{"id":4510,"date":"2022-11-10T12:20:13","date_gmt":"2022-11-10T11:20:13","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=4510"},"modified":"2022-11-10T12:20:13","modified_gmt":"2022-11-10T11:20:13","slug":"deltakelse-i-ungdomsidrett-kunnskapsstatus-utviklingspotensial-og-scenarier","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/deltakelse-i-ungdomsidrett-kunnskapsstatus-utviklingspotensial-og-scenarier\/","title":{"rendered":"Deltakelse i ungdomsidrett: kunnskapsstatus, utviklingspotensial og scenarier"},"content":{"rendered":"

Introduksjon<\/strong><\/p>\n

93 prosent av ungdom i Norge i alderen 13\u201318 \u00e5r har en eller annen gang deltatt i organisert idrett. Det betyr at det i en gjennomsnittlig ungdomsskole- og videreg\u00e5ende skoleklasse med 30 elever, bare er to elever som aldri har deltatt i idrettslag. Deltakelsen er h\u00f8yere enn noensinne og unik internasjonalt. Men i stedet for \u00e5 hylle idretten, inntar jeg rollen som kritisk venn. Som Gudmund Hernes litt fl\u00e5sete har sagt: \u00absosiologer b\u00f8r ikke heve begeret, men helle malurt i det<\/em>\u00bb.<\/p>\n

Jeg legger vekt p\u00e5 det jeg anser som de to hovedtemaene med hensyn til ungdoms deltakelse i idrettslag og p\u00e5 treningssentre: hvem deltar og hvorfor deltar de? Jeg tar for meg situasjonen i Norge, men det er liten grunn til \u00e5 tro at dette arter seg spesielt annerledes for eksempel i v\u00e5re naboland.<\/p>\n

Kunnskapsstatus<\/em> forst\u00e5r jeg som hva vi vet. Utviklingspotensial<\/em> tolker jeg som muligheter og oppgaver for videre forskning. Scenarier<\/em> omhandler hvor jeg tror henholdsvis organisert ungdomsidrett og fitnessbransjen er p\u00e5 vei.<\/p>\n

For \u00e5 sette temaet i kontekst, tillater jeg meg imidlertid \u00e5 starte et annet sted enn rett p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om deltakelse. Ett hovedsp\u00f8rsm\u00e5l melder seg i denne sammenheng: Hvorfor hevdes sosial ulikhet i ungdomsidrett \u00e5 v\u00e6re et viktig tema? Hvilke argumenter bringes til torgs n\u00e5r idrettens stilling skal forsvares?<\/p>\n

 <\/p>\n

Idrettens begrunnelser<\/strong><\/p>\n

I de fleste vestlige land hvor organisert idrett mottar statsst\u00f8tte, bygger subsidiene p\u00e5 prim\u00e6rt to oppfattelser: Organisert idrett som folkehelse- og integrasjonsprodusent, alts\u00e5 idrett som samfunnsverkt\u00f8y. Med Matti Goks\u00f8yrs begreper kan vi forst\u00e5 idrettens funksjon som kjennetegnet av en dobbelthet, alts\u00e5 de verdier den er ment \u00e5 realisere: Idrettens ytre<\/em> og indre rasjonalitet<\/em>. I idrettens ytre rasjonalitet<\/em> ligger form\u00e5let med \u00e5 drive idrett i noe annet enn idretten selv (idrett som middel heller enn m\u00e5l), mens idrettens indre rasjonalitet<\/em> handler om idrett som begrunnelse i seg selv, slik idrett kan v\u00e6re g\u00f8y, meningsfullt, avkoblende og\/eller spennende (idrett for idrettens skyld).<\/p>\n

Som poengtert av Arve Hjelseth, er det et spenningsforhold mellom idrettspolitikkens legitimering av statsst\u00f8tte til organisert idrett, og de motivene unge har for \u00e5 drive<\/em> idrett. Ungdom trener ikke i idrettslag for \u00e5 bedre helsen eller styrke den sosiale integrasjonen, men fordi det er g\u00f8y. Merk at Idrettsforbundets visjon, idrettsglede for alle<\/em>, viser til en indre rasjonalitet, mens det alts\u00e5 er den ytre rasjonaliteten som tydeligst understrekes n\u00e5r idretten skal utl\u00f8se statlig st\u00f8tte.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 motsetninger mellom Idrettsforbundet p\u00e5 makroniv\u00e5et og idrettslagene p\u00e5 mikroniv\u00e5et her. Anna Aggest\u00e5l og Josef Fahl\u00e9n argumenterer for at fordi konkurranse er idrettens sentrale omdreiningspunkt, blir idrettsbyr\u00e5kraters retorikk om idrettens helsebidrag symbolsk heller enn faktisk regulerende for praksis. Det er dette \u00c5se Strandbu et al. trekker frem som en av ungdomsidrettens spenninger<\/em>: P\u00e5 den ene siden skal idretten v\u00e6re arena for konkurranse, og p\u00e5 den annen side for inkludering og tilh\u00f8righet. Denne motsetningen skjer i det mulighetsrommet som skapes av det Johan Norberg kaller idrettens og statens implisitte kontrakt<\/em>: Idrettslagene f\u00e5r statsst\u00f8tte og samtidig en viss autonomi, s\u00e5 lenge det er rimelig \u00e5 anta at idretten bidrar til statens idrettspolitiske m\u00e5l.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Sosial ulikhet og sosial kapital<\/strong><\/p>\n

Sosial ulikhet <\/em>betegner sosialt betinget systematisk ulikhet i fordelingen av goder <\/em>og byrder<\/em>, slik at ulike grupper gis ulike muligheter. Et gode<\/em> er noe det er ansett som gunstig \u00e5 ha tilgang til. Ressurser som penger (\u00f8konomi) og kunnskap (s\u00e6rlig utdanning) er grunnleggende goder. \u00d8konomisk ulikhet gir for eksempel ulike muligheter p\u00e5 boligmarkedet, mens utdanningsulikhet gir ulike muligheter i arbeidsmarkedet. Grunnleggende goder er muliggj\u00f8rende ressurser som strukturerer tilgangen til andre goder, for eksempel deltakelse i organisert idrett (h\u00f8yere deltakelse blant ressurssterke), hvis statlige st\u00f8tte alts\u00e5 legitimeres med troen p\u00e5 idrett som helse- og integrasjonsverkt\u00f8y.<\/p>\n

En byrde<\/em> er noe det er ansett som ugunstig \u00e5 v\u00e6re i besittelse av. Lite ressurser er mange byrders utgangspunkt, for eksempel helseproblemer. Fordi goder og byrder gjerne hoper seg opp, er det ofte slik at de som har best utgangspunkt (mest \u00f8konomisk og kulturell kapital) kommer best ut p\u00e5 de fleste felter (arbeid, makt, helse, nettverk, og til syvende og sist bedre livskvalitet lenger). Dette reflekteres ogs\u00e5 p\u00e5 idrettsfeltet: Ressurssterke grupper deltar mer i idrett enn ressurssvake.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder idrett som integrasjon, er denne forst\u00e5elsen koblet til troen p\u00e5 idrettslagene som produsenter av sosial kapital<\/em>, som kan forst\u00e5s som \u00ab(sivil)samfunnets lim\u00bb: Verdien av at folk interagerer og samhandler, og slik kjenner og f\u00f8ler seg knyttet til hverandre, og de positive bieffektene av slik interaksjon, for eksempel tillit, respekt, forst\u00e5else, toleranse og samarbeid.<\/p>\n

If\u00f8lge Robert Putnam, hvis sosial kapital-forst\u00e5else er inspirert av James Coleman, kan frivillige organisasjoner generelt og idrettslag spesielt (grunnet sin oppslutning), v\u00e6re n\u00f8kkel til dannelse av brobyggende<\/em> nettverk fordi de representerer noe stadig sjeldnere i dagens samfunn: Sosiale m\u00f8teplasser hvor folk som ellers ikke omg\u00e5s, kan introduseres for og bli kjent med fremmede med en annen bakgrunn enn seg selv.<\/p>\n

Forskning indikerer at treningssentre begrenses til opprettholdelse av etablerte vennskap heller enn etablering av nye. Kort sagt: Mens integrasjon og nettverk muligens skapes i idrettslagene, opprettholdes<\/em> de p\u00e5 treningssentrene. Hvorvidt idrettslagenes sosialisering kan tas til inntekt for at idrettslag produserer mer og annerledes sosial integrasjon, sosial kapital eller det Karsten Elmose-\u00d8sterlund kaller sosiale kvaliteter<\/em>, enn treningssentre, er imidlertid uklart.<\/p>\n

Studier har vanskelig for \u00e5 p\u00e5vise at idrettsdeltakelse har slike effekter, blant annet fordi sosial kapital er vanskelig \u00e5 m\u00e5le; det kan ikke m\u00e5les direkte, slik for eksempel tillit b\u00e5de er kilde til<\/em> og resultat av<\/em> sosial kapital, og dermed opptrer b\u00e5de som avhengig og uavhengig variabel.<\/p>\n

I sin dr\u00f8fting av ungdomsidretten som l\u00f8sning p\u00e5 samfunnsmessige utfordringer, p\u00e5peker Nils Bergsgard at idrettspolitikken har \u00abgjort opp regning uten v\u00e6rt\u00bb: \u00abDet er staten og Idrettsforbundet som i stor grad forskutterer noe idrettslagene i begrenset grad kan, vil eller b\u00f8r tilby<\/em>\u00bb. Myndighetene har tilsynelatende fortsatt tro p\u00e5 at idretten faktisk produserer helse og sosial kapital. Vi utenforst\u00e5ende blir n\u00f8dt til \u00e5 sp\u00f8rre oss: Hvis idretten er svaret p\u00e5 samfunnets problemer, hva er egentlig sp\u00f8rsm\u00e5let?<\/p>\n

 <\/p>\n

Deltakelse i tall og tale<\/strong><\/p>\n

La meg ta noen overflatestr\u00f8k med bred pensel om ungdoms idrettsdeltakelse. F\u00f8r jeg g\u00e5r inn p\u00e5 deltakelse avgrenset til idrettslag og treningssentre, vil jeg sl\u00e5 fast at det st\u00e5r relativt bra til med ungdoms generelle<\/em> treningsaktivitet. Den siste landsrepresentative rapporten om ungdom og idrett, skrevet av Anders Bakken, viser at \u00e5tte av ti ungdommer i Norge trener ukentlig i en eller annen form.<\/p>\n

Idretten og treningssentrene har lik oppslutning blant ungdom 13\u201318 \u00e5r: Omtrent fire av ti ungdommer trener i henholdsvis idrettslag og p\u00e5 treningssenter ukentlig. Mens den organiserte idretten mister omtrent halvparten av medlemmene (frivillighetslogikk) fra ungdomsskole- til videreg\u00e5ende skolealder, omtrent dobler fitnessbransjen andelen kunder (markedslogikk).<\/p>\n

 <\/p>\n

Ungdom, idrett, trening og mening: hvem, hvorfor, hvordan?<\/strong><\/p>\n

La meg starte med kj\u00f8nnsforskjeller. Dette er den ulikhetsdimensjonen som historisk har v\u00e6rt mest vektlagt n\u00e5r det gjelder ulikhet i norsk idrett. Guro \u00d8deg\u00e5rd, Anders Bakken og \u00c5se Strandbu viser at kj\u00f8nn samspiller med etnisitet p\u00e5 dette feltet: Det er f\u00f8rst og fremst minoritetsjenter<\/em> og s\u00e6rlig ikke-vestlige<\/em> muslimske<\/em> minoritetsjenter <\/em>som er underrepresentert i idrettslag. Generelt er minoritetsjenters deltakelse bare en tredjedel av innvandrergutters og majoritetsungdoms i aldersspennet 13\u201318 \u00e5r. Bare \u00e9n av ti muslimske innvandrerjenter deltar i organisert idrett. De nasjonalitetene med lavest deltakelse er Pakistan, Afghanistan, Sri Lanka, Irak, Marokko og Somalia. Disse jentene har noen typiske begrunnelser for \u00e5 ikke delta i idrettslag som skiller dem fra ungdom for \u00f8vrig, for eksempel hovedbegrunnelsen om \u00e5 prioritere skolearbeid, slik at organisert idrett og skole fremst\u00e5r som et nullsumspill i en del minoritetsjenters hverdagsliv.<\/p>\n

Muslimske innvandrerjenters lave deltakelse forklares med en kombinasjon av manglende kultur for organisert idrett for jenter i foreldrenes hjemland, foreldrenes lave kjennskap til norsk idrett og frivillighetskultur, muslimske idealer som krasjer med idrettens praksis og \u00f8konomi. Ikke bare er ikke-vestlige muslimske innvandrerjenter minst med i idrett; familiene deres topper ogs\u00e5 oversikten over hjem med vedvarende lavinntekt. Dette impliserer at kj\u00f8nn, etnisitet og sosial klasse b\u00f8r ses i sammenheng n\u00e5r idrettsdeltakelse skal forklares.<\/p>\n

Kristin Walseth intervjuet ikke-vestlige muslimske minoritetsjenter om idrett. Hun trekker frem internalisert kroppskultur som viktig for \u00e5 forst\u00e5 jentenes idrettsrelasjon. Flere av jentene forteller at de verken liker eller f\u00e5r lov av foreldrene \u00e5 drive med idrett, i hvert fall ikke kj\u00f8nnsblandet aktivitet. Viktigere enn foreldrerestriksjoner, er innvandrerjentenes selvopplevde ubehag ved \u00e5 bryte med religi\u00f8s og kulturell sosialisering. I tillegg til internalisert kroppskultur, navigerer disse jentene i maktkamper b\u00e5de innenfor og utenfor idretten. Anne Tj\u00f8nndal og Jorid Hovdens kvalitative artikkel om muslimske jenter som bokser, viser hvordan informantene inng\u00e5r i konfliktfylte familierelasjoner over deres idrettsdeltakelse, samtidig som de opplever marginalisering og diskriminering internt i idretten. Det sistnevnte g\u00e5r for eksempel p\u00e5 strenge kleskoder.<\/p>\n

De kvalitative funnene peker mot Richard Baileys forst\u00e5else av sosial ulikhet og ekskludering i ungdomsidrett som betinget av mer enn formell tilgang<\/em> til idrettslag, men for eksempel ogs\u00e5 om f\u00f8lelse av aksept og tilh\u00f8righet, noe Mette Andersson har vist for innvandrerungdom i norsk kontekst. N\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnsforskjeller mellom majoritetsungdom, er dette mindre belyst idrettssosiologisk.<\/p>\n

Hva med sosial klasse? Sammen med innvandrerjenter, er sosial klasse mest fremtredende i dagens offentlige ordskifte om ungdomsidrett og sosial ulikhet. Fortellingen om utbredt ekskludering av unge i familier med trang \u00f8konomi, stemmer imidlertid ikke med de begrunnelser ungdom gir for \u00e5 ikke v\u00e6re med i idrettslag. Den antagelig st\u00f8rste misforst\u00e5elsen i den offentlige diskursen om ungdomsidrett er at \u00f8konomi er en hovedgrunn til frafall. Det synes \u00e5 v\u00e6re tvert imot: Det at deltakelse er for dyrt er den minst <\/em>oppgitte grunnen ungdom gir for ikke \u00e5 delta i idrettslag, selv blant innvandrerjenter. N\u00e5r idrettssosiologer likevel vier klasseforskjeller i ungdomsidrett oppmerksomhet, er det av en annen grunn.<\/p>\n

I motsetning til narrativet i mye offentlig debatt, kan ikke forholdet mellom deltakelse i organisert ungdomsidrett og sosio\u00f8konomiske ressurser i de unges hjem, beskrives som et skille mellom dem som har god og d\u00e5rlig r\u00e5d. I stedet kan sammenhengen beskrives som en sosial gradient<\/em>. Gradientutfordringen <\/em>impliserer at vi m\u00e5 tenke nytt om klasse og idrettsdeltakelse: Det m\u00e5 v\u00e6re noen klassekulturelle aspekter som bidrar til den generelle <\/em>sosio\u00f8konomiske ulikheten i ungdomsidretten. \u00abIdrettskultur i familien\u00bb (om man har idrettsaktive familiemedlemmer, hvor mye idrett betyr hjemme, om foreldrene har verv i idrettslag etc.) virker \u00e5 ha en klassekomponent. Effekten av sosio\u00f8konomisk status p\u00e5 deltakelse i organisert ungdomsidrett, halveres n\u00e5r man kontrollerer for familiens idrettskultur.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder koblingen mellom kulturell kapital<\/em>, og s\u00e6rlig habitus<\/em>, og idrett, unders\u00f8ker Pierre Bourdieu sammenhengen mellom sosial klassetilh\u00f8righet og distingverende treningsspraksiser (og kroppsadferd) blant ulike sosiale lag. Den generelle tesen er at arbeiderklassen, middelklassen og overklassen, og de ulike klassefraksjonene herunder, har ulike kroppspraksiser fordi de oppfatter og anvender kroppen som symbolsk uttrykk p\u00e5 ulike m\u00e5ter, som resultat av klassekulturell sosialisering. Bourdieu viser hvordan representasjonen av middel- og s\u00e6rlig overklassen synker med idrettsaktivitetens voldelige karakter (for eksempel boksing og bryting), mens disse er mer orientert mot estetisk idrett (for eksempel seiling og tennis).<\/p>\n

Dette m\u00e5 if\u00f8lge Bourdieu ikke bare tilskrives de rent \u00f8konomiske kapitalforskjellene mellom sosiale klasser, men f\u00f8rst og fremst forst\u00e5s i lys av den ulike meningen <\/em>sosiale lag gir idrettsaktivitet. Bourdieu hevder at arbeiderklassen er orientert mot utseendet og det vulg\u00e6re, mens betydningen av sosiale- og helseorienterte aspekter ved idrett og trening, \u00f8ker med h\u00f8yere sosiale klassefraksjoner.<\/p>\n

Bourdieus dominerende posisjon i den ulikhetsorienterte idrettssosiologien skyldes antagelig at Bourdieu selv skrev om idrett. Det har imidlertid v\u00e6rt f\u00e5 fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bourdiuske studier om idretters klassekulturelle forankring i Norge. I motsetning til hva Bourdieu selv gjorde, studeres gjerne ulikhet i idrettsdeltakelse generelt<\/em>, alts\u00e5 uten \u00e5 skille typer<\/em> idrettsaktivitet som distingverende adferd. Derfor m\u00f8ter ogs\u00e5 idrettssosiologien p\u00e5 problemer med \u00e5 anvende Bourdieus begreper. S\u00e6rlig den kvantitative ulikhetsfokuserte idrettssosiologien g\u00e5r p\u00e5 kompromiss med Bourdieu: Habitusbegrepet har fortsatt relevans, dersom man anvender det mer generelt, som utgangspunkt for \u00e5 fortolke hvordan ulike logikker appellerer ulikt til ulike grupper. Idrettens fellesskapsorienterte konkurranselogikk og treningssentrenes individualiserte kroppslogikk kan slik \u00abmatche<\/em>\u00bb ulike motiver, slik ogs\u00e5 norsk forskning antyder forskjeller i idrettsmotiver etter kj\u00f8nn, sosial klasse og etnisitet.<\/p>\n

Kvalitative bidrag p\u00e5 ungdomsidrettsfeltet med bruk av Bourdieus begreper for \u00e5 studere klasseforskjeller, kan bidra til \u00e5 belyse klassem\u00f8nstrene. Jorid Hovden, Inger Bakke og Liv Solheim analyserte fattige familiers utfordringer n\u00e5r barna vil delta i idrettslag. Informantene med h\u00f8yest kulturell og\/eller sosial kapital var for eksempel mer bevisst sine rettigheter, hadde familier og\/eller venner de kunne sp\u00f8rre om hjelp, og de var mer klar over ulike st\u00f8tteordninger de kunne benytte seg av, enn de med tilsvarende lav kapital. En trang \u00f8konomisk situasjon, gjorde at foreldrene gjerne kombinerte flere jobber.<\/p>\n

Mangelen p\u00e5 tid, penger og overskudd, ga en f\u00f8lelse av tilkortkomming og underlegenhet, som kan lede til resignasjon: Foreldrene trekker barna ut av idrettslaget som \u00abet stille farvel\u00bb for \u00e5 holde fasaden, snarere enn ved h\u00f8ylytt protest. Dette kan inng\u00e5 i forsterkende spiraler: Dersom de mest ressurssvake til enhver tid ekskluderes, vil de gjenv\u00e6rende i tiltakende grad bli en homogen gruppe av ressurssterke. Slik forskyves grensen gradvis for hva som anses \u00e5 v\u00e6re \u00abnormalt\u00bb i idrettslaget, for eksempel med hensyn til utenlandsreiser: Det kan fort spre seg en oppfatning av at turneringer og\/eller treningsleirer i utlandet er noe man burde unne seg, s\u00e6rlig hvis ingen protesterer.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abDistinctions in the gym<\/em>\u00bb?<\/strong><\/p>\n

Sosial ulikhet i ungdoms treningssenterdeltakelse er mindre vektlagt i litteraturen enn sosial ulikhet i idrettslag, antagelig fordi organisert idrett er mer sentralt i idrettspolitikken, og at det derfor i en del tilfeller er enklere \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til forskningsprosjekter som har den organisert idretten som studieobjekt. Studier som sammenligner idrettslag og treningssentre, finner st\u00f8rre ulikhet i idrettslag. Dette gjelder for det f\u00f8rste minoritetsjenters oppslutning: En nesten dobbelt s\u00e5 stor andel minoritetsjenter trener p\u00e5 treningssenter som i idrettslag. For det andre er klasseforskjellene substansielt mindre p\u00e5 treningssentre enn i idrettslag. Videre synes trening p\u00e5 treningssentre mindre strukturert av kulturell kapital enn trening i idrettslag. Det antyder at treningssenterets kulturelle koder krever f\u00e6rre kunnskaper enn idrettslagets logikk.<\/p>\n

 <\/p>\n

Utviklingsmuligheter \u2013 for forskning<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r det gjelder forskningens utviklingsmuligheter, er det for det f\u00f8rste behov for komparative design av deltakelse generelt og ulikhet spesielt i ungdoms deltakelse i idrettslag og p\u00e5 treningssentre. For \u00e5 si noe mer presist om den organiserte ungdomsidretten og fitness som alternativer for en statlig velferds-, helse- og integrasjonspolitikk, trengs studier som s\u00f8ker \u00e5 sammenligne ulikhetsprofilene til de to treningsorganiseringene. I denne sammenheng er det behov for mer systematikk i den statistiske m\u00e5lingen. Hvis vi er enige om at sosial ulikhet i ungdomsidrett er et viktig tema, m\u00e5 det etableres konsensus om m\u00e5ter \u00e5 m\u00e5le det p\u00e5 slik at vi fanger opp endringene. Dette gjelder hva man forst\u00e5r med sosial ulikhet, hvordan man m\u00e5ler idrettsdeltakelse, og inkludering og operasjonalisering av variabler.<\/p>\n

For det andre, og dette er min hovedinnvending mot feltet, er det behov for \u00e5 g\u00e5 fra forklaringer<\/em> til forst\u00e5elser<\/em>: Fra empiri til teori. Den ulikhetsfokuserte ungdomsidrettssosiologien har if\u00f8lge Strandbu et al. brukt \u00abvage Bourdieu-inspirerte tolkninger<\/em>\u00bb for \u00e5 belyse ulikhetsbildet. Et eksempel p\u00e5 en teoretisk ambisjon p\u00e5 dette feltet er Lars-Magnus Engstr\u00f6ms bourdiansk-influerte begrep idrettshabitus<\/em>, som utgangspunkt for \u00e5 forst\u00e5 hvordan ulike grupper appelleres ulikt av fysisk aktivitet og trening. Eivind Skilles dr\u00f8fting av faktorer som forklarer idrettsdeltakelse b\u00e5de med Bourdieu-avledede tolkninger og Giddens-motiverte tiln\u00e6rminger, er et annet eksempel til etterf\u00f8lgelse.<\/p>\n

St\u00f8rre empirisk systematikk i den kvantitative ulikhetsfokuserte idrettssosiologien, er alts\u00e5 beh\u00f8vende. Vi m\u00e5 imidlertid ikke havne der at det eneste som trengs for bedre forst\u00e5else er bedre data. I s\u00e5 fall er vi per definisjon blitt positivister, eller forfektere av det Lars Mj\u00f8set kaller positivistisk sosiologi<\/em>. Statistiske sammenhenger er ikke forklaringer<\/em>, men bare korrelasjoner<\/em> som trenger forklaring. Det er derfor jeg nekter \u00e5 kalle uavhengige variabler for \u00abforklaringsvariabler\u00bb, fordi det gir misvisende fortolkningskonnotasjoner. Vi m\u00e5 passe oss for denne tenkem\u00e5ten som fanger oss i et innsnevret variabelsyn p\u00e5 den sosiale verden. \u00abTall m\u00e5 ogs\u00e5 fortelles<\/em>\u00bb, som \u00d8rnulf Seippel sier. Med Emil \u00d8versveen og Terje Eikemos ord, m\u00e5 ulikhetssosiologien g\u00e5 fra \u00e5rsakenes \u00e5rsaker<\/em>, til \u00e5rsakenes struktur. <\/em>I m\u00f8tet med en slik oppgave, trengs et bedre samspill mellom kvantitative og kvalitative innsikter.<\/p>\n

Det som trengs p\u00e5 feltet er alts\u00e5 prim\u00e6rt to ting. For det f\u00f8rste en mer koordinert ulikhetsfokusert idrettssosiologi, med finsiktede kvalitative innsikter av hva som ligger bak de grovkornede deskriptive statistiske forskjellene. Sigmund Gr\u00f8nmo kaller dette oppf\u00f8lgingsstudier<\/em>: Fra kvantitative fugleperspektiv til kvalitative froskeperspektiv. For det andre trengs teori.<\/p>\n

Kanskje kan for eksempel Aksel Tjoras konseptutviklende<\/em> teoritiln\u00e6rming ha noe for seg i denne sammenheng, enten ved at forskere foresl\u00e5r konsepter selv eller ved \u00e5 fylle gamle med nytt innhold. Jeg etterlyser alts\u00e5 en kollektiv konseptorientert idrettssosiologi som setter seg fore \u00e5 artikulere hva ulikhet i ungdomsidrett grunnleggende sett handler om. Jonny Hjelms gjennomgang av den svenske idrettsforskningens Bourdieu-inspirerte logikkteori, sl\u00e5r fast at det ikke er gitt at for eksempel bourdieuske perspektiver er n\u00f8dvendig \u00e5 trekke p\u00e5 for \u00e5 utvikle slike konsepter, men Bourdieus logikkforst\u00e5else i habitus\u2013felt koblingen kan v\u00e6re et nyttig utgangspunkt \u00e5 tenke med.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tre utakter og et (overvurdert) frafallsproblem <\/strong><\/p>\n

F\u00f8r jeg l\u00f8fter blikket og ser fremover mot de mulighetene og utfordringene som ligger p\u00e5 ungdomsidrettsfeltet med hensyn til sosial ulikhet de neste \u00e5rene, kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 trekke noen store linjer om den organiserte idrettens utfordringer i dag.<\/p>\n

Litteraturen skildrer en organisert idrettsbevegelse som g\u00e5r i utakt langs minst tre akser. Den f\u00f8rste utakten handler om idrettens velferdsbidrag som en integrert del av den sosialdemokratiske velferdsstaten. Idretten har et sosialt utjevningsmandat: Idretten skal redusere ulikhet i folks muligheter gjennom \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for alle. I et velferdsperspektiv risikerer imidlertid idrettslagene \u00e5 utestenge de som trenger idrettsdeltakelsens goder mest, alts\u00e5 de ressurssvake og lite integrerte. I s\u00e5 fall er idretten kontraproduktiv<\/em>: I stedet for \u00e5 redusere ulikhet, reproduserer og kanskje til og med forsterker idretten forskjeller. Med Stein Rokkans ord, kan vi kanskje, i overf\u00f8rt betydning, si om idrettsdeltakelse at \u00abidrett for alle teller, men ressurser avgj\u00f8r\u00bb.<\/p>\n

Den andre utakten handler om den idrettspolitiske anleggspolitikken. Kolbj\u00f8rn Rafoss og Jan Tangen peker p\u00e5 at anleggsbyggingen ikke gjenspeiler befolkningens aktivitet eller behov. N\u00e6r alle aktivitetsformer som er i vekst skjer utenfor <\/em>idrettslagene. Under fem prosent av den voksne befolkningen oppgir idrettslag som sin viktigste treningskontekst. Selv blant ungdom skjer hoveddelen av fysisk aktivitet utenfor idrettslag. Hvordan skal statsst\u00f8tten forsvares n\u00e5r b\u00e5de folkehelsebidraget er mindre og den sosiale ulikheten st\u00f8rre i idrettslag enn for eksempel p\u00e5 treningssentre?<\/p>\n

Mens de to f\u00f8rste utaktene handler om at den statlige idrettspolitikken p\u00e5 ulike m\u00e5ter g\u00e5r i utakt med ambisjoner og realiteter, handler den tredje utakten om utakten med samtiden. Forenklet kan vi si at individualiseringstesen<\/em> handler om at vi blir mer opptatt av oss selv, og mindre opptatt av andre. Slik lever vi i en verden av ensomme bowlere, <\/em>som Putnam beskriver i boken Bowling Alone<\/em>. Verdien av autonomi <\/em>og postmaterialisme<\/em> \u00f8ker. Autonomi <\/em>handler om at om vi gj\u00f8re noe, vil vi gj\u00f8re det med utgangspunkt i egne verdier og n\u00e5r det m\u00e5tte passe oss. Postmaterialistiske verdier<\/em> inneb\u00e6rer if\u00f8lge Ronald Inglehart at like viktig som materielle goder, er for mange \u00e5 realisere seg ut fra ikke-materielle verdier, som kulturell smak, karriere og utseende. En slik samtidsdiagnose<\/em>, som Gunnar Aakvaag kaller det, gir grobunn for den individualiserte fitnessbransjen og et d\u00e5rlig avlingsklima for den kollektivt organiserte idretten med faste treningsregimer (faste tidspunkter og (forut)bestemt innhold)).<\/p>\n

Individualisering som samfunnstrend finnes spor av ogs\u00e5 p\u00e5 idrettsfeltet. Folks treningsmotiver er i endring. Helse- og utseenderelaterte treningsmotiver er det som vektlegges mest, og det \u00e5 ha det g\u00f8y og konkurranse minst. Det er ogs\u00e5 disse motivene som har endret seg mest de siste ti\u00e5rene. Bildet er tydeligst hos ungdom, som ogs\u00e5 i denne sammenheng kan anses som det Olve Krange og Tormod \u00d8ia kaller seismografer <\/em>p\u00e5 samfunnsutviklingen. Det er mot dette bakteppet \u00d8rnulf Seippel kaller treningsungdommen \u00absprek, vakker og kjedelig<\/em>\u00bb.<\/p>\n

Ungdoms begrunnelser for \u00e5 ikke delta i idrettslag, peker mot individualisering. Den viktigste grunnen til at ungdom ikke deltar i organisert idrett er \u00f8nsket om \u00e5 prioritere annerledes, oftest ved \u00e5 bruke mer tid p\u00e5 skolearbeidet og\/eller frav\u00e6r av faste treningsregimer, i form av \u00e5 ikke forplikte seg til faste treninger med fastlagt innhold.<\/p>\n

Dermed synes konklusjonen \u00e5penbar: Treningssentrenes kroppsfokuserte og uforpliktende logikk, appellerer mer til ungdom enn den organiserte idrettens konkurranselogikk med faste og kollektivt organiserte treninger. Treningssentrene \u00abmatcher<\/em>\u00bb rett og slett unges \u00f8nsker og behov bedre enn idrettslagene.<\/p>\n

Den tiltakende konkurranselogikken i ungdomsidretten utover i ten\u00e5rene, passer ikke alle. Dermed slutter mange ungdommer med organisert idrett tidlig i ten\u00e5rene. Det meste tyder p\u00e5 at dette er lite problematisk for andre enn Idrettsforbundet, som legitimerer statsst\u00f8tten p\u00e5 h\u00f8y deltakelse. Frafallsmotivene peker mot andre prioriteringer <\/em>heller enn ekskludering<\/em>, og de fleste av de frafalne fortsetter \u00e5 trene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ungdomsidrett 2.0: Scenarier for idrett i individualiseringens, profesjonaliseringens, sportifiseringens og spillifiseringens tid <\/strong><\/p>\n

For \u00e5 l\u00e5ne en betegnelse fra Jon Lesj\u00f8; \u00aborganiserte idrett \u2013 quo vadis (hvor g\u00e5r du?)<\/em>\u00bb. Hva kan man eventuelt gj\u00f8re for \u00e5 komme \u00abdit vi ikke vil<\/em>\u00bb, som Ottar Brox mente burde st\u00e5 i fokus for planlegging for det nye \u00e5rhundret? I den sammenheng identifiserer jeg tre mer eller mindre presserende utfordrINGER<\/em> eller hensyn som s\u00e6rlig den organiserte idretten m\u00e5 ta stilling til i umiddelbar fremtid: profesjonaliserING<\/em>, sportifiserING<\/em> og spillifiserING<\/em>. Utfordringene har felles utgangspunkt og konsekvens i to andre underliggende utfordringer. For det f\u00f8rste legitimering av statsst\u00f8ttet organisert ungdomsidrett tatt i betraktning individualiseringstendensene p\u00e5 dette feltet. For det andre at utfordringene har hvert sitt potensielle ulikhetsavtrykk.<\/p>\n

 <\/p>\n

Profesjonalisering som utfordring og vitalisering?<\/strong><\/p>\n

Den f\u00f8rste utfordringen er profesjonalisering<\/em>, alts\u00e5 fagliggj\u00f8ring og alvorliggj\u00f8ring av idrettsfeltet. P\u00e5 den ene siden skal idretten v\u00e6re \u00e5pen for alle. P\u00e5 den annen side bidrar utdannede og betalte trenere til profesjonalisering, og derigjennom til \u00f8kte kostnader og st\u00f8rre ekskluderingspotensial. Andreas Hompland og H\u00e5kon Lorentzen kaller dette profesjonaliseringens paradoks<\/em>. Isolert fremst\u00e5r en mer kompetansebasert idrett som en rimelig strategi, som Robert Merton ville kalt en manifest funksjon<\/em>, alts\u00e5 et tilsiktet m\u00e5l. Ambisjonen kan imidlertid ha latente funksjoner<\/em>, det vil si utilsiktede bieffekter, som \u00f8kt sosial ulikhet og redusert frivillighet.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder frivillighetskultur, peker Dag Wolleb\u00e6k p\u00e5 at idrettsbevegelsen m\u00e5 tilpasse seg en refleksiv, senmoderne frivillighetskultur, slik den er beskrevet av Anthony Giddens. Gjennom valg, inkludert kropp og trening, m\u00e5 vi skape oss selv i mangel p\u00e5 en gitt livsstil bestemt av sosiale kategorier, som et selvbiografisk selvpresentasjonsprosjekt. Organisasjonstilknytning er derfor mindre selvsagt enn f\u00f8r, noe som gjenspeiles i en mer individualisert og instrumentell frivillighet.<\/p>\n

I et ulikhetsperspektiv er det n\u00e6rliggende \u00e5 tro at individualisert frivillighet og dugnads\u00e5nd \u00f8ker de sosiale klasseskillene i idretten. Kari Stefansen, Ingrid Smette og \u00c5se Strandbu har vist at ressurssterke foreldrene har mest tid og overskudd til \u00e5 engasjere seg i dugnads- og frivillighetsarbeid, slik muligheten til \u00e5 organisere forholdet mellom arbeid og fritid if\u00f8lge Bourdieu er en transformert form av \u00f8konomisk kapital.<\/p>\n

 <\/p>\n

Grensel\u00f8s sportifisering <\/em>av livsstilsidrett: Fra utvidet til utvannet idrettsforst\u00e5else?<\/strong><\/p>\n

De siste \u00e5rene har livstilsidrettene<\/em> (\u00ablifestyle sports<\/em>\u00bb) hatt \u00f8kende popularitet. Dette er subkulturelle ungdomsreaksjoner mot den organiserte idrettens verdier om konkurranse, systematisk trening og institusjonalisering. Gunnar Breivik viser at like mange i aldersspennet 15\u201324 \u00e5r driver med livstilsidrett som organisert idrett.<\/p>\n

Sportifisering<\/em> inneb\u00e6rer at en aktivitet f\u00e5r sportens egenskaper, det vil si at aktiviteter gradvis reguleres og formaliseres p\u00e5 bestemte m\u00e5ter. Allen Guttmanns studie av den moderne sportens kjennetegn, er brukt for \u00e5 belyse slike prosesser. I frykt for \u00e5 bli akterutseilt i \u00abkampen om ungdommen\u00bb, innlemmer den organiserte idretten enhver aktivitetsform ungdom liker, og gj\u00f8r dem til konkurranseidrett. Snowboard, klatring, surfing, skateboard og breakdance er p\u00e5 OL-programmet.<\/p>\n

Spillifisering av og i ungdomsidrett<\/strong><\/p>\n

En annen utfordring den organiserte idretten m\u00e5 ta hensyn til i umiddelbar fremtid, er inntoget av spillifisering (<\/em>\u00abgamification<\/em>\u00bb)<\/em>, som inneb\u00e6rer at teknologiske nyvinninger brukes til \u00e5 gj\u00f8re trening mer lek- og spillbasert. Utgangspunktet er \u00e5 motivere til aktiviteter man ellers finner kjedelig, slik for eksempel fysisk aktivitet isolert kan fremst\u00e5 monotont og lite lystbetont.<\/p>\n

Esport <\/em>(\u00abelectronic sport<\/em>\u00bb) m\u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5s i et idrettslig teknologiperspektiv. Kanskje kan esport fungere som sosial innovasjon for \u00abidrett for alle\u00bb, alts\u00e5 en mer inkluderende idrettsbevegelse, til og med for unge som antagelig ellers ikke ville funnet seg spesielt godt til rette i tradisjonell idrett, som for eksempel funksjonshemmede? Samtidig \u00e5pner idrett p\u00e5 digitale plattformer for en annen type konkurranse, og nye former for ekskludering og trakassering, slik forskning viser at s\u00e6rlig esport-jenter utsettes for en del hets.<\/p>\n

 <\/p>\n

Konklusjo<\/strong>n<\/strong><\/p>\n

Ungdomsidrettsfeltet er i endring. Ungdom slutter tidligere i idrettslag og av andre grunner enn f\u00f8r. Individualiserte motiver som kroppsfokus og frav\u00e6r av faste treningstider, kan fortolkes med Giddens\u2019 begrep om refleksiv selvpresentasjon<\/em>. En analogi til Putnams samfunnsbilde<\/em> om \u00abensomme bowlere\u00bb p\u00e5 idrettsfeltet, kan v\u00e6re at folk i \u00f8kende grad \u00abtrener alene\u00bb eller med en annen sosial organisering enn organisert idrett representerer.<\/p>\n

Som svar fors\u00f8ker den organiserte idretten \u00e5 knytte seg til alt som er popul\u00e6rt blant ungdom, s\u00e6rlig livsstilsidrett. S\u00e5nn sett kan man snu p\u00e5 den selverkl\u00e6rte klovnen Per Torkelsens utsagn om at man burde \u00abgje ungdommen ei flaska brennevin f\u00f8r idretten tar de<\/em>\u00bb. I stedet kan man si \u00abgi ungdommen hva som helst, for idretten vil innlemme det uansett<\/em>\u00bb. Det er imidlertid tvilsomt om idretten blir mer popul\u00e6r blant ungdom som ikke er konkurransemotivert ved \u00e5 gj\u00f8re konkurranse av livsstilene deres. Mens spillifisering utfordrer idrettens prestasjonsfokus, l\u00f8fter esport frem sp\u00f8rsm\u00e5l om idrett m\u00e5 inneb\u00e6re fysisk aktivitet. Samtidig har idrettens jakt p\u00e5 fornyelse ulikhetsskapende f\u00f8lger som idrettssosiologien b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Introduksjon 93 prosent av ungdom i Norge i alderen 13\u201318 \u00e5r har en eller annen gang deltatt i organisert idrett. Det betyr at det i en gjennomsnittlig ungdomsskole- og videreg\u00e5ende skoleklasse med 30 elever, bare er to elever som aldri har deltatt i idrettslag. Deltakelsen er h\u00f8yere enn noensinne og unik internasjonalt. Men i stedet […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":4511,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-4510","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/ulikhet.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-1aK","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4510","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4510"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4510\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4512,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4510\/revisions\/4512"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4511"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4510"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4510"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4510"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}