protestene har utviklet seg og hvorfor, hvordan klubbene settes i skvis i sin respons, og litt om Bod\u00f8s fotballkulturelle lokalhistorie. Sett fra fugleperspektiv, […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":4923,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-4921","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t