I store deler av 1990-\u00e5rene var norsk herrelangrenn helt dominerende i VM og OL. Dette skjedde i en tid hvor vi vet at vi konkurrerte mot ut\u00f8vere fra landslag hvor det senere ble avsl\u00f8rt omfattende juks (Russland\/Finland) eller hvor i det minste mistankene om slikt juks har v\u00e6rt sterke (\u00d8sterrike\/Italia). Likevel gjorde herrene nesten rent bord i flere mesterskap. Hvordan kunne dette ha seg?<\/p>\n
I l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har b\u00e5de finske og svenske TV-dokumentarer, og for omtrent ti \u00e5rs tid siden ogs\u00e5 en norsk, fors\u00f8kt \u00e5 s\u00e5 mistanke rundt denne suksessen. Mye av dette stoffet er av begrenset interesse, for eksempel m\u00e5 p\u00e5standen om at Norge i praksis har kontrollert FIS og dermed v\u00e6rt i stand til \u00e5 beskytte sine egne l\u00f8pere, betraktes som b\u00e5de konspirativ og udokumentert. At Norge kunne dominere s\u00e5 mye i en tid hvor vi antar at flere av konkurrentene jukset, er p\u00e5 den andre siden et faktum som gj\u00f8r det naturlig for en journalist \u00e5 bli nysgjerrig p\u00e5 om det kan ligge noe mer bak. Det er selvsagt ikke et bevis i seg selv, men det er lett \u00e5 forst\u00e5 at det trigger den journalistiske nysgjerrigheten.<\/p>\n
Mer interessant blir det n\u00e5r personer som har sittet sentralt i idrettens antidopingarbeid kaster seg inn i debatten, slik som Bengt Saltin. Han mener for det f\u00f8rste \u00e5 sitte p\u00e5 opplysninger om blodverdiene til langrennsl\u00f8pere fra tiden f\u00f8r slike m\u00e5linger ble offisielle, det vil si i 90-\u00e5rene og at listen over ut\u00f8vere med unormalt h\u00f8ye verdier ogs\u00e5 inkluderer nordmenn. For det andre hevder han, som er ekspert p\u00e5 dette, at slike verdier ikke kan ha blitt oppn\u00e5dd p\u00e5 naturlig vis.<\/p>\n
Jeg har ingen faglige forutsetninger for \u00e5 vurdere den medisinske siden av saken, selv om jeg synes de medisinske ekspertene som deltok p\u00e5 det norske skiforbundets presseonferanse den 13. mars, la fram ganske overbevisende argumenter for at de m\u00e5lingene den svenske TV-dokumentaren refererer til, er av noks\u00e5 tvilsom verdi. Men n\u00e5r man selv har sm\u00e5 kunnskaper, blir det jo gjerne slik at man er enig med sistnevnte taler. Om vi med tiden f\u00e5r mer overbevisende data om denne tiden vil vise seg.<\/p>\n
Men selv om jeg er en medisinsk amat\u00f8r, kan jeg likevel gj\u00f8re meg opp en mening om hvilke krefter som m\u00e5 ha v\u00e6rt i sving for at anklagene skal ha rot i virkeligheten. Det er nemlig en del forhold ved den norske idrettsmodellen som gj\u00f8r det noks\u00e5 vanskelig \u00e5 tro p\u00e5 systematisk <\/i>og organisert <\/i>juks, i hvert fall i 90-\u00e5rene, og det er p\u00e5 den andre siden en del momenter som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 tro at landslagsut\u00f8vere enkeltvis kunne jukse uten at st\u00f8tteapparatet kjente til det.<\/p>\n
Den observasjonen som gj\u00f8r temaet intuitivt interessant, er alts\u00e5 at til tross for at Norge konkurrerte mot idrettsnasjoner som sannsynligvis jukset, var vi bedre. N\u00e5 er det selvsagt ikke noen sensasjon at ett landslag i en periode ligger foran de andre, det kan jo v\u00e6re et utslag av innovative treningsmetoder, eller i langrenns tilfelle, av bedre teknologi med hensyn til skipreparering. Vi som fulgte langrenn i 90-\u00e5rene s\u00e5 jo med v\u00e5re egne \u00f8yne at nordmenn ofte hadde overlegent best ski; et resultat av det s\u00e5kalte glidprosjektet. Det er ogs\u00e5 fristende \u00e5 bemerke at svensk herrelangrenn i 1984-1989 hadde en nesten like dominant posisjon som Norge i 90-\u00e5rene, for ikke \u00e5 snakke om Norges dominans i kvinnelangrenn de siste \u00e5rene, hvor Justyna Kowlazcyk framst\u00e5r som v\u00e5r tids Vladimir Smirnov: en ensom ut\u00f8ver fra en liten langrennsnasjon i kamp mot en i bunn og grunn overlegen motstander. Ikke noe av dette er et argument verken for eller mot de p\u00e5standene som er framsatt om \u00e6rligheten til norsk langrenn, bare momenter til ettertanke.<\/p>\n
Et annet moment er dette: De som har v\u00e6rt mistenkt for blant annet blodmanipulering (for eksempel sovjetiske ut\u00f8vere i 70- og 80-\u00e5rene), har ofte vist en oppsiktsvekkende formstigning i mesterskap, sett i forhold til sesongen for \u00f8vrig. Bj\u00f8rn D\u00e6hlie kjempet stort sett alltid i toppen hele sesongen. Thomas Alsgaard huskes av mange i ettertid som en typisk mesterskapsl\u00f8per, som ofte leverte elendig andre deler av \u00e5ret. Men faktum er at han vant verdenscupen den f\u00f8rste sesongen han hadde minimale sykdoms- og skadeproblemer (1997\/98), og han tok senere b\u00e5de andre- og tredjeplass. Den norske innsatsen i verdenscupen rimer i det hele tatt d\u00e5rlig med prestasjonsprofilene som ofte har kjennetegnet juksemakere.<\/p>\n
Selv om dette er poenger som b\u00f8r moderere noen av den intuitive mistenksomheten mot norsk langrenn, er det viktig \u00e5 huske at Norge ikke noen spesielt glori\u00f8s historie n\u00e5r det gjelder dopingavsl\u00f8ringer. Flere norske friidrettsut\u00f8vere er avsl\u00f8rt siden 1970-\u00e5rene, og opprullingen av dopingskandalen rundt Lance Armstrong har ogs\u00e5 rammet nordmenn. De fleste dopingavsl\u00f8rte nordmenn har imidlertid det til felles at de enten har tilh\u00f8rt profesjonelle lag utenfor landslagenes direkte kontroll (slik tilfellet er i sykkelsporten), eller de har hatt langvarige treningsopphold i utlandet (blant annet ved amerikanske universiteter). Den mest typiske historien er alts\u00e5 at dopingavsl\u00f8rte i hvert fall delvis har v\u00e6rt frikoblet fra det norske toppidrettsregimet, og blitt eksponert for andre verdier og muligheter enn norsk idrett (offisielt) byr p\u00e5.<\/p>\n
I langrennsmilj\u00f8et har landslagsut\u00f8vere siden toppidrettssenteret ble etablert sv\u00e6rt sjelden \u00f8nsket \u00e5 utvikle egne treningsopplegg. Unntakene har stort sett v\u00e6rt knyttet til situasjoner hvor for eksempel det \u00e5 komme tilbake fra skade eller sykdom har gjort det naturlig \u00e5 trene p\u00e5 en annen og alternativ m\u00e5te. Derfor er det overveiende sannsynlig at hvis noen (eller flere) av de beste nordmennene jukset i 1990-\u00e5rene, m\u00e5 ogs\u00e5 leger, st\u00f8tteapparat og ledelse ha kjent til dette. Kort sagt: Hvis Norge drev med systematisk doping (og usystematisk doping fra enkeltst\u00e5ende juksemakere p\u00e5 landslaget er s\u00e5 vidt jeg kan vurdere noks\u00e5 lite sannsynlig), ville dette v\u00e6re en skandale som ikke bare rammet ut\u00f8verne, men som slo beina under mesteparten av den norske toppidrettsmodellen, og selv i den politiske ledelsen ville de ansvarlige for idrett antakelig ha blitt avkrevd svar. Det ville rystet samfunnet i enda mye st\u00f8rre grad enn tilfellet var i Finland i 2001. I lys av at norsk toppidrett er mindre lukket enn mange tilsvarende organisasjoner, er det rett og slett vanskelig \u00e5 tro at dette kan v\u00e6re tilfelle.<\/p>\n
Jeg utelukker ikke at en slik juksekultur kan <\/i>ha v\u00e6rt en del av norsk toppidrett. At jeg personlig ikke tror det, er naturligvis av sv\u00e6rt begrenset interesse, siden jeg verken har medisinsk kompetanse eller kjenner milj\u00f8et annet enn fra utsiden. Men de som mener noe skurrer, m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re klar over at det de i s\u00e5 fall h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 avsl\u00f8rt, neppe er enkeltindivider som har tatt snarveier, men en godt organisert juksekultur som g\u00e5r bortimot helt til topps i samfunnsformasjonen. Tror man fullt og fast p\u00e5 at man kan finne noe, venter all verdens journalistpriser hvis man skulle lykkes. Inntil det motsatte er bevist, tillater jeg meg \u00e5 tvile.<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I store deler av 1990-\u00e5rene var norsk herrelangrenn helt dominerende i VM og OL. Dette skjedde i en tid hvor vi vet at vi konkurrerte mot ut\u00f8vere fra landslag hvor det senere ble avsl\u00f8rt omfattende juks (Russland\/Finland) eller hvor i det minste mistankene om slikt juks har v\u00e6rt sterke (\u00d8sterrike\/Italia). Likevel gjorde herrene nesten rent […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-485","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-7P","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/485","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=485"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/485\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=485"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=485"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=485"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}