![\"\"](\"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/Glimt-i-London.jpg\")
<\/a>
\nDet st\u00f8rste norske bortef\u00f8lget i europacupen var V\u00e5lerenga, som m\u00f8tte Chelsea i London i 1999. De fleste ansl\u00e5r at omkring 3200 var til stede. Glimt vil antagelig minst tangere dette mot Arsenal. En del har billett utenfor bortefeltet som tar 3000, og mange gule reiser uten kampbillett. Glimt kunne sikkert solgt et par tusen bortebilletter til. Dette blir rett og slett tidenes st\u00f8rste bortef\u00f8lge til utlandet for en norsk klubb!<\/p>\nSlaget i London f\u00f8yer seg dessuten inn i en lang rekke. To ganger reiste over 1500 gule til Roma. \u00c5 g\u00e5 i Romas gater var som \u00e5 v\u00e6re i Glasshuset, sa Runar Berg. Det var Bod\u00f8-folk overalt. Celtic Park er kjent for sitt lydniv\u00e5, men den gule veggen satte spor. Celtic-folk omtaler Glimt-f\u00f8lget som den mest h\u00f8ylytte bortefansen p\u00e5 \u00e5revis. I Alkmaar ble torget farget gult. Men hva skyldes s\u00e5 at over dobbelt s\u00e5 mange Glimt-supportere som ved disse anledningene drar til London, utover at dette er Europa League og ikke Conference League?<\/p>\n
Fotball i denne forstand er f\u00f8rst og fremst et kulturfenomen, dernest en idrett. Det finns ingen annen kulturaktivitet som appellerer til like mange mennesker og leder til s\u00e5 stort engasjement, som fotball. P\u00e5 kampdager kan man n\u00e6rmest g\u00e5 hvilket som helst sted p\u00e5 byen og vite at man treffer likesinnede. Torsdag kveld kjenner over 3000 gulkledde i London p\u00e5 dette, i fotballens vugge.<\/p>\n
Fotball er \u00e5 dr\u00f8mme og leke. Fotball er spenning, glede, begeistring, ut-av-deg-selv-opplevelser, sorg og fortvilelse. Fotball er fellesskap, identitet og mening. Fotball er noe \u00e5 snakke om. Ikke minst er fotball \u00f8yeblikkets spill, og det magiske \u00f8yeblikket kan skje hvor som helst. Det kan ogs\u00e5 skje i London n\u00e5r Glimt gjester Arsenal.<\/p>\n
Er fotball viktig? <\/em>\u00abNei\u00bb<\/em>, sier du kanskje.\u00a0\u00abDet er ikke viktig fordi jeg er ikke interessert i fotball.\u00bb\u00a0<\/em>Det er der du tar feil. Det er som \u00e5 si at alle verdens religioner er uviktige fordi\u00a0du selv<\/em>\u00a0ikke er troende. Men du lever i en verden av troende. Mange tror at verdens mest ber\u00f8mte nordmann er Roald Amundsen eller Thor Heyerdahl. Men de to mest ber\u00f8mte er Ole Gunnar Solskj\u00e6r og Erling Braut Haaland. I verdens \u00f8yne er det viktigere \u00e5 tuppe inn et m\u00e5l p\u00e5 overtid i Champions League-finalen enn \u00e5 plante et flagg p\u00e5 Sydpolen, som Jo Nesb\u00f8 har formulert det. N\u00e5r rekordmange drar til London for en fotballkamp, er det kulturopplevelsen som engasjerer.<\/p>\nFotballkulturen generelt s\u00e5 vel som supporterkulturen spesielt, st\u00e5r sterkt i Bod\u00f8. Norsk supporterkultur hevdes \u00e5 ha startet i Bod\u00f8, med Den gule horde<\/em> p\u00e5 1970-tallet. I Arne Scheie og Otto Ulseths\u00a0\u00d8yeblikkene vi aldri glemmer<\/em>, beskrives Glimt-supportere som pionerer i fremveksten av norsk supporterkultur, med bruk av farger, flagg og p\u00e5 forh\u00e5nd inn\u00f8vde sanger. N\u00e5r Troms\u00f8 kom til Bod\u00f8, ble de m\u00f8tt med buing p\u00e5 flyplassen, noe som var nytt i Norge.<\/p>\nTidlig i 70-\u00e5rene var hverdagskl\u00e6r det vanlige p\u00e5 norske fotballarenaer, men Glimt- supportere begynte \u00e5 kle seg i gult fra topp til t\u00e5. Snart ble det umulig \u00e5 forestille seg Glimt-kamper uten det gule koret p\u00e5 tribunen. Det var et\u00a0deltakerelement<\/em>\u00a0i m\u00e5ten Glimts supportere involverte seg i kampene p\u00e5. De var ikke bare tilskuere, men en integrert del av den forestillingen en fotballkamp kan betraktes som. Glimt-supporterne i 70-\u00e5rene hadde en mer norsk forankring enn supporterkulturene som vokste frem i Norge fra slutten av 80-\u00e5rene, men deltakerelementet og den utagerende m\u00e5ten \u00e5 st\u00f8tte klubben p\u00e5, var de en forl\u00f8per for. Denne delen av supporterkulturens historie fortjener \u00e5 trekkes tydeligere frem.<\/p>\nDet er denne historien J-feltet<\/em>, og \u00f8vrige supporterfraksjoner i gult, forvalter og videref\u00f8rer i London. Likevel st\u00e5r torsdagens kamp i s\u00e6rstilling fordi Glimt for f\u00f8rste gang m\u00f8ter engelsk motstand i en tellende kamp, til og med serielederen.<\/p>\nNordmenns forhold til engelsk fotball er spesielt. Engelsk fotball ble omtalt i norske aviser alt f\u00f8r andre verdenskrig. N\u00e5r mange nordmenn fikk et engelsk favorittlag, skyldtes det f\u00f8rst tippekupongen, og senere at engelsk fotball var det eneste man kunne se p\u00e5 TV. Mange nordmenn rundt 60 holder med klubber som Derby og Stoke. Hvis du ikke bodde i n\u00e6rheten av en Eliteserie-arena, var det den fotballen du hadde mulighet til \u00e5 se, for norsk fotball ble ikke sendt p\u00e5 TV, bortsett fra cupfinalen. F\u00f8rst fra rundt 1990 ble det vanlig \u00e5 sende kanskje \u00e9n kamp per serierunde p\u00e5 TV.<\/p>\n
Til sammen danner fotballens stilling, Glimts supporterkultur og denne spesielle kamp-anledningen, et historisk moment for fotballinteresserte Glimt-tilh\u00f8rende. Momenter er til for \u00e5 gripes. Det er kroppsliggjort i Glimt-entusiasters kollektive bevissthet at Arsenal borte er en mulighet som m\u00e5 gripes, med visshet om at sjansen kanskje aldri byr seg igjen.<\/p>\n
Dette er kampen Glimt-patrioter har ventet p\u00e5. En bestefar vi kom i snakk med har fulgt Glimt siden andre verdenskrig. Han har aldri sett Glimt utenfor Norge, men har invitert med barnebarna til London, tross trang \u00f8konomi. Dette m\u00e5tte han f\u00e5 med seg.<\/p>\n
Et supporterliv er kontrastenes liv. Enhver fotballfanatiker har kjent p\u00e5 kroppen at fotball er mer lidelse enn glede. For Glimt-sympatis\u00f8rer har nedturene v\u00e6rt f\u00e5 de siste \u00e5rene, men kontrastene kommer til uttrykk p\u00e5 andre m\u00e5ter. I mai reiste gulkledde venner til Mo for \u00e5 overv\u00e6re cupkampen mot Rana. N\u00e5 reiser flere av de samme til London for \u00e5 st\u00f8tte de gule mot serielederen i verdens best rangerte liga.<\/p>\n
Det er langt fra Sagbakken til Arsenal stadion. Alt er imidlertid mulig i fotball. I nesten ingen annen idrett har underdogen <\/em>bedre sjanse mot forh\u00e5ndsfavoritten. Det er likevel liten tvil om at m\u00f8tet med den engelske serielederen er tidenes sportslige utfordring for Glimt, og kanskje tidenes fotballopplevelse for de tilreisende. Det er slik legender skapes og historier skrives. Heldige er de som f\u00e5r v\u00e6re \u00f8yenvitner til det.<\/p>\nhttps:\/\/www.an.no\/derfor-skal-alle-til-london\/o\/5-4-1662782<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Mads Skauge, idrettssosiolog, Nord universitet Arve Hjelseth, idrettssosiolog, NTNU Det st\u00f8rste norske bortef\u00f8lget i europacupen var V\u00e5lerenga, som m\u00f8tte Chelsea i London i 1999. De fleste ansl\u00e5r at omkring 3200 var til stede. Glimt vil antagelig minst tangere dette mot Arsenal. En del har billett utenfor bortefeltet som tar 3000, og mange gule reiser uten […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":4502,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-4501","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/Glimt-i-London.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-1aB","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4501","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4501"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4501\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4507,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4501\/revisions\/4507"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4502"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4501"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4501"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4501"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}