{"id":4134,"date":"2021-10-28T01:25:25","date_gmt":"2021-10-27T23:25:25","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=4134"},"modified":"2021-12-24T12:03:55","modified_gmt":"2021-12-24T11:03:55","slug":"flest-mulig-lengst-mulig-og-best-mulig-eller-knefall-frafall-og-forfall-et-sosiologisk-blikk-pa-ungdomsidrett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/flest-mulig-lengst-mulig-og-best-mulig-eller-knefall-frafall-og-forfall-et-sosiologisk-blikk-pa-ungdomsidrett\/","title":{"rendered":"Knefall, frafall og forfall? Et sosiologisk blikk p\u00e5 ungdomsidrett"},"content":{"rendered":"
\n

Talentutvikling er et debattert tema i idretten. Er det p\u00e5 barnas eller voksnes premisser vi selekterer? Hadde det ikke v\u00e6rt for oss voksne, ville ungene hatt det vanvittig moro. Hvis du trener et lag som vinner en barneturnering, har du gjort alt feil, for du m\u00e5 i prinsippet ha toppet laget for \u00e5 vinne.<\/p>\n

Kanskje trenger barne- og ungdomsidretten nye kriterier for m\u00e5loppn\u00e5else. Dersom man er en ambisi\u00f8s trener i barne- og ungdomsidretten som \u00f8nsker seg opp og frem p\u00e5 seniorniv\u00e5, er det lett \u00e5 forst\u00e5 at kortsiktig suksess frister. Man m\u00e5 jo vise til noe, kan man tenke. ”Suksess” viser her til gode resultater. Da blir selektering, topping av lag og frafall, fort virkemidler. Man vil vise hva man kan, men egentlig viser man at man ikke kan noe som helst.<\/p>\n

Problemet er at dersom en trener faktisk gj\u00f8r det riktige i denne sammenheng, nemlig \u00e5 la de unge leke og at alle f\u00e5r pr\u00f8ve seg, vil det antagelig ikke ofte gi oppsiktsvekkende resultater i det korte l\u00f8p, i hvert fall ikke med positivt fortegn. Derimot vil effektene av en slik praksis antagelig f\u00f8rst komme til syne etter mange \u00e5r, n\u00e5r treneren uansett har g\u00e5tt videre og ikke lenger har ansvar for spillerne. Kanskje kan kriterier som for eksempel hvor mange ut\u00f8vere man f\u00e5r med seg i treningsgruppen fra et \u00e5r til det neste, v\u00e6re et godt m\u00e5l p\u00e5 god trener- og klubbpraksis i barne- og ungdomsidretten.<\/p>\n

Da Sverige vant U21-EM i fotball for herrer i 2015, sa den svenske idrettsviteren Tomas Peterson at det var det verste<\/em> som kunne skje, fordi man ble ledet til \u00e5 tro at man gjorde alt riktig, n\u00e5r man egentlig, if\u00f8lge Peterson, gjorde mye feil. <\/a>Det f\u00f8rte svensk talentutvikling 50 \u00e5r tilbake i tid, sa Peterson.<\/p>\n

Poenget til Peterson er at talentplukking har lite for seg: man bryter opp kompisgjenger, utsetter barna for press og stress, dreper idrettsgleden, og dessuten blir nesten ingen toppspillere uansett. <\/a>99,9 prosent av barna som driver organisert idrett, n\u00e5r aldri toppniv\u00e5. Hvorfor skal idretten drives p\u00e5 en m\u00e5te som er tilrettelagt for den tiendels prosentandelen som blir topput\u00f8vere, og som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av de andre 99,9 prosentene?<\/p>\n

Er du en gutt f\u00f8dt i Norge, er sjansen din for \u00e5 bli toppfotballspiller 1\/777. Hver sju hundre og syttisjuende norske gutt f\u00e5r alts\u00e5 dr\u00f8mmen sin oppfylt. Gitt at vedkommende dr\u00f8mte om \u00e5 bli toppfotballspiller, da.<\/p>\n

Dette er ogs\u00e5 problemet med s\u00e5kalte \u00abutviklingstrapper\u00bb. Hvorfor legger man opp aktiviteten p\u00e5 en slik m\u00e5te at man skal ta ut sitt potensial p\u00e5 et tidspunkt (i slutten av ten\u00e5rene) hvor man uansett har sluttet? <\/a>N\u00e5r s\u00e5 f\u00e5 n\u00e5r toppniv\u00e5et, blir det meningsl\u00f8st om man ikke vektlegger \u00e5 ha det g\u00f8y underveis. Mot denne bakgrunnen burde vi kanskje legge ned alle U-landslag, hvis det er slik at det brukes masse ressurser p\u00e5 en kontraproduktiv praksis.<\/p>\n

Forskning viser at det er umulig \u00e5 sp\u00e5 hvem som blir best. Man tror man ser talent, men ser alder. Den relative alderseffekten<\/em> er at sjansen for \u00e5 n\u00e5 toppniv\u00e5 p\u00e5 mange samfunnsomr\u00e5der, inkludert idrett, er betinget av n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret man er f\u00f8dt. Det kan v\u00e6re store modningsforskjeller mellom en ti\u00e5ring f\u00f8dt i januar, og en f\u00f8dt i desember. Det er ikke rart at de som satses p\u00e5 blir best.<\/p>\n

Selektering er ogs\u00e5 talentsl\u00f8sing, fordi man bare satser p\u00e5 de som plukkes. Dette f\u00f8rer dessuten til frafall blant det store flertallet som ikke<\/em> prioriteres. Talentdebatt kan fungere som inngang til frafallstematikk, selv om det bare belyser en liten del av denne.<\/p>\n

Noen kaller frafallsfenomenet \u00abfrafallsproblemet\u00bb, men for at det skal v\u00e6re et problem m\u00e5 vi definere n\u00e5r og for hvem frafall fra ungdomsidrett er problematisk. For samfunnet m\u00e5 frafall ses i lys av begrunnelsene for statlig st\u00f8tte til idrett. Dette handler prim\u00e6rt om helse og det vi i samfunnsvitenskapen kaller sosial kapital<\/em>, nemlig verdien av at folk kjenner hverandre, s\u00e6rlig p\u00e5 tvers av skillelinjer. Idretten er en av f\u00e5 samfunnsarenaer hvor folk som ikke kjenner hverandre fra f\u00f8r, kan knytte b\u00e5nd. Ellers har idretten et toppidrettsmandat som handler om \u00e5 hevde nasjonen og gj\u00f8re befolkningen stolt.<\/p>\n

Merk at idrettsdeltakelse ikke bare m\u00e5 forst\u00e5s fra et nytteperspektiv. Det har ogs\u00e5 egenverdi. <\/em>Idrett kan v\u00e6re g\u00f8y, meningsfullt, l\u00e6rerikt, helsefremmende, nettverksbyggende etc., her og n\u00e5, og ikke bare et middel til \u00e5 skape gode fremtidige borgere eller ut\u00f8vere. Hvis idretten fungerer som produsent av helse og sosial kapital, er det i samfunnets interesse at alle motiverte deltar. Men det trenger ikke v\u00e6re et samfunnsproblem at umotivert <\/em>ungdom slutter med idrett.<\/p>\n

For idretten er frafall et problem fordi pengefordelingen henger sammen med antall medlemskap. Det kan derfor bli et m\u00e5l i seg selv at flest mulig skal delta lengst mulig.<\/p>\n

For ungdommene er frafall problematisk hvis de slutter \u00e5 trene, og ikke minst hvis de blir ekskludert<\/em>, alts\u00e5 hindret fra \u00e5 gj\u00f8re noe de ellers ville gjort. Forskning viser at det ikke er tilfelle. Ungdom som har sluttet i idrettslag, trener i gjennomsnitt tre ganger i uken. For mye konkurransefokus, manglende tilbud og trang \u00f8konomi, er blant de minst <\/em>vanlige frafallsgrunnene. Merk at for mye konkurransefokus er en vanligere frafallsgrunn blant jenter enn gutter. Ungdomsidretten er ulik barneidretten, med nedtoning av det sosiale aspektet, og \u00f8kende vekt p\u00e5 konkurranse og prestasjon. Det passer ikke for alle.<\/p>\n

\u00c5 ikke ville forplikte seg til faste treninger og bruke tid p\u00e5 skolearbeid, er de vanligste frafallsgrunnene. Fellesnevneren er \u00f8nsket om \u00e5 prioritere tiden annerledes. Frafall m\u00e5 derfor forst\u00e5s utenfra<\/em>, med utgangspunkt i den sosiale konteksten ungdommene er del av, og i mindre grad innenfra<\/em>, for eksempel idrettens egenart og tilbudet i den enkelte treningsgruppe. I mange idretter er dessuten frafall n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 plass til nye.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder frafallstendenser, skjer frafallet tidligere enn f\u00f8r. Dette kan skyldes mer skolearbeid, og at kommersielle treningssentre stadig vender seg mot yngre aldersgrupper. Fleksibel trening, som blir stadig viktigere for ungdommen, er i treningssenterets \u00e5nd.<\/p>\n

Det som gj\u00f8r organisert idrett mer verdifullt enn treningssentre i et samfunnsperspektiv, er at idrettslagene er viktige nettverksbyggende arenaer. Forskning viser at treningssentre er arenaer for vedlikehold av etablerte nettverk fremfor nye bekjentskap. For \u00f8vrig blir det interessant \u00e5 se langtidskonsekvensene av pandemien. Ble midlertidig frafall under nedstengingen til endelig frafall etter gjen\u00e5pningen?<\/p>\n

Det er sosiale forskjeller i idrettsdeltakelsen, for eksempel etter sosial klasse, kj\u00f8nn og etnisitet. Det er s\u00e6rlig ungdom med lav sosio\u00f8konomisk status og innvandrerjenter, og s\u00e6rlig ikke-vestlige minoritetsjenter, som er underrepresentert. Dette kan skyldes manglende kultur for at jenter driver idrett i hjemlandet eller skepsis til samv\u00e6r med det motsatte kj\u00f8nn og majoritetskulturen gjennom idrett. Med hensyn til alder, slutter de fleste i idrettslag i l\u00f8pet av ten\u00e5rene. Frafallet er st\u00f8rst i aldersspennet 14\u201316 \u00e5r.<\/p>\n

Fordi frafall m\u00e5 forst\u00e5s utenfra fremfor innenfra, virker det \u00e5 v\u00e6re begrenset hva idretten kan gj\u00f8re for \u00e5 motvirke frafall. Et konkret tiltak kan imidlertid v\u00e6re \u00e5 legge til rette for mer fleksibel idrettsaktivitet, for eksempel med \u00e5pne treningstider.<\/p>\n

I stedet for \u00e5 bekymre oss for de frafalne, kan vi orientere oss mot de som deltar. 93 prosent av ten\u00e5ringer i Norge har deltatt i organisert idrett. Det betyr at det i en gjennomsnittlig Vg3-klasse med 30 elever, bare er to elever som ikke har deltatt i idrettslag.<\/p>\n

De fleste som rekrutters til idrett, velger fotball. Det betyr at NIF generelt og NFF spesielt, st\u00e5r i en s\u00e6rstilling. Ingen andre institusjoner enn skolen, ber\u00f8rer s\u00e5 mange unge ukentlig. Idretten n\u00e5r for eksempel omtrent like mange unge som alle andre organiserte fritidsaktiviteter til sammen. Idrettsledere har en unik mulighet til \u00e5 p\u00e5virke v\u00e5re neste generasjoner. Muligheten er st\u00f8rre enn noensinne, i og med at rekrutteringen aldri har v\u00e6rt st\u00f8rre. Da er det heller ikke overraskende at frafallet \u00f8ker, men fortsatt deltar omtrent halvparten av ungdomsskoleelevene i idrettslag.<\/p>\n

N\u00e6rmest uansett hva idretten gj\u00f8r, vil flertallet slutte i organisert idrett i ten\u00e5rene. Idrettens prim\u00e6roppgave b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 legge til rette for positive opplevelser for de som deltar. Og i et toppidrettsperspektiv er idrettens viktigste oppgave \u00e5 ta vare p\u00e5 alle de motiverte ungdommene, for man vet aldri hvem som blir best.<\/p>\n

NB! Jeg presenterte dette i foredragsform p\u00e5 Norges Fotballforbunds lederwebinar 2021.<\/a> <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Talentutvikling er et debattert tema i idretten. Er det p\u00e5 barnas eller voksnes premisser vi selekterer? Hadde det ikke v\u00e6rt for oss voksne, ville ungene hatt det vanvittig moro. Hvis du trener et lag som vinner en barneturnering, har du gjort alt feil, for du m\u00e5 i prinsippet ha toppet laget for \u00e5 vinne. Kanskje […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":4135,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-4134","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2021\/10\/250206142_718067022919604_3366491380443597503_n.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-14G","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4134","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4134"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4134\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4318,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4134\/revisions\/4318"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4135"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4134"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4134"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4134"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}