Jeg har forsket en del p\u00e5 den supporterkulturen som har utviklet seg i Norge og Skandinavia siden 1980-\u00e5rene. Utgangspunktet har ofte v\u00e6rt det tvetydige ved disse kulturene. P\u00e5 den ene siden har de v\u00e6rt kjennetegnet av vitalitet og originalitet, og de har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re fotballopplevelsen rikere ogs\u00e5 for den jevne tribunesliter. P\u00e5 den andre siden har supporterkulturen vokst fram p\u00e5 bakgrunn av bekymring over, og delvis motstand mot, de retninger fotballen har tatt. Ved siden av \u00e5 v\u00e6re en viktig ingrediens i fotballen, har supporterne derfor ofte ogs\u00e5 utgjort et korrektiv <\/i>til fotballens myndigheter, og i den grad motstanden har vunnet fram (noe den p\u00e5 forbausende mange omr\u00e5der har), har de ogs\u00e5 bidratt til at fotballens utvikling har tatt andre retninger enn b\u00e5de andre idretter og popul\u00e6rkulturen mer generelt.<\/p>\n
Motstanden mot den moderne fotballen, som den ofte kalles, best\u00e5r i opposisjon mot akt\u00f8rer som har tilranet seg kontrollen over The People\u2019s Game, <\/i>uten andre motiver enn \u00f8konomisk vinning. Dette kan v\u00e6re TV-selskaper, sponsorer, eiere og i noen tilfeller ogs\u00e5 spillere, som flyr av g\u00e5rde til et mer lukrativt tilbud uka etter at de kysset klubbemblemet p\u00e5 drakta og erkl\u00e6rte at de hadde til hensikt \u00e5 bli v\u00e6rende i overskuelig framtid. Motstanden retter seg ogs\u00e5 mot VIP-tilskuere og glory-huntere som har blitt trukket til fotballen p\u00e5 grunn av dens stadig mer sentrale plassering i popul\u00e6rkulturen, men som er ignorante overfor fotballens historie og tradisjoner.<\/p>\n
I England har denne motstanden v\u00e6rt tematisert p\u00e5 en rekke m\u00e5ter, b\u00e5de journalistisk og i forskning. Den underliggende forestillingen er ofte at noe har g\u00e5tt tapt p\u00e5 veien mot den hyperkommodifiserte fotballen. Det er en kjent sak at mange gjerne romantiserer sin egen ungdomstid, og p\u00e5 dette feltet er det helt tydelig: Rundt 1970-\u00e5rene var det fotballen slik man husket den fra 30- og 40-\u00e5rene som var truet av den moderne tid, mens det i dag er ofte noks\u00e5 selektive minner fra 70- og 80-\u00e5rene som l\u00f8ftes fram n\u00e5r man skal klargj\u00f8re hva som er g\u00e5tt tapt. N\u00e5r man studerer prisene p\u00e5 billetter i Premier League er det lett \u00e5 forst\u00e5 frustrasjonen. Dette er ikke underholdning som er tilgjengelig for alle. P\u00e5 den annen side bidrar romantiseringen av fortiden til at en rekke av de problemene som fotballen hadde p\u00e5 den tiden, og som den ogs\u00e5 har i dag, skyves under teppet. Jeg tenker ikke her prim\u00e6rt p\u00e5 voldsproblemene i 70- og 80-\u00e5rene, selv om det var viktig og alvorlig nok i en del tilfeller. Snarere tenker jeg p\u00e5 at fotballen nesten eksklusivt var en idrett for hvite menn, og med en betydelig overvekt av menn fra arbeiderklassen.<\/p>\n
Det som kjennetegner utviklingen etter 1990 i Premier League, er at andelen kvinner har \u00f8kt noe, at gjennomsnittsalderen har \u00f8kt en god del, og at publikums gjennomsnittsinntekt har \u00f8kt dramatisk. Fra et kritisk perspektiv er s\u00e6rlig det at billettprisene ekskluderer mange ten\u00e5ringer et stort problem, og p\u00e5 lengre sikt kan det ogs\u00e5 sl\u00e5 tilbake p\u00e5 fotballen om store grupper ikke har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 utvikle faste ritualer knyttet til fotballens tribuneliv. Det faktum at fotballen fortsatt er noks\u00e5 mannsdominert, og dessuten sv\u00e6rt dominert av hvite, f\u00e5r ofte mindre oppmerksomhet, ogs\u00e5 i England. Kampen for den moderne fotballen er i utgangspunktet demokratisk og inkluderende, men om sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kj\u00f8nn og etnisitet overses, kan den fort bli ekskluderende.<\/p>\n
B\u00e5de FA og SkySport har lagt mye energi i \u00e5 markedsf\u00f8re fotballen som en idrett for alle. Om TV-kameraet zoomer inn p\u00e5 en liten gruppe tilskuere, er det sv\u00e6rt ofte minst \u00e9n attraktiv kvinne blant dem. Realiteten er at kvinneandelen i Premier League er temmelig lav i de aller fleste klubber, og den er enda mindre i lavere divisjoner. Jeg har det siste halve \u00e5ret sett fotball p\u00e5 tredje og fjerde niv\u00e5 i Londonomr\u00e5det p\u00e5 flere ulike arenaer, og kvinneandelen er normalt godt under ti prosent, sannsynligvis nede i 2-3 prosent flere steder. Om man vil ha tilbake fotballen som arbeiderklassens sport, b\u00f8r det alts\u00e5 legges til at det er den mannlige <\/i>arbeiderklassens sport man lengter til; det som har v\u00e6rt en sentral arena for maskulin sosialisering og maskulint fellesskap. Det kan jo v\u00e6re flere grunner til \u00e5 v\u00e6re nostalgisk p\u00e5 vegne av slike tradisjoner, men spesielt inkluderende er det ikke.<\/p>\n
Enda tydeligere er dette n\u00e5r det kommer til etnisitet. London er en i sannhet multietnisk by, og byen har lang erfaring med innvandring fra koloniene, senere fra alle verdenshj\u00f8rner. Selv om diskusjonene om det multikulturelle samfunnet ligner noks\u00e5 mye p\u00e5 den vi finner i Skandinavia, har jeg et klart inntrykk av at folk har et mindre anstrengt forhold til slike sp\u00f8rsm\u00e5l i dagliglivet enn tilfellet er i for eksempel Oslo. Folk har da ogs\u00e5 en rekke arenaer felles uavhengig av etnistitet og religion, som de bruker og trives i. De lever slett ikke i helt adskilte verdener. Men i fotball er det annerledes. B\u00e5de pubene rundt stadion og tribunene er nesten eksklusivt hvite. At for eksempel indere foretrekker idretter som cricket og rugby fremfor fotball er for s\u00e5 vidt en kjent sak. Mer overraskende er det at folk av afrikansk og vestindisk avstamning ogs\u00e5 er mer eller mindre frav\u00e6rende p\u00e5 tribunene, til tross for at disse gruppene har hatt spillere p\u00e5 det engelske landslaget i 30 \u00e5r, og de utgj\u00f8r en betydelig andel av spillerne. I Leyton i det \u00f8stlige London, et av de mest multietniske omr\u00e5dene i hele byen, vil jeg ansl\u00e5 andelen hvite tilskuere til godt over 95 prosent.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let man b\u00f8r stille seg er hva dette skyldes. Hva slags inntrykk skaper fotballen overfor ulike grupper, som eventuelt bidrar til at andre enn hvite menn holder seg unna? All form for rasisme bekjempes med hard h\u00e5nd i engelsk fotball, s\u00e5 ekskluderingsmekanismene er langt mer subtile enn at minoriteter skulle f\u00f8le seg direkte uvelkomne. Selv om tonen p\u00e5 en fotballkamp fortsatt gjennomg\u00e5ende er r\u00f8ff og maskulin, har satsingen p\u00e5 familiesegmentet gjort at det skulle v\u00e6re fullt mulig for kvinner ogs\u00e5 \u00e5 trives p\u00e5 kamp.<\/p>\n
Sannsynligvis finner vi noe av svaret i at fotballen p\u00e5 enkelte omr\u00e5der har endret seg mye mindre enn mange tror. Vel er den gjennomkommersialisert, men de mest synlige tribunepraksisene er ikke s\u00e5 ulike hva de alltid har v\u00e6rt. Det har v\u00e6rt et maskulint univers assosiert med den hvite arbeiderklassen, og slik har det langt p\u00e5 vei forblitt. P\u00e5 mange m\u00e5ter er det et sympatisk trekk ved fotballen, fordi den gjennom videref\u00f8ringen av disse praksisene motst\u00e5r en del mindre sympatiske sider ved en generelt stadig mer kommersiell kultur. Men de gruppene som har f\u00f8lt seg truet av eksklusjon som f\u00f8lge av den glamouren som fulgte etableringen av Premier League, har selv basert sin kultur p\u00e5 ekskluderende praksiser.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg har forsket en del p\u00e5 den supporterkulturen som har utviklet seg i Norge og Skandinavia siden 1980-\u00e5rene. Utgangspunktet har ofte v\u00e6rt det tvetydige ved disse kulturene. P\u00e5 den ene siden har de v\u00e6rt kjennetegnet av vitalitet og originalitet, og de har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re fotballopplevelsen rikere ogs\u00e5 for den jevne tribunesliter. P\u00e5 den […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-413","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-6F","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/413","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=413"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/413\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=413"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=413"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=413"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}