Det var et\u00a0deltakerelement<\/em>\u00a0i m\u00e5ten Glimts supportere involverte seg i kampene p\u00e5. De var ikke bare tilskuere<\/em>, men ogs\u00e5 en integrert del av den forestillingen en fotballkamp kan betraktes som. I stedet for \u00e5 konsumere<\/em> fotballopplevelsen, var de med \u00e5 skape<\/em> den. En del av dette var \u00e5 markere avsmak for motstanderlaget. N\u00e5r Troms\u00f8 kom til Bod\u00f8, ble de m\u00f8tt med buing p\u00e5 flyplassen. Det var nytt i Norge.<\/p>\n Supporterne er naturligvis blitt flere med suksessen, men det har ogs\u00e5 blitt steilere fronter mellom klubb og supportere, mellom produkt og kultur, mellom b\u00f8rs og katedral. Mer om det straks.<\/p>\n N\u00e5r jeg flyttet til Bod\u00f8 for \u00e5 ta doktorgrad i sosiologi h\u00f8sten 2018, var sesongkort p\u00e5 Aspmyra en selvsagt ingrediens i Bod\u00f8-tilv\u00e6relsen. Som haldenser er jeg en \u00aboutsider\u00bb i supportermilj\u00f8et. Jeg har ikke fulgt Glimt lenge nok og jeg har ikke v\u00e6rt med p\u00e5 nok sportslige b\u00f8lgedaler, til \u00e5 regnes som \u00abinsider\u00bb. Tvert imot har min Glimt-reise fortonet seg som en uavbrutt triumfferd av usannsynlige dimensjoner. Hvor mange serietap tror du Glimt har hatt p\u00e5 Myra siden medio oktober 2018? Svare er tre. Tre tap p\u00e5 fire og et halvt \u00e5r! Det som har utspilt seg p\u00e5 banen de siste omtrent fem \u00e5rene, savner langt p\u00e5 vei motstykke i moderne vestlig fotballhistorie.<\/a><\/p>\n I hyperkommersialiseringens tid, viser Glimt at man kan bli best nasjonalt og herje internasjonalt utelukkende som resultat av god klubbdrift over tid. Det er en seier for den moderne fotballen at Glimts oppsving ikke skyldes eksternt investert kapital. Til forskjell fra Rosenborgs bravader p\u00e5 90-tallet, kommer Glimt-oppturen etter<\/em> \u00abBosmandommen\u00bb<\/em> (som sier at spillere kan forlate klubben gratis n\u00e5r kontrakten utl\u00f8per). Forskjellen mellom Glimt og Molde er at prestasjonene til Glimt kom f\u00f8r<\/em> kapitalen: Sportslige prestasjoner har gitt kapital, ikke motsatt, som i Moldes tilfelle.<\/a> Til forskjell fra de fleste andre suksesshistorier i fotball, er ikke<\/em>\u00a0Glimt-suksessen uttrykk for en rik investors engasjement.<\/p>\n Glimt-suksessen er naturstridig og mot alle odds: det \u00f8konomiske utgangspunktet, tap av de beste spillerne hver sesong, demografi og geografi: Lokalisering nord for polarsirkelen, i en liten, ensom og forbl\u00e5st by ved havgapet.<\/p>\n Sportslig opptur g\u00e5r gjerne h\u00e5nd i h\u00e5nd med publikumstall og oppadg\u00e5ende supporterkultur. Flere og flere f\u00f8lger Glimt. Klubben blir en stadig viktigere identitetsmark\u00f8r for landsdelen, og et stadig mer naturlig referansepunkt for lunsjsamtaler p\u00e5 byens arbeidsplasser og kafeer. Glimt fungerer ogs\u00e5 som merkelapp for regionen nasjonalt og internasjonalt. Jeg innr\u00f8mmer glatt at det eneste jeg visste om Bod\u00f8 i ten\u00e5rene var Glimt og Bod\u00f8 som strategisk NATO-flybase. Glimts symbolske verdi kan vanskelig overdrives.<\/p>\n Det har aldri st\u00e5tt bedre til med supporterkulturen. Det hjelper s\u00e6rlig med flere borteturer i Europa p\u00e5 rad. Det er 6\u20138\u00a0000 tilskuere p\u00e5 de fleste hjemmekamper. P\u00e5 bortebane reiser ofte over 1 000, noen ganger 2 000. N\u00e6r 5\u00a0000 har sesongkort. Klubben stoppet sesongkortsalget fordi sesongkortet gir forkj\u00f8psrett til Europa-kamper. Dr\u00f8ye ti prosent av Bod\u00f8s befolkning har sesongkort.<\/p>\n Bortef\u00f8lget mot Arsenal i London var angivelig p\u00e5 over 5\u00a0000<\/a>. Det er det st\u00f8rste bortef\u00f8lget fra Norge til utlandet noensinne, klart foran V\u00e5lerengas 3\u00a0200 mot Chelsea i 1999. Statistisk sett st\u00f8ttet hver tiende bod\u00f8v\u00e6ring laget i London.<\/p>\n N\u00e5r jeg over skriver at noe har skjedd med supporterkulturen, er kanskje dens positive utvikling det mest i\u00f8ynefallende. Men bak den \u00f8kte rekrutteringen og de vaiende flaggene, skjuler det seg tiltakende frustrasjon. Det er \u00abkulturkrig\u00bb mellom supportere og klubb om hva publikum skal v\u00e6re.<\/p>\n De som identifiserer seg som ideologisk bevisste supportere (J-feltet), er ikke nikkedukker klubben kan regissere, men deltakere<\/em> som bidrar til kampopplevelsen, ogs\u00e5 for andre tilskuere: Den \u00abst\u00e5ende og syngende\u00bb supporterkulturen ogs\u00e5 er attraktiv for de som ikke produserer den.<\/p>\n Fotballpublikummet generelt og lidenskapelige supportere spesifikt, er ikke et kinopublikum, i betydningen passive skuelystne. Fotball er ikke underholdning i denne forstand, for supportere kobler ikke av<\/em> med kampen; de kobler seg p\u00e5<\/em>. Mens spillerne er premissleverand\u00f8rer p\u00e5 banen, er J-feltet premissleverand\u00f8r p\u00e5 tribunen, ikke klubben, selv om Glimt fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re det ved \u00e5 kvele supporternes handlingsrom.<\/p>\n Friksjonen mellom Glimt og supporterne er p\u00e5fallende. Relasjonen har lenge v\u00e6rt en fortelling om \u00abuvenner for livet\u00bb: Lite eller ingen kontakt, og enda mindre forst\u00e5else og samarbeid, og dermed lite respekt og tillit.<\/p>\n Eksempelrekken er lang. Det siste \u00e5ret kan s\u00e6rlig pyrokonflikten nevnes<\/a>. Jeg kjenner ikke til noen andre norske klubber som praktiserer kombinasjonen av saftige b\u00f8ter og lange utestengelser for pyrobruk. Fellesnevneren for de fleste konfliktene er frav\u00e6rende dialog. J-feltet, selv ikke supporterkoordinatoren, n\u00e5r inn til klubben. Dialog fordrer at partene m\u00f8tes p\u00e5 like premisser. Glimt virker \u00e5 diktere all kommunikasjonen, eller rettere sagt mangelen p\u00e5 den.<\/p>\n Av og til f\u00e5r man inntrykk av at klubben bedriver falsk tilrettelegging for supporterne. Et ferskt eksempel er \u00abutvidelsen\u00bb av J-feltet foran \u00e5rets sesong.<\/a> Utad fikk man inntrykk av at klubben tilrettela for et utvidet supporterfelt. I realiteten var det et luftslott, hvor det hele kun var en anmodning om at supportere ogs\u00e5 kunne samle seg p\u00e5 K-feltet (i tillegg til J). \u00abUtvidelsen\u00bb besto bare i \u00e5 tilby billetter p\u00e5 K-feltet til samme pris som p\u00e5 J. Det var ingen forbindelse mellom feltene, ingen st\u00e5plasser og ikke noe eget capot\u00e5rn. Hele greia fremst\u00e5r som et kommersielt grep fra klubben for \u00e5 selge flere billetter p\u00e5 en tribune som selger d\u00e5rlig.<\/p>\n Siste skrik i den snart \u00f8delagte relasjonen mellom klubb og supportere, er vaktholdet. Lang historie kort: Lenge har vaktselskapet Heimdall benyttet en fast vakt foran J-feltet. Supporterne er forn\u00f8yd med vakten. Over tid har man fremforhandlet en viss forst\u00e5else og et spillerom begge parter kan leve med. Etter en beskjeden og fredelig banestorming etter seiersm\u00e5let p\u00e5 overtid mot erkerivalen Troms\u00f8, er vakten flyttet fra feltet. (Det vil si, det var ingen banestorming, for supporterne var ikke inne p\u00e5 banen; de hoppet bare over gjerdet og jublet med spillerne i eufori). En n\u00e6rliggende tolkning er at vakten vurderes som slepphendt og at det m\u00e5 andre kluter til.<\/p>\n Mot Molde var en rad med vakter og politi oppstilt foran feltet. Reaksjonen st\u00e5r ikke i stil til forseelsen. J-feltet har aldri truet spillernes sikkerhet. Dette er problematisk. For det f\u00f8rste illustrerer det mistillit. Bare n\u00e6rv\u00e6ret av politi uttrykker mistenksomhet: Her gjelder det \u00e5 overv\u00e5ke og bef\u00f8le (ja, det skjer!) supporterne, for vi stoler ikke p\u00e5 dem. Politioppbud, i hvert fall i flertall, er bare vanlig p\u00e5 bortefelt, s\u00e6rlig dersom man ikke kjenner bortesupporterne (slik vi har sett i Europa-kampene).<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/Glimt-tillit-forum-1.png\")
<\/a><\/p>\n