{"id":4391,"date":"2022-02-26T16:19:05","date_gmt":"2022-02-26T15:19:05","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=4391"},"modified":"2022-04-04T22:23:45","modified_gmt":"2022-04-04T20:23:45","slug":"distinksjoner-pa-tribunen-a-gjore-supporterskap-rett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/distinksjoner-pa-tribunen-a-gjore-supporterskap-rett\/","title":{"rendered":"Distinksjoner p\u00e5 tribunen: \u00c5 gj\u00f8re supporterskap \u00abrett\u00bb"},"content":{"rendered":"

Av: Arve Hjelseth, idrettssosiolog, NTNU og <\/em>Mads Skauge, idrettssosiolog, Nord universitet.<\/em><\/p>\n

Fotball-Europa var advart, men polarekspressen Glimt suser videre med uforminsket styrke, mot alle odds, sist med 5\u20131 sammenlagt mot Celtic, serielederen i Skottland, ubeseiret siden november. Celtics forrige tap var mot Bayer Leverkusen, nummer tre i Bundesliga. Glimt gj\u00f8r alts\u00e5 dette etter \u00e5 nylig ha mistet fire landslagsspillere, slik de har mistet sine beste spillere i mange \u00e5r p\u00e5 rad<\/a>, og bare hatt noen ukers treningsleir som del av sesongoppkj\u00f8ringen. Tidligere i vinter slo Glimt Roma 6\u20131 p\u00e5 Aspmyra, en av verdens mest meritterte trenere, Jos\u00e9 Mourinhos, st\u00f8rste tap noensinne, med sine over 1000 kamper som elitetrener. Returkampen i Roma var ogs\u00e5 solid, med 2\u20132. Da suksessen startet i 2019, hadde Glimt et av Eliteseriens laveste budsjetter. I skrivende stund har ikke Glimt tapt p\u00e5 over 30 kamper.<\/p>\n

Glimt viser at fotballeventyr fremdeles er mulig<\/a>, i en fotballverden hvor den \u00f8konomiske ulikheten stadig tiltar. De utretter mirakler som den kommersielle fotballens logikk burde gj\u00f8re umulig.<\/a> I den nesten fem timer lange dobbeltepisoden om Glimt i Nordens st\u00f8rste og beste fotballpodkast When We Were Kings<\/em><\/a>, argumenterer journalist og fotballskribent Erik Niva for at Glimts suksess de siste \u00e5rene langt p\u00e5 vei savner motstykke i vestlig fotballhistorie, og at det kanskje er den mest episke fotballfortellingen i v\u00e5r tid, med tanke p\u00e5 b\u00e5de spillet p\u00e5 banen (som her<\/a>, her<\/a>, her<\/a>, her<\/a>, her<\/a> og her<\/a>) og forutsetningene utenfor. Siden podkasten ble spilt inn, har Niva latt seg imponere ytterligere (for eksempel uttrykt her<\/a> og her<\/a>).<\/p>\n

Supporterkulturen<\/a> i Glimt er ogs\u00e5 i utvikling. Kanskje har podkasten minnet mange Glimt-sympatis\u00f8rer om at norsk supporterkultur hevdes \u00e5 ha startet i Bod\u00f8, med \u00abDen gule horde\u00bb p\u00e5 1970-tallet (noe som omtales fra 1:38:36 i del to<\/a> av podkasten). Dette er ogs\u00e5 noe klubblegenden Harald \u00abDutte\u00bb Berg forteller om<\/a> (fra 35:19). I Arne Scheie og Otto Ulseths \u00d8yeblikkene vi aldri glemmer<\/em>, beskrives Glimt-supportere som pionerer i fremveksten av norsk supporterkultur. Dette inntrykket forsterkes av Glimt selv p\u00e5 deres hjemmeside, <\/a>og i b\u00f8kene til Jacob Klette (”Superlaget fra nord<\/em>”) og Svein Lundestad (Glimt i 100<\/a><\/em>). Tidlig i 1970-\u00e5rene var hverdagskl\u00e6r det vanlige p\u00e5 norske fotballarenaer, men enkelte av Glimts supportere begynte \u00e5 kle seg i gult fra topp til t\u00e5. Snart ble det umulig \u00e5 forestille seg Glimt-kamper uten det gule koret p\u00e5 tribunen. Det var et deltakerelement<\/em> i m\u00e5ten Glimts supportere involverte seg i kampene p\u00e5. De var ikke bare tilskuere, men ogs\u00e5 en integrert del av den forestillingen en fotballkamp kan betraktes som.<\/p>\n

Hvorvidt Glimt skal forst\u00e5s som pionerer, er mildt sagt omstridt i det norske supportermilj\u00f8et. Det fantes elementer i Glimt-supporternes kultur som peker fram mot v\u00e5r tids supporterkultur. Dette gjelder s\u00e6rlig deltakerelementet, fargene og sangen. Men det var ogs\u00e5 noe overdrevent karnevalistisk og ukritisk ved den, som like gjerne kan peke fram mot den moderne fotballens velregisserte underholdningsshow, som mange supportere avskyr. I det vi under beskriver som den ideologisk bevisste supporterkulturen har derfor Glimts supportere fra 70-\u00e5rene en i beste fall tvetydig status, men at de var innovative sett i forhold til den tidens tribunekultur er det ikke tvil om.<\/p>\n

Siden stiftelsen av \u00abDen gule horde\u00bb i 1974, da som landets f\u00f8rste offisielle supporterklubb,<\/a> har hovedgrupperingen hatt flere navn, sist \u00abJ-feltet\u00bb fra 2018, underlagt undergrupperingene \u00ab1916\u00bb og \u00abDen gule horde\u00bb. Det er \u00ab1916\u00bb-fraksjonen som utgj\u00f8r hoveddelen av dagens \u00abJ-feltet\u00bb. I motsetningen til \u00abDen gule horde\u00bb, er \u00ab1916\u00bb-fraksjonen, oppkalt etter Glimts stiftelses\u00e5r, ikke utelukkende britisk inspirert, men snarere inspirert av tribunelivet i land som Tyskland og Italia, sistnevnte Ultras-kulturens hjemland, med en mindre karnevalistisk og delvis mer oppr\u00f8rsk kultur<\/a>, hvis elementer blir redegjort for senere.<\/p>\n

N\u00e6r 2000<\/a> tilreisende st\u00f8ttet (som her<\/a>, her<\/a> og her<\/a>) de gule i Roma<\/a>, og n\u00e6r 1000 i Glasgow<\/a>. Celtic-folk omtaler bortefansen som den mest h\u00f8ylytte p\u00e5 \u00e5revis.<\/a> Gule sympatis\u00f8rer vet \u00e5 leve i nuet<\/a> i disse tider, n\u00e5r Bod\u00f8 settes p\u00e5 kartet<\/a>. I kj\u00f8lvannet av Celtic-triumfen ble imidlertid deler av Glimt-fansen, dels av sine egne, dels av andre supportere, kritisert for \u00e5 synge med p\u00e5 Celtics hymne You\u2019ll Never Walk Alone<\/em> f\u00f8r kampen. At Glimt-entusiaster holdt frem sine gule skjerf i en s\u00e5dan stund falt seg nok naturlig, men \u00e5 synge med p\u00e5 Celtics hymne er noe annet. Det er hvorvidt det siste skjedde, og om det i s\u00e5 fall er kritikkverdig, diskusjonen handler om.<\/p>\n

 <\/p>\n

Et supporterfelt i forandring: forskyvninger og inspirasjoner<\/strong><\/p>\n

Hva som er gjengs supporterkultur, er ikke gitt en gang for alle. Internt i milj\u00f8ene diskuteres og forhandles det kontinuerlig hva som b\u00f8r anses som legitime ytringsformer. Fordi fotballens tilblivelse og tidlige utvikling er sterkt koblet til arbeiderklassesamfunn,<\/a> s\u00e6rlig i England, er det som regel slik at praksiser som assosieres med arbeiderklassen ogs\u00e5 tilkjennes mest symbolsk makt.<\/a><\/p>\n

Et eksempel p\u00e5 hvordan normene forskyver seg, er den gradvis \u00f8kte introduksjonen av en mer latinsk-inspirert og kontinental supporterkultur i Norge fra rundt 2000 og framover. Da det vokste fram en selvbevisst supporterkultur i Norge rundt 1990, var inspirasjonen i hovedsak engelsk, og m\u00e5ten man sang og skapte stemning p\u00e5 var den som enkelte hadde erfart fra England i 1970- og 80-\u00e5rene; relativt korte sanger eller \u00abchants\u00bb, fremf\u00f8rt spontant og slik at de i hvert fall til en viss grad gjenspeilte det som skjedde p\u00e5 banen. Sangene \u2013 ogs\u00e5 de mer spontane \u2013 var i tillegg preget av humor og selvironi.<\/p>\n

Fra tidlig p\u00e5 2000-tallet ble denne kulturen utfordret av milj\u00f8er som i st\u00f8rre grad s\u00e5 til s\u00f8r-europeiske og til dels latin-amerikanske land for inspirasjon. Engelsk fotball var jo i mellomtiden blitt kommersialisert til det bortimot ugjenkjennelige, syngende supportere ble i \u00f8kende grad marginalisert, og stemningen ofte temmelig daff. At supporterne da \u00f8nsket \u00e5 se til andre land for inspirasjon, var ikke overraskende. Men i tillegg var det snakk om en generasjonsmotsetning. \u00abGr\u00fcnderne\u00bb i det norske supportermilj\u00f8et var stort sett f\u00f8dt i f\u00f8rste halvdel av 1960-\u00e5rene, og var alts\u00e5 godt voksne i 2000. Yngre generasjoner \u00f8nsket naturligvis \u00e5 skape noe eget, ikke bare videref\u00f8re det den forrige generasjonen hadde etablert.<\/p>\n

Likevel tok det en god del tid f\u00f8r elementene i en mer latinsk tribunekultur ble godtatt i supportermilj\u00f8et som helhet. Rent konkret var den nye kulturen kjennetegnet av lengre sanger, som ofte ble sunget relativt uavhengig av situasjonen p\u00e5 banen. I tillegg ble det mer utbredt \u00e5 bruke capo <\/em>\u2013 en forsanger som regisserte supporterne, og som gjerne sto med ryggen mot banen mye av kampen. Et tredje element var bruken av tromme til \u00e5 akkompagnere en del av sangene. Et fjerde var bruken av tifo og \u2013 mer kontroversielt \u2013 pyrotekniske virkemidler for \u00e5 skape et visuelt show. Slike sp\u00f8rsm\u00e5l var mye diskutert blant supportere for 15\u201320 \u00e5r siden, og det tok lang tid \u00e5 f\u00e5 full aksept for slike virkemidler. N\u00e5r det gjelder pyroteknikk, er dette fremdeles omstridt i relasjonen mellom supportere, klubbene og NFF. Det gjelder ikke minst i Glimts tilfelle, som er eneste norske klubb som ikke bare praktiseres b\u00f8teleggelser, men til og med lange utestengelser for uautorisert pyrobruk.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bortepublikummet har ofte en annen sammensetning enn p\u00e5 hjemmekamper<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 bortebane, som i Glimt-fansens tilfelle i Glasgow, blir alle som definerer seg som bortesupportere, og kj\u00f8per billett deretter, plassert p\u00e5 et avgrenset felt, nemlig bortefeltet. I denne kampen besto feltet derfor av mer sammensatte tilskuertyper enn man finner p\u00e5 hjemmekamper. Glimt-grupperingen \u00abJ-feltet\u00bb st\u00e5r nettopp p\u00e5 J-feltet p\u00e5 Aspmyra under hjemmekamper, mens mer bedagelige og\/eller familieorienterte skuelystne sitter p\u00e5 stadions \u00f8vrige omr\u00e5der. Ved spesielt attraktive kamper, som for eksempel bortekamper i Europa mot store lag, blir sammensetningen p\u00e5 bortefeltet p\u00e5takelig. Antagelig var dette tilfelle p\u00e5 Parkhead (Celtic Park), hvor ikke bare de mest ivrige supporterne dro av g\u00e5rde til ball\u00f8ya.<\/p>\n

Selv om ulike grupperinger, fraksjoner og tilskuertyper som st\u00e5r sammen gjerne sympatiserer med og st\u00f8tter samme lag, vil de ut\u00f8ve <\/em>supporterskap p\u00e5 h\u00f8yst ulike m\u00e5ter. P\u00e5 bortefeltet, s\u00e6rlig n\u00e5r kampen er s\u00e5 attraktiv at mange er til stede, kan det derfor lettere oppst\u00e5 spenninger og symbolske maktkamper om hvorvidt bestemte uttrykks- og adferdsformer er passende.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tilskuertyper og den autentiske supporterkulturen<\/strong><\/p>\n

Hvem som har den symbolske makten p\u00e5 et felt avhenger av flere ting, men fortrolighet med feltet er \u00e9n avgj\u00f8rende faktor. Noen definerer, ofte bare delvis eksplisitt, hva som er normene for \u00abkorrekt\u00bb adferd. For noen \u00e5r siden kritiserte musikkprofessor Arnfinn B\u00f8-Rygg publikummet i Stavangers den gang nye konserthus for \u00e5 ha\u00a0klappet etter hver sats<\/a>\u00a0under en fiolinkonsert. Det var brudd p\u00e5 normene for applaus under slike konserter.<\/p>\n

Ogs\u00e5 fotballkulturen har sine \u00abeliter\u00bb. De selverkl\u00e6rte supporterne \u2013 de som reiser p\u00e5 alt av kamper og lager stemning gjennom sang og visuelle virkemidler \u2013 mener \u00e5 forvalte den\u00a0autentiske\u00a0<\/em>tribunekulturen. Det finnes normer for hva som kan passere som\u00a0stemningsskapende<\/em>. Andre aktiviteter er ofte blitt avvist som harry\u00a0<\/em>eller\u00a0bondske<\/em>.<\/p>\n

Men siden feltet endrer seg, er ikke normene gitt en gang for alle. Derfor oppst\u00e5r hyppig debatter om hva som er \u00abriktig\u00bb m\u00e5te \u00e5 st\u00f8tte laget p\u00e5, eller om noen m\u00e5ter egentlig kan sies \u00e5 v\u00e6re bedre enn andre. For enkelhets skyld kan vi i f\u00f8rste omgang skille mellom begivenhetssupportere<\/em>, tribuneslitere <\/em>og ideologisk bevisste supportere<\/em>.<\/p>\n

Begivenhetssupportere<\/em> er tilhengere av klubben som bare finner det bryet verdt \u00e5 dra p\u00e5 spesielt viktige eller attraktive kamper: avgj\u00f8rende kamper om seriegullet eller nedrykk, kanskje en hjemmekamp 16. mai, cupfinaler \u2013 og attraktive kamper i Europa. Det er slike begivenhetssupportere som kanskje i st\u00f8rst grad bidrar til at det ofte har v\u00e6rt s\u00e5 mye bruduljer rundt fordeling av cupfinalebilletter: Ikke s\u00e5 f\u00e5 som kommer til Ullevaal i klubbfarger til cupfinalen, er p\u00e5 sin f\u00f8rste og siste kamp for \u00e5ret nettopp der. Det er begivenheten<\/em> som f\u00f8rst og fremst trekker, ikke en dedikert klubbtilh\u00f8righet.<\/p>\n

Tribunesliterne <\/em>er de som er p\u00e5 de fleste hjemmekamper, og kanskje en del bortekamper hvis det passer seg slik, men som ikke er \u00abst\u00e5ende og syngende\u00bb, som det heter. Ofte har de sesongkort og de kan v\u00e6re lidenskapelige supportere, men de lider mer i stillhet enn de uttrykker sin st\u00f8tte vokalt, annet enn som korte gledes- eller frustrasjonsutbrudd, slik Dag Solstad beskriver grunnstemningen i VM-kampen mellom Tyskland og England i 1998<\/a>. I de fleste klubber er tribunesliterne en sv\u00e6rt viktig gruppe \u00f8konomisk sett, for de har sesongkort og er lojale. Fra klubbens perspektiv er noe av m\u00e5let \u00e5 gj\u00f8re flere begivenhetssupportere til tribuneslitere.<\/p>\n

De ideologisk bevisste supporterne <\/em>er de som ikke bare drar p\u00e5 de fleste hjemmekamper og mange bortekamper, men som i tillegg uttrykker st\u00f8tte til klubben gjennom sang, tifo og generelt stemningsskapende tiltak p\u00e5 stadion. Disse betrakter seg ikke som tilskuere<\/em>, men som deltakere<\/em> som rammer inn kampen og, som i hvert fall en del vil p\u00e5st\u00e5, kan p\u00e5virke resultatet. Alle som st\u00e5r og synger er ikke ideologisk bevisste i den forstand vi skal pr\u00f8ve \u00e5 sirkle inn her, men det er de ideologisk bevisste som leverer premissene for hvordan slike grupper b\u00f8r <\/em>opptre. Noen stikkord er dedikasjon (se s\u00e5 mange kamper du kan!), st\u00f8tt laget p\u00e5 tribunen, bidra til stemningsskapende aktiviteter i form av sang og tifo, og ikke minst; v\u00e6r kritisk til de som har makta i fotballen.<\/p>\n

Ideologisk bevisste supportere ser seg selv <\/em>som de egentlige forvalterne av fotballens sentrale ritualer og praksiser. Spillere, sponsorer, trenere og medieinteresse kommer og g\u00e5r, mens supporterne best\u00e5r, fordi de har et livslangt forhold til klubben. Det supporterne akter og \u00e6rer er alts\u00e5 ikke enkeltakt\u00f8rer, men klubbens b\u00e6rende symboler: klubblogo, stadion, draktfarger, klubbhistorien og i Glimts tilfelle for eksempel ogs\u00e5 den ikoniske tannb\u00f8rsten, som ikke b\u00f8r tukles for mye med. I tillegg ser de seg som forvaltere av en historisk nedarvet fotballkultur, som handler om kameratskap, rivalisering og dedikasjon. N\u00e5r de slik forvalter fotballens tradisjoner, er det videre en viktig underliggende norm at man i liten grad tar regi av andre: Den beste atmosf\u00e6ren er den supporterne selv skaper, ikke den som fors\u00f8kes initiert av arrang\u00f8r, sponsorer eller medier, slik for eksempel \u00abB\u00f8lgen\u00bb kan anses som et fors\u00f8k p\u00e5.<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Hvem sang hva p\u00e5 Celtic Park?<\/strong><\/p>\n

Debatter om god eller legitim supporterkultur har som regel en relativt forutsigbar struktur, selv om retningen de tar avhenger av hvilket forum de foreg\u00e5r p\u00e5. De selvbevisste og ideologisk bevisste supporterne har for eksempel en sterkere posisjon i en del fora dedikert for nettopp supportere, enn de har i et \u00e5pent forum som Twitter. Men som regel starter det med at en supportergruppe kritiseres for \u00e5 ha gjort noe som kan sette deres status som dedikerte supportere <\/em>i tvil, og avsenderen er ofte en ideologisk bevisst supporter.<\/p>\n

I dette tilfellet handlet det om mistanken om at enkelte av Glimt-supporterne hadde sunget med p\u00e5 Celtics hymne You\u2019ll Never Walk Alone<\/em>. I s\u00e5 fall er det for en ideologisk bevisst supporter uh\u00f8rt, fordi det er en hyllest til hjemmelaget og ikke til Glimt. Reaksjonene p\u00e5 slik kritikk deler seg typisk i tre: For det f\u00f8rste vil noen st\u00f8tte kritikken. For det andre vil noen bestride hva som skjedde, og at virkeligheten som beskrives er fortegnet (her: de aller fleste sang en Glimt-sang, og det var dermed naturlig at de ogs\u00e5 l\u00f8ftet skjerfene). For det tredje vil mange kritisere det som gjerne omtales som supporterpoliti<\/em>, n\u00e6rmere bestemt selvbestaltede autoriteter som p\u00e5beroper seg retten til \u00e5 bel\u00e6re andre om legitim supporterkultur. Dette er en kritikk den ideologisk bevisste supporterkulturen ofte m\u00f8ter.<\/p>\n

Uten \u00e5 ta stilling hverken til hva som faktisk skjedde eller til om (enkelte av) Glimt-supporterne faktisk gjorde noe kritikkverdig, har jo de sistnevnte et poeng: Kjernen i supporterkulturen er <\/em>ofte ganske puritansk. Det er heller ikke noe s\u00e6regent for fotballsupportere. Alle kulturelle felt har relativt rigide rammer for korrekt oppf\u00f8rsel, enten det er i teateret, p\u00e5 fotballkamp, p\u00e5 tenniskamp eller p\u00e5 rockekonsert.<\/p>\n

 <\/p>\n

Historiske utviklingstrekk av supporteridentiteter<\/strong><\/p>\n

Den selvbevisste supporterkulturen oppsto i de fleste land i l\u00f8pet av 1980-\u00e5rene. Noe av bakgrunnen for at den utkrystalliserte seg i mer eller mindre organiserte grupper, var erfaringen av at noe var i ferd med \u00e5 skje med fotballen, som kunne true det de oppfattet som historisk nedarvede uttrykks- og adferdsformer. Eller med et ord som ofte brukes, prosessene truet tribunekulturens autentisitet<\/em>. Det kunne for eksempel gi seg utslag i overgang fra st\u00e5- til sitteplasser, s\u00e6rlig i England, og i sterkere restriksjoner p\u00e5 utagerende adferd. Disse truslene kom som resultat av en gradvis men kraftig kommersialisering av fotballen. Kommersielle akt\u00f8rer \u2013 klubbdirekt\u00f8rer, sponsorer, TV-selskaper og flere andre \u2013 ville omforme fotballen fra lidenskap til produkt<\/em>, fra supporterkultur til underholdning<\/em>. Eller kanskje mer presist: De ville utnytte <\/em>lidenskapen for fotballen til \u00e5 tjene penger, og omdanne den til et produkt. Publikum skulle omdefineres til kunder<\/em>, med de rettigheter og plikter som fulgte av dette. Det betydde bedre fasiliteter, mer familievennlig atmosf\u00e6re og h\u00f8yere priser.<\/p>\n

Autentiske supporteres avsmak for fotball som del av underholdningsindustrien kommer til uttrykk i at supportere misliker \u00e5 bli regissert av andre, for eksempel gjennom pauseunderholdning eller f\u00f8r kamp-oppgiring av publikum. Atmosf\u00e6ren oppfattes som kunstig dersom den er skapt av arrang\u00f8ren, som n\u00e5r en speaker fors\u00f8ker \u00e5 dra i gang trampeklapp, eller hvis en sponsor pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 publikum med p\u00e5 merkevarebyggende ableg\u00f8yer. Dette kan belyse hvorfor enkelte av J-feltets medlemmer har uttrykt misn\u00f8ye med \u00abinnpisker\u00bb Erlend Osnes\u2019 fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 liv i Aspmyra-publikummet f\u00f8r kampene (illustrert fra 32:23 i\u00a0dette klippet<\/a>): Stemningen er falsk hvis den initieres av andre enn supporterne selv. Underholdningsinnslag er som regel feilsl\u00e5tt fordi det undervurderer fotballens alvor<\/em>. Antagelig er det delvis derfor supportere flest ogs\u00e5 er skeptiske til VAR<\/a>; det truer den spontane jubelen i en kaotisk folkemasse<\/a>, for man m\u00e5 ta alle slags forbehold om at m\u00e5let fort kan bli annullert, og dermed kan man ikke fult ut hengi seg til \u00f8yeblikket. Supportere vil ikke bli fortalt n\u00e5r de skal juble<\/a>.<\/p>\n

Den organiserte supporterkulturen er alts\u00e5 en reaksjon mot denne utviklingen, og delvis er det p\u00e5 den bakgrunn vi b\u00f8r forst\u00e5 puritanismen n\u00e5r det gjelder legitime uttrykksformer, og skepsisen mot tribunefenomener de mener bryter med underliggende normer. Hvis det er riktig at Glimt-supportere sang med p\u00e5 You\u2019ll Never Walk Alone<\/em>, blir det oppfattet som problematisk fordi det bryter med den kodeksen som gir mening til fotball fra et snevert supporterperspektiv (for eksempel rivalisering som prinsipp). I en av diskusjonene p\u00e5 Twitter hevdes det for eksempel at kritikerne i stedet for \u00e5 henge seg opp i slikt, b\u00f8r bidra til \u00e5 bygge eller styrke produktet <\/em>norsk fotball. Bare bruken av dette begrepet representerer for mange supportere et knefall for den kommersielle markedstenkningen som det ideologisk bevisste supportermilj\u00f8et vil bekjempe. \u00abProdukt\u00bb er jo et relativt n\u00f8ytralt begrep, men i deler av supportermilj\u00f8et assosieres det med knefall for den moderne fotballens uutholdelige underholdningslogikk.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mat og drikke som integrerte deler av kampritualet skal ogs\u00e5 tiln\u00e6rmes \u00abrett\u00bb<\/strong><\/p>\n

Et annet interessant aspekt ved Twitter-diskusjonen om Glimt-supporternes tiln\u00e6rming i Glasgow, er at de blir kritisert for \u00e5 ha spist p\u00e5 Hard Rock f\u00f8r kampen. For mange supportere kan en kamp deles i tre faser: f\u00f8r, under og etter kampen.<\/a> Det er normer knyttet til alle fasene i den \u00abautentiske\u00bb supporterkulturen. Dette kan for eksempel v\u00e6re at man tar seg et par \u00f8l f\u00f8r kamp (men ikke for mange, for man skal ikke bringe skam p\u00e5 klubben og man skal evne \u00e5 st\u00f8tte laget), og at man m\u00f8ter opp p\u00e5 stadion i god tid for \u00e5 bygge opp stemningen, og overv\u00e6re ritualer som klubbhymner og lignende. Under kampen skal man \u00e6re klubben p\u00e5 best mulig vis, og etter kampen skal man helst st\u00e5 igjen og synge eller klappe spillerne av banen, slik spillerne ogs\u00e5 forventes \u00e5 takke supporterne, uansett kamputfall.<\/p>\n

Hard Rock-bes\u00f8ket handler om f\u00f8r kampen-ritualet, som av noen antagelig blir oppfattet som et normbrudd. Antagelig var det ikke de ideologisk bevisste Glimt-supporterne, men snarere begivenhetssupportere, og kanskje til og med noen tribuneslitere, som bes\u00f8kte denne typen restaurant. Den ideologisk bevisste supporter unng\u00e5r turistmagneter, og opps\u00f8ker heller en lokal fotballpub, hvor det befinner seg f\u00e6rrest mulig uvedkommende og flest mulig likesinnede. Turopplegg med bes\u00f8k av den aktuelle byens severdigheter, er mest attraktivt for dem som f\u00f8rst og fremst \u00f8nsker en festlig opplevelsestur. Ultras og andre ideologisk bevisste supportere representerer ingen fasit for fotballpublikum generelt, og det er ikke noe galt i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Hard Rock, men det er langs slike distinksjoner motsetningene spilles ut. Hvis man tr\u00e5r for langt utenfor normene, blir den ideologisk bevisste supporter flau <\/em>p\u00e5 klubbens vegne.<\/p>\n

Det er innenfor rammen av dette spillet mellom ulike tilskuertyper, fraksjoner og supporteridentiteter, at b\u00e5de harselering utenfra (fra supportere av andre lag) og kritikk innenfra (mellom Glimt-folk) kommer til uttrykk. Slike \u00abkamper\u00bb kan alts\u00e5 forst\u00e5s som uttrykk for streben etter symbolsk (definisjons)makt, gjerne med de som mener seg \u00e5 ut\u00f8ve \u00abrett\u00bb supporterskap som de ivrigste debattantene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av: Arve Hjelseth, idrettssosiolog, NTNU og Mads Skauge, idrettssosiolog, Nord universitet. Fotball-Europa var advart, men polarekspressen Glimt suser videre med uforminsket styrke, mot alle odds, sist med 5\u20131 sammenlagt mot Celtic, serielederen i Skottland, ubeseiret siden november. Celtics forrige tap var mot Bayer Leverkusen, nummer tre i Bundesliga. Glimt gj\u00f8r alts\u00e5 dette etter \u00e5 nylig […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":4392,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-4391","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t