{"id":4676,"date":"2023-08-13T20:18:10","date_gmt":"2023-08-13T18:18:10","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=4676"},"modified":"2024-04-05T09:13:05","modified_gmt":"2024-04-05T07:13:05","slug":"no-direction-home-pilegrimenes-sommer-i-idrettssosiologisk-lys","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/no-direction-home-pilegrimenes-sommer-i-idrettssosiologisk-lys\/","title":{"rendered":"\u00abNo Direction Home?\u00bb: Pilegrimenes sommer i (idretts)sosiologisk lys"},"content":{"rendered":"

Tidligere i sommer skrev NRK om hvordan pilegrimsleden er i vinden som aldri f\u00f8r.<\/a> B\u00e5de i Norge og Europa er pilegrimene i vekst. De siste \u00e5rene har det i Norge v\u00e6rt en 20 prosentpoengs \u00f8kning i pilegrimer hvert \u00e5r. NRK tilbyr uttalelser fra \u00adpilegrimer, ansatte ved Nasjonalt Pilegrimssenter og Pilegrimsforskere. S\u00e6rlig sistnevntes analyse av pilegrimens renessanse er interessant. Ikke uventet (i sekulariseringens tid) er det religi\u00f8se aspektet nedtonet blant pilegrimene.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Pilegrimenes beveggrunner sies \u00e5 v\u00e6re s\u00f8ken etter enkelhet: \u00c5 komme i kontakt med seg selv, naturen og menneskene rundt seg. Pilegrimsvandringen tolkes som en protest mot prestasjonssamfunnet og en verden i rask endring. Forsker Nanna J\u00f8rgensen forklarer:<\/p>\n

\u00ab\u2013<\/em>\u00a0Det er ingen som ringer p\u00e5 d\u00f8ra hos hverandre lenger, det passer aldri. Mange tilbringer mye tid bak en skjerm, og vi mister mye av den spontane kontakten mellom mennesker. Pilegrimsvandring st\u00e5r i motsetning til dette.\u00bb<\/em><\/p>\n

J\u00f8rgensen anlegger f\u00f8rst og fremst et terapeutisk blikk med mental helse i fokus, men pilegrimsvandringen er alts\u00e5 ogs\u00e5 et signal \u2013 en kroppslig protest mot samfunnet. Pilegrimsprest og daglig leder ved Oslo Pilegrimssenter, ser ogs\u00e5 det \u00e5 g\u00e5 pilegrim som en protest mot skjermtid og en stressende hverdag hvor man alltid er \u00abp\u00e5logget\u00bb. Pilegrimene kobler b\u00e5de ut telefonen og kobler av fra samfunnet. At folk f\u00f8ler seg bedre, har mer overskudd og f\u00f8lelse av bedre tid n\u00e5r de g\u00e5r \u00aboffline\u00bb, er et kjent sosiologisk fenomen.<\/a> Men sosiologien har mer \u00e5 yte her, ikke minst n\u00e5r det gjelder \u00abprotestens\u00bb utgangspunkt. Begreper fra fritids-, identitets- og tidssosiologien kan belyse dette.<\/p>\n

Den amerikanske sosiologen Robert Stebbins har studert endringer i og varianter av fritidsaktiviteter. Dagens arbeidsmarked er trangt og best\u00e5r av f\u00e6rre arbeidstimer enn tidligere. Dette gir mer fritid og dermed st\u00f8rre mulighetsrom for investerte fritidsprosjekter. Synet p\u00e5 fritid f\u00f8lger if\u00f8lge Stebbins et generasjonsm\u00f8nster. I industrisamfunnet slo man seg til ro med \u00e5 slite seg ut i fabrikkene mens man var arbeidsf\u00f8r, mens investert fritid h\u00f8rte pensjonsalderen til. Arbeidet ble et m\u00e5l i seg selv, ikke et middel til \u00e5 spise fruktene av det arbeidslivets goder kunne brukes til. Den endrede arbeidsstrukturen \u2013 fra industrisamfunnets stemplingsur, til \u00abprestasjons-\u00bb, \u00abinformasjons-\u00bb, \u00abkommunikasjons-\u00bb eller \u00abkunnskapssamfunnets\u00bb prosjekter med egenorganisert arbeidstempo strukturert av \u00abdeadlines\u00bb \u2013 gj\u00f8r at fritid i v\u00e5r tid er noe annet enn hvile mellom arbeidslivets slag.<\/p>\n

Hyppigere \u00abturnover\u00bb i arbeidslivet gj\u00f8r dessuten arbeidet til et mindre stabilt holdepunkt for identitet. Dette danner grobunn for serious leisure<\/em>, en berikende, meningsfull og investert fritid, i motsetning til tidsfordriv (TV-konsum, underholdning og popul\u00e6rkultur). Velferdssamfunnet muliggj\u00f8r alts\u00e5 et omvendt syn p\u00e5 arbeid og fritid: Arbeid er ikke lenger n\u00f8dvendigvis middel til \u00aboverlevelse\u00bb; folk jobber heller for \u00e5 finansiere sine fritidsprosjekter. Som Aristoteles uttrykker: \u00abThe End of Labor is to Gain Leisure<\/em>\u00bb. \u00c5 g\u00e5 pilegrimsleden tar gjerne ukesvis, kanskje hele sommerferien, s\u00e5 dette krever utvilsomt et engasjement som kvalifiserer til \u00abseri\u00f8s\u00bb fritid.<\/p>\n

S\u00e5 endringer i fritiden er et stykke p\u00e5 vei en forutsetning for ungdoms iver etter pilegrimsvandring. Og den mer konstruktive og givende fritiden m\u00e5 alts\u00e5 ses i lys av \u00f8nsket om selvrealisering og identitetskonstruksjon. Her kan den britiske sosiologen Anthony Giddens yte. Giddens ser nemlig et identitetsmessig tomrom som utgangspunkt for investert fritid. Sosiale determinanter hevdes \u00e5 v\u00e6re mindre determinerende. Vi har beveget oss fra r\u00f8tter<\/em> til f\u00f8tter, <\/em>fra pliktsamfunn <\/em>til mulighetstorg<\/em>. Identitet har blitt et selvbiografisk prosjekt som handler om \u00e5 skape og presentere seg selv gjennom en valgt livsstil. Oppvekststed, stat, religion, klasse, familie (sosiologiens klagesang i minst 30 \u00e5r har v\u00e6rt at familien er tappet for mening, og dermed blir det vanskeligere \u00e5 se hva man skal med den), kj\u00f8nn (ingen kan lenger v\u00e6re sikker p\u00e5 hva det vil si \u00e5 v\u00e6re mann og kvinne), arbeid og alder (\u00ab40 er de nye 30\u00bb etc.), gir mindre retning til hvem man er og hva man gj\u00f8r.<\/p>\n

I stedet for \u00e5 lene seg p\u00e5 sosial bakgrunn og et trangt handlingsrom, st\u00e5r individet ovenfor overveldende mange valg med overveldende liten retning til hvilke valg som b\u00f8r tas (bruksanvisningen mangler). Vi m\u00e5 stake ut retningen selv, og det er f\u00e6rre \u00e5 skylde p\u00e5 om du kommer p\u00e5 villspor.<\/p>\n

Bob Dylans \u00abLike a Rolling Stone\u00bb er blant annet delvis tolket som et uttrykk for en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re fanget i et samfunn som endrer seg raskere enn mennesket evner \u00e5 omstille seg. Slik blir vi tilskuere til eget liv. Denne fremmedgj\u00f8ringen av selvet, gir f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re betydningsl\u00f8s og uviktig. V\u00e5rt identitetsgrunnlag forvitrer, og det oppst\u00e5r et tomrom som m\u00e5 fylles. Mange mennesker blir \u00abdriftere\u00bb (som \u00abMiss Lonely\u00bb i sangen): De er alltid p\u00e5 farten og sl\u00e5r seg aldri til ro i en tilv\u00e6relse preget av bekymring og usikkerhet.<\/p>\n

Giddens og Dylan synes alts\u00e5 \u00e5 enes om at dette skaper et tomrom som m\u00e5 fylles med identitetsjakt; en serie refleksive valg som er ment \u00e5 fortelle omverdenen noe om hvem man vil v\u00e6re. Slik inntrykksstyring er for eksempel et viktig motiv bak bruken av sosiale medier. Her presenteres deler<\/em> av personligheten (det man tror \u00abpublikum\u00bb liker). Tenk p\u00e5 hvor mange ganger man fors\u00f8ker \u00e5 ta et bilde av seg selv f\u00f8r man er forn\u00f8yd nok<\/em> til \u00e5 publisere. Stadig flere markedsf\u00f8rer seg som sporty og kultivert, fordi det er forbundet med status.<\/p>\n

Et av mine favoritteksempler er ungdoms iver etter fjellturer. For ti \u00e5r siden viste ungdomsforskning at fjelltur var noe av det kjedeligste ungdom flest kunne tenke seg. Med mange sosiale mediers inntog i hverdagslivet for rundt ti \u00e5r siden, (ikke tilfeldig!) begynte plutselig ungdommen \u00e5 g\u00e5 i fjellet. En n\u00e6rliggende tolkning er at ungdom ikke n\u00f8dvendigvis plutselig er blitt naturfrelst, men at fjelltur brukes som middel til \u00e5 presentere en attraktiv identitet (for turen m\u00e5 selvsagt dokumenteres, hvis ikke er det jo ikke noe poeng!). Pilegrimsvandring kan ses i samme lys. Selv om mobilen kanskje ikke er mye fremme p\u00e5 turen, kan du vedde p\u00e5 at det tas bilder til sosiale medier! Slik kan det \u00e5 g\u00e5 pilegrim ogs\u00e5 ses som selvpresentasjon og identitetskonstruksjon: Man s\u00f8ker ikke bare \u00e5 finne seg selv, men ogs\u00e5 \u00e5 presentere seg selv.<\/p>\n

 <\/p>\n

The Times They Are A-Changin’ (for \u00e5 spille videre p\u00e5 Dylan)<\/strong><\/p>\n

Det kanskje mest interessante sosiologiske perspektivet i denne sammenheng, er imidlertid (for en gangs skyld) l\u00e5nt fra en antropolog. Tiden i v\u00e5r tid sies \u00e5 komprimeres<\/em>: Korte tidsintervaller erstatter de lange. Dette er tydelig p\u00e5 mange felt: popul\u00e6rkultur, media, musikk, litteratur, nyheter, akademia etc. Det Thomas Hylland Eriksen kaller MTV-logikken<\/em>, impliserer at oppmerksomhetstiden til folk er synkende, noe som reflekteres i underholdningen (med underholdningsindustrien som b\u00e5de \u00e5rsak og virkning).<\/p>\n

MTV-kanalens rytme fra 1980- og 1990-tallet, symboliserer et kulturelt skifte: P\u00e5 alle mulige m\u00e5ter er folk opptatt med \u00e5 kjappe seg gjennom ting (nyheter, musikk etc., og ikke minst scrolling p\u00e5 sosiale medier) heller enn \u00e5 dypdykke i noe over lang tid (for eksempel lese en tykk bok). Derfor skulle ikke en gjennomsnittlig radiol\u00e5t vare i mer enn tre minutter. Hvis l\u00e5ten var lenger, var den regnet \u00e5 ha mindre hit-potensial. Lytterne ville rett og slett miste oppmerksomheten og interessen, og skifte til en annen kanal \u2013 tenkte man. Dette er ogs\u00e5 grunnen til at den typiske Hollywood-filmen har en stigende dramakurve med et klimaks, men ogs\u00e5 med sm\u00e5, jevnfordelte og strategiske spenningstopper p\u00e5 veien, slik at folk ikke mister interessen. Det oppjagede samfunn er gjennomsyret av dette.<\/p>\n

M\u00e5ten tiden komprimeres p\u00e5 i v\u00e5r tid, f\u00f8lger alts\u00e5 MTV-logikken. If\u00f8lge Hylland Eriksen resulterer dette i det han kaller \u00f8yeblikkets tyranni<\/em>: Ideelt sett skal det ikke v\u00e6re mer enn noen f\u00e5 minutter mellom hvert h\u00f8ydepunkt. Fordi all popul\u00e6rkultur konkurrerer om folks oppmerksomhet, blir tidskomprimeringen stadig mer omfattende. Snart er det ikke annet enn h\u00f8ydepunkter igjen. Men n\u00e5r \u00abpausene\u00bb eller \u00abmellomrommene\u00bb forsvinner, mister h\u00f8ydepunktet sin verdi (i kontrast til \u00ablowlights\u00bb). MTV-logikken gjelder ikke bare popul\u00e6rkulturen, men moderne kultur generelt. Tenk for eksempel p\u00e5 hvordan mange automatisk tar frem telefonen s\u00e5 fort de har et minutt \u00abledig\u00bb. Hylland Eriksens bekymring er at noe essensielt g\u00e5r tapt n\u00e5r alle hverdagens \u00abpusterom\u00bb mellom gj\u00f8rem\u00e5l, tettes \u2013 hvor alts\u00e5 \u00ablangsom\u00bb tid erstatter den \u00abraske\u00bb.<\/p>\n

I dette lyset kan den \u00ablangsomme\u00bb pilegrim ses. Akkurat som andre motreaksjoner mot et hurtig (tidskomprimert) og skjermtungt (mobilavhengig) samfunn, for eksempel timevis-lange podkaster, kan det \u00e5 g\u00e5 pilegrim ses som et uttrykk for behov for langsom tid, med rom for refleksjon (mulighet for \u00e5 tenke en tanke lenger enn to minutter) og rekreasjon (\u00e5 finne seg selv i en verden som raser av g\u00e5rde).<\/p>\n

Pilegrimene g\u00e5r billedlig talt \u00abmot klokka\u00bb, antagelig som b\u00e5de resultat av og reaksjon p\u00e5 samfunnsendringer, for eksempel knyttet til fritid, identitet og tidskomprimering.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tidligere i sommer skrev NRK om hvordan pilegrimsleden er i vinden som aldri f\u00f8r. B\u00e5de i Norge og Europa er pilegrimene i vekst. De siste \u00e5rene har det i Norge v\u00e6rt en 20 prosentpoengs \u00f8kning i pilegrimer hvert \u00e5r. NRK tilbyr uttalelser fra \u00adpilegrimer, ansatte ved Nasjonalt Pilegrimssenter og Pilegrimsforskere. S\u00e6rlig sistnevntes analyse av pilegrimens […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":4677,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-4676","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/Pilegrim.png","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-1dq","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4676","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4676"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4676\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4844,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4676\/revisions\/4844"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4677"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4676"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4676"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4676"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}