{"id":4867,"date":"2024-07-02T19:09:44","date_gmt":"2024-07-02T17:09:44","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=4867"},"modified":"2024-07-13T00:48:17","modified_gmt":"2024-07-12T22:48:17","slug":"rettferdiggjorte-fremfor-fremmedgjorte-emosjoner-om-nrks-var-debatt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/rettferdiggjorte-fremfor-fremmedgjorte-emosjoner-om-nrks-var-debatt\/","title":{"rendered":"Rettferdiggjorte fremfor fremmedgjorte emosjoner: NRKs VAR-debatt"},"content":{"rendered":"

Mads Skauge, idrettssosiolog, Nord universitet<\/em><\/p>\n

I <\/strong>NRKs VAR-debatt<\/strong><\/a>, er VAR-positivistenes frontkjemper Leif Welhaven igjen premissleverand\u00f8r. Igjen bommer han. Derfor tillater jeg meg utdype motargumentene. <\/strong><\/p>\n

Welhaven er v\u00e5r beste sportskommentator, men slurver med VAR. Hvorfor han elsker fotball, eller om han gj\u00f8r det, er uklart. Det kan ikke handle om rettferdighet, for VAR handler ikke om \u00e5 vekte rettferdighet mot emosjoner. Eller: Hvis det<\/em> er debattens kjerne, som det er, har VAR tapt. Jeg skal vise hvorfor, i dette definitive sluttordet om verkt\u00f8yet som hjems\u00f8ker v\u00e5r fotball.<\/p>\n

Rettferdighet kan ikke m\u00e5les n\u00e5r alt henger sammen med alt. Da st\u00e5r vi igjen med argumentasjon. Fotball er et sammenhengende spill. Situasjoner glir over i og p\u00e5virker hverandre. Et feild\u00f8mt innkast eller avventende frispark, kan ende i<\/em>\u00a0n\u00f8kkelsituasjoner som sk\u00e5ring og straffe, men overses av VAR, som forutsetter at situasjoner kan<\/em>\u00a0splittes.<\/p>\n

Sk\u00e5ring p\u00e5 feild\u00f8mt hj\u00f8rnespark, er mer urettferdig enn at stort\u00e5a kan<\/em> ha v\u00e6rt offside.<\/strong><\/p>\n

Dette eksempelet er beskrivende:\u00a0<\/a>Angriper dytter forsvarer. Forsvarers arm treffer angriper i feltet. Det rette er frispark til forsvarer, men feilen er ikke stor\u00a0nok<\/em>\u00a0for VAR, som kun ser p\u00e5 straffen. Straffe gis, uten at det som f\u00f8rte til<\/em> den hensyntas. Vi har sett lignende situasjoner i EM: For eksempel skulle Nederland hatt frispark for hands, i stedet f\u00e5r England straffe i en situasjon som for\u00e5rsakes av handsen.<\/a> Rettferdig?<\/p>\n

Slik heves listen med VAR. Dommer skal la spillet g\u00e5 ved tvil, s\u00e5 VAR kan brukes.<\/a> Men fordi VAR kun tar store<\/em> (clear and obvious<\/em>, umulig \u00e5 definere) feil, er flere sm\u00e5<\/em>\u00a0feil \u2013 som leder til<\/em> n\u00f8kkelsituasjoner \u2013 i beste fall like sannsynlig som f\u00e6rre store. Fordi det er flere sm\u00e5situasjoner enn n\u00f8kkelsituasjoner, er flere<\/em> feil n\u00e6rliggende.<\/p>\n

Vi har sett utallige sk\u00e5ringer og straffer med forbisette forseelser i situasjonsrekken. Feil kan ikke graderes i rettferdighetsperspektiv. Konsekvent d\u00f8mming er umulig. Man kan ikke trekke en entydig linje mellom store og sm\u00e5 feil. Hva er feil\u00a0nok<\/em>, n\u00e5r ingen situasjoner er identiske? Situasjonens vilk\u00e5rlighet erstattes med vilk\u00e5rligheten i hvilke<\/em> situasjoner VAR tar. Det eneste man oppn\u00e5r er flyttet urettferdighet. Vi er like langt.<\/p>\n

Welhaven etterlyser alternativ. Alternativet er fotball uten<\/em> VAR. Han viser til Tom Henning \u00d8vreb\u00f8s skandaleopptreden i 2009, husket fordi det er unntaket<\/em>. Over ni av ti avgj\u00f8relser var rette f\u00f8r<\/em> VAR. Det var aldri beh\u00f8vd, udemokratisk innf\u00f8rt, p\u00e5 et grunnlag til \u00e5 le og gr\u00e5te av.<\/p>\n

Misforst\u00e5tt rettferdighet er ikke hovedkritikk. Det er sk\u00e5rings\u00f8yeblikkets kvelning. Fotball er popul\u00e6rt mer p\u00e5\u00a0grunn av\u00a0<\/em>enn p\u00e5\u00a0tross av<\/em> f\u00e5 sk\u00e5ringer i forhold til andre idretter. Sk\u00e5ring er mangelvare, slik attraksjon. Det har to implikasjoner.<\/p>\n

F\u00f8rst gir det David bedre odds mot Goliat enn i andre idretter. Fotball er mindre forutsigbart, mer spennende. Alt kan<\/em> skje. RBK kan sl\u00e5 Milan, Norge sl\u00e5 Brasil, Hellas vinne EM, Leicester vinne ligaen, Island sl\u00e5 England, Glimt knuse og latterliggj\u00f8re Roma.<\/p>\n

Dernest, viktigst her, har ikke sk\u00e5ring kun sportslig, men og emosjonell<\/em> verdi. I m\u00e5lrike idretter som h\u00e5ndball, er det mindre sk\u00e5ringsjubel, for det kommer straks en ny. Det VAR en gang fotballsk\u00e5ring ble feiret uhemmet. VAR hindrer det.<\/p>\n

Fotball best\u00e5r i \u00e5 vente, p\u00e5 sk\u00e5ringen som kanskje kommer<\/em>. Oftest skjer ikke en dritt, annet enn neglebiting og frustrerte utbrudd, slik Nick Hornbys Tribunefeber<\/em> beskriver hvordan publikum virker \u00e5 hate fotball. Likevel kommer de tilbake. Det er s\u00f8ken etter \u00f8yeblikkseufori som trekker. Sk\u00e5ring er oppm\u00f8tets mulige<\/em> bel\u00f8nning, alt annet underordnet.<\/p>\n

I snitt er det under tre m\u00e5l per kamp i toppfotball. Sk\u00e5rings\u00f8yeblikket er h\u00f8ydepunktet i en daff forestilling. Poenget med \u00e5 se fotball, er tidsinvesteringen med h\u00e5pet til grunn. Alt kretser rundt sk\u00e5ringslengsel.<\/p>\n

Euforien varer i 20 sekunder. Dagevis med opparbeidet spenning, f\u00e5r sin eksploderende utl\u00f8sning. Den avl\u00f8ser nerv\u00f8s venting, avl\u00f8st av frykt for at motstanderen<\/em> sk\u00e5rer. I stedet for \u00e5 veksle mellom redsel og glede, er man n\u00e5 kun redd, ogs\u00e5 for VAR.<\/p>\n

\u00d8yeblikkene, fotballs appell, forkludres. Man kan ikke juble uforbeholdent med VAR i bakhodet. Det spiller mindre rolle om avgj\u00f8relsen tar 30 sekunder eller tre minutter. \u00d8yeblikket er borte. Det samme er poenget.<\/strong><\/p>\n

Det er \u00f8yeblikkene vi husker. Mitt beste barndomsminne er fars feiring av v\u00e5rt seneste mesterskapsm\u00e5l, i 2000. Han hoppet spontant, med knyttet neve, og slo hull i taket. Det g\u00e5r ikke med VAR. Klimakset flyttes utenfor banen. Sk\u00e5ring er ikke sk\u00e5ring, men s\u00f8knad, med behandlingstid.<\/p>\n

Det selvbevisste norske supportermilj\u00f8et oppstod rundt 1990. Fra \u00e5rtusenskiftet erstattet mange \u2013 kommersialiserte, markedsorienterte, sikkerhetsfokuserte (i kj\u00f8lvannet av Hillsborough), turistifiserte \u2013 engelske forbilder, strippet for utagerende tribuneliv (n\u00e5r flere opplever<\/em> stemning, er det f\u00e6rre som skaper<\/em> den), med kontinentale og latinske.<\/p>\n

Ulike folk tiln\u00e6rmer seg ulikt. Deltakere<\/em> skaper atmosf\u00e6ren de konsumerer, tilskuere<\/em> opplever den. For deltakere er fotball identitet<\/em>, for tilskuere underholdning<\/em>. Tilskuere underholdes<\/em>, deltakere underholder<\/em>. Tilskuere kobler av<\/em>, deltakere p\u00e5<\/em>.<\/p>\n

Fellesnevner for pyro<\/a>, publikumsoppvarming<\/a>, tribuneytringsfrihet<\/a>, maskering<\/a>, sk\u00e5ringsmusikk, pauseunderholdning, VAR, er autentisitetskamp<\/em>. Deltakere er atmosf\u00e6rens kulturb\u00e6rere, skapt nedenfra fremfor regissert ovenfra av klubb, forbund, sponsorer.<\/p>\n

Stemningen er falsk om den initieres av andre, dels fordi det har likt utgangspunkt som drikkeleker, dels fordi det har likt utfall: Trengs drikkelek, innr\u00f8mmes tam stemning. Fest med kok, har ikke bruk for drikkelek. Stemning skaper seg selv.<\/p>\n

Slik folk ikke vil fortelles n\u00e5r de skal drikke, vil ikke deltakere instrueres til jubel. VAR passiviserer. De fleste feirer sk\u00e5ring, men dempet, innbitt.<\/strong><\/p>\n

Organisk stemning er attraktiv ogs\u00e5 for de som ikke produserer den. Det meste som trekker til stadion n\u00e5r TV er alternativet, handler om atmosf\u00e6re. Dens ritualer symboliserer deltakernes plass i karnevalistisk rollespilldramaturgi, med supporterkultur generelt og tribuneliv spesielt, som scene. Ikke minst er den instansenes hjelp til \u00e5 dra folk opp av sofaen, til stadion. Alle tjener p\u00e5 best mulig stemning.<\/p>\n

Nei-siden kritiseres for ikke \u00e5 se hele bildet. Ja-siden avgrenser debatten til, misforst\u00e5tt, rettferdighet. Nei-siden belyser problemer som at fotball blir mindre<\/em> forst\u00e5elig, mer<\/em> dommerslakt, publikumsfremmedgj\u00f8ring, sakte film setter forseelser i verre lys<\/a>, eliten distanserer grasrota.<\/p>\n

Jeg har ropt om VARs d\u00f8df\u00f8dte logikk i \u00e5revis. Alt slo til. Problemet er konseptet<\/em>, ikke bruk etter regelverket. Kritikken handler ikke om dommer f\u00f8lger reglene, men om fotballens retning, med VAR som fordreid omdreiningspunkt. Det er system-<\/em>, ikke situasjonskritikk.<\/p>\n

Verken \u00f8yeblikks- eller rettferdighetsproblemet l\u00f8ses av bedre dommere eller teknologi. Utvikling<\/em> er umulig, som advart. Problemene er generiske, inngrodde, iboende, ikke voksesmerter man vokser av seg med tid og stunder. Avvikling<\/em> er eneste alternativ \u2013 for VAR er ikke utvikling, men innvikling<\/em>.<\/p>\n

Det VAR kan<\/em> bedre, er tidsbruk (men da vil treffsikkerheten lide enda<\/em> mer) og offside. Men det er ikke hovedproblemer. Reglene tilpasses VAR, som h\u00e5ndhever et forskrudd regelverk. Hands og offside viser hvordan VAR tar spillet til det absurde.<\/p>\n

Det er straffe om forsvarers arm treffes i feltet. Forseelse st\u00e5r ekstremt langt fra straffeutm\u00e5ling. Det \u00f8ker neppe rettferdigheten. Armene er del av kroppen, ogs\u00e5 i fotball. <\/strong><\/p>\n

Offside inneb\u00e6rer ikke<\/em> fasit. Linjen kan flyttes flere centimeter p\u00e5 \u00e9n hundredel. Bildet m\u00e5 fryses n\u00e5r ballen treffes<\/em>, ikke n\u00e5r den sendes<\/em>. Offside er, forel\u00f8pig, minst like subjektivt som annet. N\u00e5r dommer ikke kan avgj\u00f8re offside, bekreftes at fisking ikke skjer. Regelen fungerer<\/em> \u2013 uten <\/em>VAR.<\/strong><\/p>\n

Ikke bland sn\u00f8rr og bart. Rettferdighet og rett<\/em> m\u00e5 ikke r\u00f8res sammen. I kvinnecupfinalen 2023, sk\u00e5rer RBK p\u00e5 straffe. Straffen skulle v\u00e6rt gjentatt fordi en RBKer er i feltet. VAR griper ikke inn. VIF utligner, i h\u00e5rfin offside. VAR annullerer. VIF taper. Dommerne gjorde \u00e9n feil mindre, men utfallet ble mindre<\/em> rettferdig.<\/p>\n

VAR \u00f8dela ogs\u00e5 herrefinalen, med ignorert holding, det mest intensjonale av alt.<\/a><\/p>\n

Rettferdighet kan ikke m\u00e5les, men er grunnlaget for det st\u00f8rste inngrepet i verdens st\u00f8rste kultur (knapt noe betyr mer for flere). Alarmerende. Alarmen har varslet i \u00e5revis. Hvordan VAR\u00a0oppleves<\/em>, er enklere: Manges fotballopplevelse hemmes, om ikke lammes.<\/strong> Sk\u00e5rings\u00f8yeblikket utvannes, om ikke spyles bort. <\/strong>Fotball er blitt et spill der 22 menn jager ball i 90 minutter, og til slutt \u00f8delegger VAR det hele.<\/strong><\/p>\n

\u00abMen VAR har andre plusser<\/em>\u00bb, p\u00e5st\u00e5s, i desperasjon fra heiagjengen n\u00e5r rettferdighetsbegrunnelsen knaker i s\u00f8mmen. Det beskytter visstnok spillerne og begrenser filming. Det er ulogisk. Tvert imot gj\u00f8r avventende d\u00f8mming, s\u00e6rlig offside, at spillere m\u00e5 ta sprinter og dueller, bare for \u00e5 avvinkes ti sekunder senere. Skaderisikoen \u00f8ker<\/em>. For filming, inneb\u00e6rer VAR kun forskyvning: F\u00f8r filmet man seg til straffe og kort, n\u00e5 til VAR-sjekker. Uansett er det utenfor VARs m\u00e5l.<\/p>\n

VAR bygger p\u00e5 misforst\u00e5elsen at uomtvistelige avgj\u00f8relser kan tas i alle n\u00f8kkelsituasjoner, at eventuelt \u00f8rlite f\u00e6rre store feil \u00f8ker rettferdigheten. Studier ansl\u00e5r at andelen korrekte avgj\u00f8relser i svart-hvitt-n\u00f8kkelsituasjoner, uten gr\u00e5toner, \u00f8ker med seks prosentpoeng.<\/a> Det er det uansett grunn til \u00e5 betvile, for dommere strides.<\/p>\n

Merk at VAR eventuelt kun \u00f8ker treffsikkerheten p\u00e5 et sv\u00e6rt begrenset<\/em> utvalg<\/em> VAR-situasjoner, nemlig de aller mest \u00e5penbare, der studienes dommerpanel enes. If\u00f8lge de samme studiene bruker alts\u00e5 VAR i de aller fleste tilfeller tid p\u00e5 avgj\u00f8relser som uansett kan diskuteres. Det er h\u00e5pl\u00f8shetens innr\u00f8mmelse.<\/p>\n

Alt koker ned til hvor mye av fotballs popularitetsgrunnlag vi skal kaste p\u00e5 b\u00e5let for i beste fall marginal<\/em> \u00f8kning i en br\u00f8kdel<\/em> dommeravgj\u00f8relser, med i beste fall uendret <\/em>rettferdighet. \u00c5 tviholde p\u00e5 det rotl\u00f8se rettferdighetshalmstr\u00e5et, er \u00e5 b\u00e6re ved til b\u00e5let. Argumentet har ikke holdepunkter, knapt fornuft. <\/strong><\/p>\n

VARs legitimitetsgrunnlag er udokumenterbart, ulogisk, uholdbart, udemokratisk. Bakdelene er clear and obvious<\/em>, fordelene i beste fall uklare. Fotball d\u00f8r, supportere bl\u00f8r. <\/strong>Endrer man verdens mest popul\u00e6re ting grunnleggende, m\u00e5 man ha veldig<\/em> god grunn til det. <\/strong><\/p>\n

Bedre f\u00f8re VAR enn etter snar, men sistnevnte er bedre enn \u00e5 sitte stille i b\u00e5ten og se p\u00e5 fotballforliset. VARs logiske brister er prinsipielle, innbakt i d\u00f8df\u00f8dt logikk. Jeg har advart siden f\u00f8dselen i Nederland i 2012. Selv om man sitter p\u00e5 de beste argumentene, har opplevelsen v\u00e6rt \u00e5 tale for d\u00f8ve \u00f8rer.<\/p>\n

Men noe har skjedd. Et forel\u00f8pig farvel til en livslang venn, kan bli til kj\u00e6rlig gjensyn og forsterket forelskelse. VARs selvmotsigelser og pris, g\u00e5r opp for stadig flere. Holdninger forskyves i lys av erfaringer. Motstanden mange steder har snudd fra mindre-, til flertall.<\/a> Det gir h\u00e5p om \u00e5 bli kvitt den selvp\u00e5f\u00f8rte kreften, og erstatte lidelse med lidenskap.<\/p>\n

Supportermakt har uante grenser. Superliga-d\u00f8den er unik for fotball: Protester snur en beslutning tatt blant verdens mektigste. VAR kan lide samme skjebne.<\/p>\n

Gitt at vi ikke har v\u00e6rt i mesterskap siden \u00e5rtusenskiftet, er vi svakeste fotballnasjon i Europa, folketall og land med fotballkultur i betraktning. Samtidig er vi verdens mest fotballgale, etter registrerte spillere, tilskuere i toppdivisjonen og TV-seere.<\/p>\n

Vi kan bli f\u00f8rste land som kvitter seg med ulykken, foregangsnasjon, fotballpuritansk mekka. \u00c5rsm\u00f8temobiliseringen, der VAR falt alle steder med h\u00f8yt oppm\u00f8te, var begynnelsen p\u00e5 slutten.<\/p>\n

Det eneste rettferdige i en kultur av og for supportere, er at de f\u00e5r ha \u00f8yeblikkene i fred, som rettferdiggjorte<\/em> fremfor fremmedgjorte<\/em> emosjoner. Fotball tilh\u00f8rer folk, ikke instanser, pamper eller dommere. Kommentatorer som ikke forst\u00e5r, forst\u00e5r ikke ingrediensene i levebr\u00f8det.<\/p>\n

V\u00e6r VARsom, unng\u00e5 VARige m\u00e9n.<\/p>\n

Ellers d\u00f8r fotballen. Det vil si, ballen triller videre, men uten mening. Det blir ikke engang pyro i begravelsen. I stedet blir det nok to minutters fremmedgj\u00f8rende venting mens presten tar seg til \u00f8ret og rettferdigheten visstnok seirer. P\u00e5 gjensyn, fotball.<\/p>\n

#VARdreper<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mads Skauge, idrettssosiolog, Nord universitet I NRKs VAR-debatt, er VAR-positivistenes frontkjemper Leif Welhaven igjen premissleverand\u00f8r. Igjen bommer han. Derfor tillater jeg meg utdype motargumentene. Welhaven er v\u00e5r beste sportskommentator, men slurver med VAR. Hvorfor han elsker fotball, eller om han gj\u00f8r det, er uklart. Det kan ikke handle om rettferdighet, for VAR handler ikke om […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":4868,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-4867","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2024\/07\/Wikestad.png","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-1gv","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4867","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4867"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4867\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4904,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4867\/revisions\/4904"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4868"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4867"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4867"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4867"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}