{"id":4394,"date":"2022-02-26T19:41:47","date_gmt":"2022-02-26T18:41:47","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=4394"},"modified":"2022-02-28T13:16:49","modified_gmt":"2022-02-28T12:16:49","slug":"talentutvikling-og-talentavvikling-et-forslag-til-syntese","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/talentutvikling-og-talentavvikling-et-forslag-til-syntese\/","title":{"rendered":"Talentutvikling og talentavvikling: et forslag til syntese"},"content":{"rendered":"

Talentutvikling er et debattert tema i idretten. Er det p\u00e5 barnas eller voksnes premisser vi selekterer? Hadde det ikke v\u00e6rt for oss voksne, ville ungene hatt det vanvittig moro. Hvis du trener et lag som vinner en barneturnering, har du gjort alt feil, for du m\u00e5 i prinsippet ha toppet laget for \u00e5 vinne.<\/span><\/p>\n

Kanskje trenger barne- og ungdomsidretten nye kriterier for m\u00e5loppn\u00e5else. Dersom man er en ambisi\u00f8s trener i barne- og ungdomsidretten som \u00f8nsker seg opp og frem p\u00e5 seniorniv\u00e5, er det lett \u00e5 forst\u00e5 at kortsiktig suksess frister. Man m\u00e5 jo vise til noe, kan man tenke. \u201dSuksess\u201d viser her til gode resultater. Da blir selektering, topping av lag og frafall, fort virkemidler. Man vil vise hva man kan, men egentlig viser man at man ikke kan noe som helst.<\/span><\/p>\n

Problemet er at dersom en trener i barneidretten faktisk gj\u00f8r det riktige i denne sammenheng, nemlig \u00e5 la de unge leke og at alle f\u00e5r pr\u00f8ve seg, vil det antagelig ikke gi oppsiktsvekkende resultater i det korte l\u00f8p, i hvert fall ikke med positivt fortegn. Derimot vil effektene av en slik praksis antagelig f\u00f8rst komme til syne etter mange \u00e5r, n\u00e5r treneren uansett har g\u00e5tt videre og ikke lenger har ansvar for spillerne. Kanskje kan kriterier som for eksempel hvor mange ut\u00f8vere man f\u00e5r med seg i treningsgruppen fra et \u00e5r til det neste, v\u00e6re et godt m\u00e5l p\u00e5 god trener- og klubbpraksis i barne- og ungdomsidretten.<\/span><\/p>\n

Da Sverige vant U21-EM i fotball for herrer i 2015, sa den svenske idrettsviteren Tomas Peterson at det var det\u00a0verste\u00a0som kunne skje<\/a>, fordi man ble ledet til \u00e5 tro at man gjorde alt riktig, n\u00e5r man egentlig, if\u00f8lge Peterson, gjorde mye feil.\u00a0Det f\u00f8rte svensk talentutvikling 50 \u00e5r tilbake i tid, sa Peterson.<\/span><\/p>\n

Poenget til Peterson, slik jeg forst\u00e5r han<\/a>, er at talentplukking har lite for seg: man bryter opp kompisgjenger, utsetter barna for press og stress, man st\u00e5r i fare for \u00e5 drepe idrettsgleden, og dessuten blir nesten ingen toppspillere uansett.\u00a0<\/span><\/p>\n

Ungdomsidrettens grunnleggende logikk er konkurranse og ferdighetsutvikling, slik ungdomsidretten representerer et mellomtrinn mellom den sosiale og inkluderende barneidretten, og den voksne ekskluderende toppidretten. I tillegg kommer den breddeorienterte voksenidretten, men denne er jo relativt beskjeden. Derfor er det naturlig at idretten i ten\u00e5rene preges av en gradvis forskyvning fra lek og integrasjon, til en mer ferdighetsselekterende logikk. <\/span><\/p>\n

Denne logikken er ekskluderende i sin natur fordi den forfekter konkurranse, slik talentidentifisering og selektering har frafall b\u00e5de som \u00e5rsak og konsekvens: De som ikke plukkes og ikke anses som gode nok, f\u00e5r gjerne et d\u00e5rligere tilbud, om de f\u00e5r et tilbud overhodet, og det er derfor ikke overraskende at mange av disse slutter i idrettslaget. Dermed er det heller ingen overraskelse at brorparten av de som ender opp som eliteut\u00f8vere, ogs\u00e5 var de som ble ansett som mest talentfulle i ungdomsidretten \u2013 de frafalne har jo uansett sluttet.<\/span><\/p>\n

Det er imidlertid ikke gitt at de som ble identifisert som talentfulle i barne- og ungdomsidretten, ender opp som de beste ut\u00f8verne i slutten ten\u00e5rene fordi <\/i>trenerne gjorde rett (vurderte riktig) i sin selektering av ut\u00f8verne i ung alder. I stedet kan dette v\u00e6re uttrykk for en selvoppfyllende profeti<\/i>: Det er ikke overraskende at de som ble plukket, ogs\u00e5 ble best. Disse har jo antagelig f\u00e5tt mer kvalifiserte trenere, mer trening, mer konkurranse og generelt bedre oppf\u00f8lging over flere \u00e5r enn sine ikke-plukkede jevnaldrende motparter. Det er umulig \u00e5 si hvor gode de som ikke ble satset p\u00e5 kunne blitt dersom de hadde f\u00e5tt et likeverdig tilbud. Det som derimot er mer sikkert, er at man med en slik seleksjonspraksis sl\u00f8ser bort brorparten av \u00abtalentpoolen\u00bb ved \u00e5 velge bort flertallet. Det er da talentutvikling<\/i> blir talentavvikling.<\/i> <\/span><\/p>\n

Barn og ungdoms organiserte idrettsdeltakelse handler imidlertid f\u00f8rst og fremst om helse og integrasjon i et breddeperspektiv, dernest talentutvikling i et toppidrettsperspektiv, slik idrettsbevegelsens legitimitet<\/a> for statlig st\u00f8tte prim\u00e6rt hviler p\u00e5 dette todelte oppdraget eller mandatet om \u00e5 bidra til folkehelsen samtidig som man skal produsere eliteut\u00f8vere. Det er derfor langt p\u00e5 vei meningsl\u00f8st \u00e5 diskutere talentutvikling uten \u00e5 samtidig ta inn over seg idrettens hovedoppdrag om \u00abidrettsglede for alle\u00bb.<\/span><\/p>\n

99,9 prosent av barna som driver organisert idrett, n\u00e5r aldri toppniv\u00e5, og mange er heller ikke spesielt interessert i pr\u00f8ve p\u00e5 det, i hvert fall ikke utover i ten\u00e5rene n\u00e5r de oppdager n\u00e5l\u00f8yets tranghet, hva som skal til, og hvor de f\u00e5r andre interesser og for eksempel mer skolearbeid. Hvorfor skal idretten drives p\u00e5 en m\u00e5te som er tilrettelagt for den tiendels prosentandelen som blir topput\u00f8vere, og som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av de andre 99,9 prosentene?<\/span><\/p>\n

Er du en gutt f\u00f8dt i Norge, er sjansen din for \u00e5 bli toppfotballspiller 1\/777. Hver sju hundre og syttisjuende norske gutt f\u00e5r alts\u00e5 dr\u00f8mmen sin oppfylt. Gitt at vedkommende dr\u00f8mte om \u00e5 bli toppfotballspiller, da. <\/span>N\u00e5r en promille av alle barnefotballspillere n\u00e5r toppfotballen, b\u00f8r alts\u00e5 ikke organiseringen ensidig vektlegge toppidrettsdimensjonen. Selektering er voksnes behov, ikke barnas. De fleste barn vil spille med kompisene. Det er imidlertid naturlig at spissing tiltar i ten\u00e5rene<\/span>.<\/p>\n

Dette er ogs\u00e5 problemet med s\u00e5kalte \u00abutviklingstrapper\u00bb som holdes h\u00f8yt i mange s\u00e6rforbund: De betoner en trinnvis tiln\u00e6rming til ferdighetsutvikling i et langt og nytteorientert perspektiv (det du gj\u00f8r i dag skal tjene til noe som kommer til uttrykk om mange \u00e5r), men ignorerer samtidig mye av betydningen av idrettsdeltakelsens egenverdi her og n\u00e5.<\/span><\/p>\n

N\u00e5r s\u00e5 f\u00e5 n\u00e5r toppniv\u00e5et, blir det meningsl\u00f8st om man ikke vektlegger \u00e5 ha det g\u00f8y underveis. Mot denne bakgrunnen burde vi kanskje legge ned alle U-landslag, hvis det er slik at det brukes masse ressurser p\u00e5 en kontraproduktiv praksis.<\/span><\/p>\n

Forskning viser at det er umulig \u00e5 sp\u00e5 hvem som blir best. Man tror man ser talent, men ser alder.\u00a0Den relative alderseffekten<\/em>\u00a0er at sjansen for \u00e5 n\u00e5 toppniv\u00e5 p\u00e5 mange samfunnsomr\u00e5der, inkludert idrett, er betinget av n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret man er f\u00f8dt. Det er ofte store modningsforskjeller, fysisk, sosialt og kognitivt, mellom en ti\u00e5ring f\u00f8dt i januar, og en f\u00f8dt i desember. <\/span><\/p>\n

Selektering er ogs\u00e5 talentsl\u00f8sing, fordi man bare satser p\u00e5 de som plukkes, og i hvert fall indirekte signaliserer til resten at de er mindre interessante. Dette f\u00f8rer dessuten til frafall blant det store flertallet som\u00a0ikke<\/em>\u00a0prioriteres. Dessuten viser forskning at en ut\u00f8ver normalt bare er i stand til \u00e5 \u00absatse\u00bb seri\u00f8st i en ti\u00e5rsperiode. Starter selekteringen og alvoret allerede i ti\u00e5rsalderen, g\u00e5r de fleste lei f\u00f8r de har n\u00e5dd utviklingstrappens siste steg i slutten av ten\u00e5rene. <\/span><\/p>\n

Dette tar meg til et poeng kollega Arve Hjelseth har formulert: Hvorfor skal ungdomsidretten legges opp p\u00e5 en slik m\u00e5te at ut\u00f8verne skal ta ut sitt potensial p\u00e5 et tidspunkt (i slutten av ten\u00e5rene) hvor de uansett har sluttet? Det viktigste er vel at ungdommene har de g\u00f8y mens, og s\u00e5 lenge, de deltar i organisert idrett?<\/span><\/p>\n

Selektering er imidlertid et tveegget sverd. Som nevnt er det mange problematiske sider ved selekteringens ekskluderende logikk, samtidig som selekteringslogikken n\u00f8dvendigvis er del av ungdomsidretten, slik m\u00e5let med ungdomsidrett delvis er \u00e5 utvikle eliteut\u00f8vere. Selektering er alts\u00e5 ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om enten eller, men om hvordan<\/i> og n\u00e5r<\/i>. N\u00e5r det gjelder det siste, strides de l\u00e6rde, men det virker i hvert fall som det er liten grunn til \u00e5 stresse med denne \u00abtoppingen\u00bb, eller differensieringen<\/em> som det ofte kalles, allerede fra 13-\u00e5rsalderen. <\/span><\/p>\n

N\u00e5r det gjelder differensiering som prinsipp, virker dette fornuftig. Det er rimelig \u00e5 anta at det g\u00e5r ut over idrettsgleden til de fleste involverte n\u00e5r man trener og konkurrere med ut\u00f8vere som er langt bedre eller langt d\u00e5rligere enn seg selv. P\u00e5 den annen side skal vi ikke glemme at den sosiale motivasjonen for \u00e5 drive idrett st\u00e5r sterkt hos mange barn og unge. Man drive rett og slett med idrett fordi kameratene gj\u00f8r det, og det er en arena for felles opplevelser med naboer, klassekamerater og lignende. Differensieringen trenger derfor neppe heller fremskyndes i s\u00e6rlig grad, og kan antagelig i mange tilfeller med fordel vente til ungdommene er i hvert fall 15\u201316 \u00e5r. Videre er differensiering ofte tett forbundet med en annen trend i barne- og ungdomsidretten, nemlig\u00a0profesjonalisering<\/em>. Dette inneb\u00e6rer for eksempel betalte trenere, prestasjonsjag og hyppigere treningsleirer, helst i utlandet. Alt dette er elementer som bidrar til \u00e5 presse prisniv\u00e5et opp, og dermed idrettens inkluderingspotensial ned.<\/span><\/p>\n

At det er umulig \u00e5 sp\u00e5 hvem som blir best tidlig i ten\u00e5rene, er \u00e9n ting. Et annet forhold er at et tydelig funn i forskningslitteraturen er at de som blir best i voksen alder, er de som har trent mest, og s\u00e6rlig virker den egenorganiserte treningen utenfor idrettslaget (uorganisert trening) utslagsgivende. Derfor er det antagelig lite fornuftig \u00e5 \u00aborganisere i hjel\u00bb<\/a> de unges trening. Skal man orke \u00e5 legge ned de treningsmengdene som trengs, er det dessuten en n\u00f8dvendighet at treningen er lystbetont.<\/span><\/p>\n

Mye idrettsvitenskapelig talentlitteratur er orientert mot \u00e5 kartlegge idrettsbakgrunnen til \u00abde som ble best\u00bb: hvordan de trente, hvor mye de trente og n\u00e5r de \u00absatset\u00bb eller \u00abspesialiserte seg\u00bb. Dette er rett nok et interessant felt, men slike tiln\u00e6rminger har noen mangler som burde v\u00e6re \u00e5penbare. En hovedinnvending eller kritikk av idrettsvitenskapelige studier av \u00abveien mot toppen\u00bb, slik jeg ser det, er at de f\u00f8rst blir verdifulle n\u00e5r de er del av et komparativt design: Bakgrunnen til de som ble best, m\u00e5 sammenlignes med de som ikke<\/i> ble best. F\u00f8rst da kan man si noe om hva som \u00abl\u00f8nner seg\u00bb. Studier med denne tiln\u00e6rmingen viser at allsidighet<\/i> (\u00e5 drive med flere forskjellige idretter, gjerne samtidig, over flere \u00e5r), og lystbetont trening eller lek<\/i> (s\u00e5kalt deliberate play<\/i> snarere enn deliberate practice<\/i>) er fellesnevnere for de som blir best. <\/span><\/p>\n

Det interessante med disse funnene er at det ogs\u00e5 er disse karakteristikkene (allsidighet fremfor spesialisering, og lek fremfor alvor) som motvirker frafall. Mot denne bakgrunnen er det fristende \u00e5 lansere f\u00f8lgende rettesnor for ungdomsidretten, b\u00e5de i et bredde- og toppidrettsperspektiv: Ta vare p\u00e5 flest mulig av de motiverte barna og ungdommene lengst mulig, for man vet aldri hvem som \u00ablykkes\u00bb \u2013 og ikke minst gir det samtidig best grunnlag for at flere beholder idrettsgleden lenger. <\/span><\/p>\n

Dette har bokstavelig talt v\u00e6rt en gulloppskrift for norsk idrett i flere generasjoner, noe som gir seg utslag i at Norge troner \u00f8verst p\u00e5 rangeringer over \u00abverdens beste idrettsnasjon\u00bb (i forhold til folketall): Paradoksalt nok, og litt fl\u00e5sete sagt, utvikler vi gode toppidrettsut\u00f8vere ved bevisst \u00e5 fors\u00f8ke ikke \u00e5 gj\u00f8re det. Stor bredde \u00f8ker sjansen for bedre topp, men det er mindre gitt at god topp skaper stor bredde. Dette er kunnskap norsk idrett n\u00e6rmest har kroppsliggjort over generasjoner, men som vi med jevne mellomrom trengs \u00e5 minnes p\u00e5.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Talentutvikling er et debattert tema i idretten. Er det p\u00e5 barnas eller voksnes premisser vi selekterer? Hadde det ikke v\u00e6rt for oss voksne, ville ungene hatt det vanvittig moro. Hvis du trener et lag som vinner en barneturnering, har du gjort alt feil, for du m\u00e5 i prinsippet ha toppet laget for \u00e5 vinne. Kanskje […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":4395,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-4394","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t