Det er minst to hovedgrunner til fotballens popularitet. Den f\u00f8rste handler om at toppidrett generelt og toppfotball spesielt, har en funksjon<\/em>. Mye i samfunnet er regissert. Det f\u00f8lger et manus med et bestemt hendelsesforl\u00f8p og et gitt utfall. Tenk for eksempel p\u00e5 hvordan nesten alt vi konsumerer av for eksempel TV-serier, filmer og b\u00f8ker, har en slik logikk. Idrett, og s\u00e6rlig fotball, er annerledes. Resultatet er ikke<\/em> gitt. Alt kan i prinsippet skje. Det gj\u00f8r at vi kjenner at vi lever i nuet. Fotball kan ta deg steder intet annet kan.<\/p>\n Idrett fyller slikt et grunnleggende behov for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8p for spenning, spontanitet og emosjoner. Det er bedre at dette tas ut p\u00e5 idrett enn p\u00e5 andre m\u00e5ter. Fotball er ogs\u00e5 altoppslukende, slik at det er lite plass til andre tanker underveis i kampen. Man kan for en stakket stund l\u00f8srive seg fra hverdagslivets bekymringer og trivialiteter. Selv om idrett som arena for slike utl\u00f8p ikke bare gjelder fotball, er det rimelig \u00e5 anta at fotball her st\u00e5r i s\u00e6rstilling, fordi spenningen vedr\u00f8rende konkurransens utfall er st\u00f8rre i fotball enn i n\u00e6r sagt alle andre idretter.<\/p>\n Jeg kommer tilbake til dette, men f\u00f8rste er det verdt \u00e5 dvele ved om fotball er viktig.<\/em><\/a>\u00a0<\/em><\/a>\u00abNei\u00bb<\/em>, sier du kanskje. \u00abDet er ikke viktig fordi jeg er ikke interessert i fotball.\u00bb <\/em>Det er der du tar feil. Det er like feil som \u00e5 si at alle verdens religioner ikke er viktige fordi du<\/em> ikke er troende. Men du lever i en verden av troende. Fotball er p\u00e5 samme vis viktig for mange mennesker. Ta for eksempel i 1950, da Brasil tapte 1-2 p\u00e5 Maracan\u00e3 stadion foran 200 000 tilskuere. Samme natt, bare i Rio de Janeiro, beg\u00e5r 14 brasilianere selvmord. Eller ta for eksempel i 1953, n\u00e5r Barcelona kj\u00f8per Alfredo di St\u00e9fano, og general Franco blander seg inn i avtalen og s\u00f8rger for at di St\u00e9fano heller g\u00e5r til Real Madrid, fascistregimets klubb. Eller ta for eksempel i 1978, n\u00e5r Peru antagelig taper med vilje for Argentina, og samme natt g\u00e5r det en skipslast med korn til Lima, mens milit\u00e6rregimet beholder makten i Argentina fordi Argentina vinner 1978-VM. Eller ta for eksempel den unge nasjonen Norge, hvor vi kanskje tror at verdens mest ber\u00f8mte nordmann er Roald Amundsen eller Thor Heyerdahl, eller for den saks skyld Bj\u00f8rn D\u00e6hlie. Dette er s\u00e5 klart feil. Det finnes \u00e9n verdenskjent nordmann. Han heter Ole Gunnar Solskj\u00e6r. Han scoret noks\u00e5 mange m\u00e5l for Manchester United, men han satt ogs\u00e5 noks\u00e5 mye p\u00e5 reservebenken. I verdens \u00f8yne, er det viktigere \u00e5 tuppe inn et m\u00e5l p\u00e5 overtid i Champions League-finalen enn \u00e5 plante et flagg p\u00e5 Sydpolen.<\/p>\n Fotball har startet og stoppet kriger, valgt og avsatt statsledere og satt sm\u00e5 land p\u00e5 kartet. Men dette er st\u00f8rre. Fotball er \u00e5 dr\u00f8mme og leke. Fotball er glede, begeistring sorg og fortvilelse. Fotball er fellesskap, identitet og mening. Fotball er noe \u00e5 snakke om. Fotball er livsglede for millioner av mennesker. Ikke minst er fotball \u00f8yeblikkets skj\u00f8nnhet, og det magiske \u00f8yeblikket kan skje hvor som helst. Det finns ingen annen kulturaktivitet som appellerer til like mange mennesker, leder til s\u00e5 stort engasjement, og er s\u00e5 b\u00e5de f\u00f8lelsesmessig og geografisk identitetsskapende, som fotball. En l\u00f8rdags ettermiddag kan man n\u00e6rmest g\u00e5 hvilket som helst sted p\u00e5 byen og vite at man treffer likesinnede.<\/p>\n Den andre grunnen til fotballens stilling, har med fotballens egenart<\/em> \u00e5 gj\u00f8re. <\/a>Fotball appellerer til \u00abmannen i gata\u00bb fordi man i st\u00f8rre grad enn i andre idretter kan tenke (fra et tilskuerperspektiv) at \u00abdet kunne v\u00e6rt meg som spilte\u00bb. Fotball er en av f\u00e5, kanskje den mest typiske, idretter hvor folk med ulike fysiske forutsetninger kan lykkes (n\u00e5 eliteniv\u00e5). Fotball er s\u00e5 komplekst at det er rom for ulike ferdigheter. Alle slags typer kan lykkes i fotball. Den raske, den sterke, den taktiske, den l\u00f8pssterke, den ballsikre, frisparkspesialisten, straffeskytteren, innkasteksperten, driblefanten, ballvinneren, den hodesterke etc. Det er ikke som for eksempel i volleyball, hvor man m\u00e5 v\u00e6re minst 1.90 cm h\u00f8y for \u00e5 n\u00e5 toppniv\u00e5. Dermed passer fotball for mange. Alle kan dr\u00f8mme om \u00e5 lykkes.<\/p>\n Fotballsporten er ogs\u00e5 bedre enn mange andre idretter p\u00e5 \u00e5 skape og opprettholde mytologier folk kan relatere til. Selv om dagens toppspillere, i de fleste tilfeller, er topptrente atleter, er det ikke s\u00e5 lenge siden for eksempel den engelske toppdivisjonen besto av mange alkoholikere og andre \u00abmisfits\u00bb, som likevel presterte p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. For 35 \u00e5r siden var alkoholforbruket blant engelske toppspillere enormt, og likevel vant de stort sett det som var av europacuper etc. Da Liverpool slo Roma i Europacup-finalen i 1984, hadde de to uker fra siste seriekamp til finalen. Den f\u00f8rste uken brukte de til flatfyll i Israel, ogs\u00e5 trente de den siste uka. Det ville ikke fungert i dag, men de var tross alt verdens beste. Det er alts\u00e5 mange dimensjoner i tillegg til toppidrettsdimensjonen ved fotball, som gj\u00f8r at det finnes noe gjenkjennbart hos publikum.<\/p>\n Noe annet gjenkjennbart ved fotball, er at verdens beste spillere kan mislykkes med i utgangspunktet enkle ting som et straffespark, som 90 prosent av publikum ville hatt mulighet til \u00e5 klare.<\/a> Dette er sjelden eller aldri tilfelle i andre idretter og underholdningsaktiviteter. Mer generelt bidrar fotballens idoldyrking til at fotballstjerner betraktes p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, som antagelig gj\u00f8r at de lettere slipper unna med d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel og kriminalitet enn folk flest. Messi og Ronaldo er tatt for skattesnusk, og Ronaldinho ble fengslet for ID-forfalskning. Likevel blir de forgudet. N\u00e5r Maradona var i Oslo i 2006, sto gr\u00e5tende menn utenfor hotellet. De som har v\u00e6rt til stedet p\u00e5 styrem\u00f8ter etc., forteller at selv n\u00e6ringslivsledere som er vant med \u00e5 omg\u00e5s kjendiser, setter kaffen i halsen, svetter og mister begrepene i m\u00f8tet med fotballikoners aura.<\/p>\n Den viktigste<\/em> dimensjonen ved fotballens egenart i denne sammenheng, er det at det scores f\u00e5 m\u00e5l. I VM-boka fra 1990, stiller Dag Solstad seg tvilende til om fotballen vil overleve i den moderne underholdningsindustrien. Han merker seg at nesten alt som er popul\u00e6rt for tiden, er actionfylt; det skal helst skje noe hele tiden og det skal ikke v\u00e6re plass for kjedsomhet eller h\u00e5pefull venting. Solstad p\u00e5peker at fotball er et utidig og langsomt spill hvor nesten ingenting skjer. Fotballens grunnstemning er \u00e5 vente p\u00e5 at noe skal skje. Ofte skjer det ingenting. 90 hendelsesl\u00f8se minutter til ende. Solstad skriver at \u00abDet moderne mennesket er fritt allerede, og det er ingen grunn til at det skal sitte og vente i 90 minutter p\u00e5 en frigj\u00f8rende pasning som aldri kommer.\u00bb <\/em>Et annet sted sier han at \u00abEn fotballkamp er fylt av forventninger som ikke innfris. Det er ikke slik et moderne menneske \u00f8nsker \u00e5 tilbringe sin fritid.\u00bb<\/em> Men profetien slo feil. Fotball er<\/em> verdens mest popul\u00e6re idrett og kulturfenomen, mer popul\u00e6rt enn noensinne. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor.<\/p>\n Fotball ikke er popul\u00e6rt p\u00e5 tross av<\/em> at det scores f\u00e5 m\u00e5l, men fordi <\/em>det scores f\u00e5 m\u00e5l. I gjennomsnitt scores det omtrent 2.7 m\u00e5l per kamp i de fleste toppligaer. Dette gj\u00f8r utfallet mindre gitt enn i m\u00e5lrike idretter, blant annet fordi flaks og uflaks spiller en st\u00f8rre rolle. Fotball er den idretten hvor \u00abunderdogen\u00bb oftest sl\u00e5r forh\u00e5ndsfavoritten, og dette har med at det scores f\u00e5 m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re. I for eksempel h\u00e5ndball og basketball, er det ingen tragedie for forh\u00e5ndsfavoritten om de misbruker en scoringsmulighet, fordi de f\u00e5r mange anledninger til \u00e5 rette opp feilen. En scoring i fotball kan avgj\u00f8re kampen. I h\u00e5ndball er det heller ingen grunn til \u00e5 juble hemningsl\u00f8st etter en scoring, fordi det antagelig kommer en ny i l\u00f8pet av det neste minuttet. Fotball er \u00f8yeblikksmagi.<\/p>\n Hva med utviklingstendenser, trender og trusler for fotballens posisjon? Det som kjennetegner fotballens utvikling, er at de endringene som skjer er marginale. Nesten alle andre idretter er radikalt endret for \u00e5 tilpasse seg TV-markedet. For nordmenn er langrenn et aktuelt eksempel. Langrenn er totalt annerledes strukturert enn for et par generasjoner siden. Det skyldes tanken om at hvis ikke TV-seerne fenges, g\u00e5r det til helvete. Fotballen er konservativ. Fotball er veldig lik slik den ble spilt for omtrent 100 \u00e5r siden. Den siste radikale endringen av fotballreglene, skjedde i 1925, da offsideregelen ble endret. Senere endringer inneb\u00e6rer at n\u00e5 er det ikke offside hvis man er p\u00e5 linje med bakerste utespiller (f\u00f8r m\u00e5tte man v\u00e6re bak), regelen om antall innbyttere, tilbakespillregelen etc., men endringene er beskjedne, og har ikke endret spillets grunnleggende stemninger eller strukturer.<\/p>\n Videod\u00f8mming (VAR) har imidlertid endret toppfotballen noks\u00e5 betydelig. Generelt tror jeg at det har s\u00e5 mange utilsiktede negative effekter, at VAR i sum skader fotballen istedenfor \u00e5 gj\u00f8re den bedre og mer rettferdig. <\/a>F\u00e6rre dommerfeil og mer rettferdighet h\u00f8res umiddelbart fint ut, men det er ikke gitt at det ene f\u00f8rer til det andre, og effekten er i beste fall uansett h\u00e5rfin. Dommeravgj\u00f8relser har alltid v\u00e6rt kontroversielle. Forskjellen med VAR er at avgj\u00f8relsene f\u00e5r mer\u00a0<\/em>oppmerksomhet og tar\u00a0lenger<\/em>\u00a0tid,\u00a0uten<\/em>\u00a0at rettferdigheten \u00f8ker. 93 prosent av s\u00e5kalte \u00abavgj\u00f8rende\u00bb dommeravgj\u00f8relser var riktige f\u00f8r<\/em> VAR. VAR er innf\u00f8rt p\u00e5 bakgrunn av en rapport som p\u00e5st\u00e5r at videod\u00f8mming kanskje<\/em> gj\u00f8r fotball mer rettferdig fordi noen prosentpoeng flere avgj\u00f8rende dommeravgj\u00f8relser kanskje<\/em> blir riktige. Utrolig nok belyser ikke rapporten hvordan VAR p\u00e5virker fotballen utover dette, for eksempel hva spillere og trenere tenker, hvordan det p\u00e5virker TV-opplevelsen etc., og mest oppsiktsvekkende hvordan VAR p\u00e5virker stadionopplevelsen, inkludert fremmedgj\u00f8ring av supporterne. Det er alts\u00e5 en sv\u00e6rt snever tiln\u00e6rming til fotballfeltet som er representert i rapporten som danner grunnlaget for VAR-innf\u00f8ringen. Det er i seg selv problematisk, s\u00e6rlig n\u00e5r VAR impliserer til dels store endringer i verdens mest popul\u00e6re spill. Dette er ikke risikofritt, og man blir fristet til \u00e5 sp\u00f8rre; Hvis VAR er svaret, hva er egentlig sp\u00f8rsm\u00e5let?<\/p>\n Mitt generelle ankepunkt er at fotball er \u00f8yeblikkets spill, hvor grunnstemningen eller logikken som nevnt er \u00e5 vente p\u00e5 at noe skal skje, for s\u00e5 \u00e5 reagere emosjonelt og spontant dersom noe f\u00f8rst skjer. Med VAR, jubles det med forbehold fordi man har i bakhodet at VAR kan inngripe. Dessuten har VAR logiske brister. For det f\u00f8rste skal VAR korrigere soleklare avgj\u00f8rende dommerfeil, men det finnes ingen objektiv grense for hva som er en tydelig dommerfeil og hva som ikke er det. Fotball er derfor neppe blitt mer rettferdig med VAR, snarere tvert imot, fordi VAR representerer en subjektiv gradering av dommerfeil: hvorvidt en dommerfeil er \u00e5penbar nok.<\/em> N\u00e5r VAR bare griper inn p\u00e5 noen<\/em> dommerfeil, kan urettferdigheten \u00f8ke<\/em>. Det er med andre ord et underkommunisert poeng at det er langt fra sikkert at rettferdigheten \u00f8ker med VAR, snarere tvert imot. Noen dommerfeil (situasjoner) tas mens andre ikke vurderes som store nok feil, og det er umulig \u00e5 skille situasjonene objektivt fra hverandre.<\/p>\n For det andre bygger VAR-avgj\u00f8relser p\u00e5 repriser i sakte film. Forskning viser at sakte film f\u00e5r forseelser til \u00e5 se verre ut. For det tredje har fotballen en \u00abalt henger sammen med alt\u00bb-logikk, hvor en situasjon glir over i og p\u00e5virker den neste. Det er ikke noe naturlig punkt \u00e5 sette \u00abgrensen\u00bb i situasjonsrekken p\u00e5. P\u00e5 sitt mest komiske har dette vist seg n\u00e5r et lag roper p\u00e5 straffespark, men i stedet blir motstanderen tildelt straffespark for en situasjon som skjedde for flere minutter siden. Et feild\u00f8mt innkast kan i ytterste konsekvens v\u00e6re kampavgj\u00f8rende, men VAR tar bare situasjoner knyttet til m\u00e5l, straffespark, direkte r\u00f8dt kort og hvis dommeren gir kort til feil spiller.<\/p>\n I motsetning til m\u00e5llinjeteknologi, representerer ikke VAR uomtvistelige og raske beslutninger, men dette er uansett ikke min hovedinnvending. Hovedargumentet mot VAR er at det er langt fra sikkert med \u00f8kt rettferdighet, og en eventuell positiv effekt her er uansett marginal og med s\u00e5 mange sideeffekter at det ikke er verdt det. Jeg skal ikke engang g\u00e5 inn p\u00e5 tilleggsproblemer som for eksempel at VAR bidrar til \u00e5 h\u00e5ndheve en allerede uforst\u00e5elig handsregel, at videoteknologi i elitefotballen fjerner topp fra bredde (en n\u00e6rhet \u2013 alts\u00e5 at amat\u00f8rfotball og profesjonell fotball har de samme reglene og logikkene \u2013 som ogs\u00e5 kan v\u00e6re \u00e5rsak til fotballens stilling) eller den problematiske tidsbruken som reduserer den allerede lave effektive spilletiden ytterligere. For hvert problem VAR er tenkt \u00e5 l\u00f8se, oppst\u00e5r minst to nye. VAR er ikke fotballens d\u00f8d, men et sykdomstegn som yter vold mot fotballens egenart, nemlig \u00f8yeblikksmagien. VAR inneb\u00e6rer ett av flere skritt i retning av \u00e5 gj\u00f8re fotballen mindre engasjerende. VAR gj\u00f8r fotballen litt vanskeligere \u00e5 forst\u00e5 og litt mindre spontan. VAR-forkjemperne vil ofre fotballens egenart p\u00e5 det de tror er rettferdighetens alter. Selv om forskningen p\u00e5 VAR enn\u00e5 er i startfasen, virker det rimelig \u00e5 anta at disse entusiastene tar feil p\u00e5 alle m\u00e5ter.<\/p>\n Endringer utenfor<\/em> fotballspillet og banen, har ogs\u00e5 ofte v\u00e6rt marginale, for eksempel n\u00e5r det gjelder supporteridentitet, relasjoner og tilknytningsformer. I faglitteraturen skilles det mellom fans og supportere. Fans<\/em> har en mer markedsorientert identitet, og er mer villige til \u00e5 benytte seg av kommersielle tilbud enn supportere<\/em>. Followers<\/em> er de som forholder seg relativt rolig under kampen, og som har et relativt uanstrengt forhold til resultatet. Flan\u00f8rer<\/em> er mindre knyttet til bestemte klubber. De appelleres av de beste spillerne og de st\u00f8rste kampene. Av og til markerer ulike publikumstyper avstand til hverandre, slik for eksempel Manchester United-supporterne dyrket Roy Keane fremfor flan\u00f8renes David Beckham.<\/p>\n En hypotese er at fremtidens fotballinteresserte f\u00f8lger enkeltspillere fremfor lag, men det er usikkert om dette er nytt. I s\u00e5 fall \u00f8ker andelen flan\u00f8rer. Dette kan ha med fotballspilleres selvpresentasjon p\u00e5 sosiale medier og tilgjengelighet til alle verdens kamper p\u00e5 TV \u00e5 gj\u00f8re. Da for eksempel Beckham gikk fra United til Real Madrid, var det mange United-folk som fulgte ekstra med dem. Allerede i 1977, fulgte Liverpool-supportere ekstra med Hamburger Sportverein fordi Kevin Keegan spilte der. Det som eventuelt er nytt, er at en del ungdommer ser h\u00f8ydepunkter p\u00e5 Youtube fremfor \u00e5 se hele kamper, s\u00e6rlig direkte og fra tribunen. En annen sannsynlig endring er antagelig alderssammensetningen (demografien) p\u00e5 tribunen. Fra 2004 til 2014, \u00f8kte gjennomsnittsalderen p\u00e5 sesongkortholdere i Newcastle med ti \u00e5r, alts\u00e5 en \u00f8kning med ti \u00e5r p\u00e5 ti \u00e5r. Det betyr at det er de samme menneskene som g\u00e5r p\u00e5 kamp og at det knapt rekrutteres nye sesongkortholdere.<\/p>\n Et annet aspekt er de kulturelle spenningene mellom de som vil bruke fotball som i de store amerikanske idrettene, alts\u00e5 fotball som underholdningsprodukt, gjerne innenfor rammen av familiesamv\u00e6r med popcorn og to timers avslapning, og de som vil bygge opp en europeisklignende supporterkultur. Fotballpublikum er like mye deltagere<\/em> som tilskuere.\u00a0Gjennom m\u00e5ten de overv\u00e6rer kampen p\u00e5, skaper de en atmosf\u00e6re som de samtidig tar del i. En implikasjon av dette er at publikum m\u00e5 gis rom og mulighet til \u00e5 uttrykke seg p\u00e5 sine premisser. V\u00e6r tilbakeholdne med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 regissere showet i for stor grad. Fotballpublikummet vil helst ha regien selv. For fotballsupportere er alts\u00e5 ikke fotball underholdning i den forstand at de fordriver tid ved \u00e5 koble av; de kobler seg snarere p\u00e5, sterkt drevet av emosjoner, fellesskap og identitet.<\/p>\n USA er et slags sosialt eksperiment p\u00e5 fotballkulturens vegne. Klarer supporterkulturen \u00e5 trenge gjennom ogs\u00e5 i USA? Det ser ut til \u00e5 g\u00e5 i den retningen. Solstad sier det var en lidelse \u00e5 v\u00e6re i USA under fotball-VM i 1994. Publikum var det verste han hadde sett. N\u00e5r m\u00e5lvakten tok utspark, ble det jublet p\u00e5 tribunen, for da gikk ballen h\u00f8yt til v\u00e6rs, og jubelen dalte mens ballen dalte. Solstad fryktet amerikanisering<\/em> av fotball; fra sport til show, med korpsmusikk og cheerleading f\u00f8r kamper, og underholdning i pausen. Men heller ikke denne Solstad-profetien slo til, selv om den med ujevne mellomrom kommer til uttrykk ogs\u00e5 her hjemme.\u00a0 I 1999 konkurrerte Thorbj\u00f8rn Jagland og Kjell Magne Bondevik i stresskoffert-kasting i pausen p\u00e5 Lerkendal. I den norske fotballdiskursen, har ”b\u00f8lgen” st\u00e5tt sentralt i det siste.<\/a> B\u00f8lgen er opprinnelig Coca-Colas sponsorgimmick, og ble verdenskjent under Mexico-VM i 1986. Den omstridte tribunegreia har lange tradisjoner i norsk idrett, s\u00e6rlig blant langrenns- og skiskytterpublikummene, og har p\u00e5 en eller annen m\u00e5te blitt overf\u00f8rt til fotballfeltet, tydeligst i landskamper (husk at landslagspublikummet ofte er ulikt klubbpublikummet i de fleste land). B\u00f8lgen irriterer supporterne som forst\u00e5r seg selv som autentiske, fordi de misliker \u00e5 bli regissert av utenforst\u00e5ende.<\/p>\n Noe annet som irriterer \u00abekte\u00bb supportere, er fotballturismen, eller rettere sagt konsekvensene<\/em> av fotballturismen. De fleste lokale supportere for eksempel av en Premier League-klubb, er nok enige i at det i utgangspunktet er bra at for eksempel nordmenn reiser over for \u00e5 se engelsk fotball. Men alt har en grense. Stemningsparadokset <\/em>er n\u00e5r de fleste fotballturister reiser for \u00e5 oppleve stemningen, men jo flere som reiser, jo mindre stemning blir det \u00e5 oppleve. Noen m\u00e5 skape stemningen. N\u00e5r det er sagt, er det mange, s\u00e6rlig nordmenn, som ikke<\/em> ser seg som turister, men som fors\u00f8ker \u00e5 sette seg inn i den lokale supporterkulturen.<\/p>\n N\u00e5r mange nordmenn fikk et engelsk favorittlag i slutten av 1960-\u00e5rene og begynnelsen av 1970-tallet, skyldtes det at engelsk fotball var det eneste man kunne se p\u00e5 TV. Det la grunnlag for at det finnes norske 52-\u00e5ringer som holder med Derby, Stoke etc. Hvis du ikke bodde i n\u00e6rheten av en Eliteserie-arena, var det den fotballen du hadde mulighet til \u00e5 se, for det ble ikke sendt noe norsk fotball p\u00e5 TV, bortsett fra cupfinalen. Ikke f\u00f8r i 2006, vistes alle norske Eliteseriekamper p\u00e5 TV. Derfor st\u00e5r Engelsk fotball sterkt i Norge. Men noen ganger blir anglofil patriotisme komisk. N\u00e5r Bod\u00f8\/Glimt i fjor spilte en av sine st\u00f8rste kamper noensinne, mot Milan p\u00e5 San Siro, passet den lokale fotballpuben i Bod\u00f8 p\u00e5 \u00e5 avse noen skjermer til Liverpools ligacup-kamp mot en obskur motstander.<\/p>\n Jeg tror tanken om at nordmenns engelske fotballinteresse g\u00e5r p\u00e5 bekostning av engasjementet for norsk fotball, er overdrevet. Man kan ha to tanker i hodet samtidig. P\u00e5 midten av 2000-tallet, da norsk fotball hadde et historisk oppsving \u00f8konomisk og interessemessig, var det \u00abinn\u00bb \u00e5 identifisere seg med et norsk lag, uavhengig av om man hadde en utenlandsk favorittklubb. Jeg er fra Halden, en by uten s\u00e6rlig etterkrigs toppfotballhistorie, selv om Kvik Halden vant cupen i 1918, etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Brann 4\u20130 p\u00e5 Marienlyst i Drammen (Kvik Halden var riktignok et av landets beste lag p\u00e5 1910- og 1920-tallet, med flere landslagsspillere, cupfinaletap i 1915 og 1922, og alts\u00e5 cupgull fra 1918, men har vaket i andre- og tredjedivisjon siden). Selv i Halden, ga det status \u00e5 g\u00e5 med en Eliteseriedrakt i skoleg\u00e5rden.<\/p>\n Et i\u00f8ynefallende aspekt ved norske tilhengere av engelske klubber, er behovet for \u00e5 signalisere hvem man er, for eksempel gjennom en drakt eller et skjerf. Dette vet klubbene \u00e5 benytte seg av. En for eksempel ”Scouser” (person fra Liverpool) eller ”Mancunian” (Manchester), trenger ikke kommunisere gjennom ytre artefakter hvem han er. Det er kroppsliggjort at vedkommende holder med Liverpool eller Everton, alternativt United eller City. Kollega Arve Hjelseth, pleier litt fl\u00e5sete \u00e5 si at \u00abHvis du ser et utsnitt av The Kop p\u00e5 Anfield, og fem unge menn if\u00f8rt \u00e5rets drakt, er det 90 prosent sjanse for at de er nordmenn.\u00bb <\/em>P\u00e5 fotballpuber i Norge, kan man finne tilhengere av engelske klubber som synger p\u00e5 engelsk til skjermen. Dette kan tenkes \u00e5 v\u00e6re uttrykk for det samme som \u00e5 b\u00e6re drakt: man vil markere identitet. I ultras-milj\u00f8et ses det som lite stilig eller uakseptabelt \u00e5 ha p\u00e5 seg klubbdrakten, fordi man ukritisk gj\u00f8r seg til en reklameplakat for klubbens sponsorer. Ultras-kulturen, s\u00e6rlig i puritanske England, er ulik det karnevalistiske Tyskland eller Nederland, sistnevnte med sine oransje farger. Hjelseth har fortalt at han m\u00f8tte en fyr som opprinnelige var hollender, men bodde i USA, som sa at nederlendere ikke kan v\u00e6re mer enn fire personer sammen uten \u00e5 kle seg ut.<\/p>\n Andre endringer eller trusler for fotballens stilling, er hyperkommersialisering og sportsvasking, og hvordan man kan forholde seg til dette som norsk fotballelsker (en fotballp\u00f8nsj nordmann). Sportsvasking<\/em> er \u00e5 bruke sport som middel til \u00e5 lede oppmerksomhet bort fra u\u00f8nsket mediedekning, for eksempel menneskerettighetsbrudd. Fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 etablere Den europeiske superligaen, kan ses i et kommersialiserings- og sportsvaskings-perspektiv. <\/a>Initiativtakerne \u00f8nsket \u00e5 beskytte seg mot nedrykk for \u00e5 gj\u00f8re inntektene mer forutsigbare. Dette strider med fotballens \u00absjel\u00bb. Det er visse sider ved fotballen, fotballritualet og fotballkulturen som ikke er til salgs, og som man ikke k\u00f8dder med. Dette kan v\u00e6re mest mulig rettferdig konkurranse, fotballens og klubbers historie, stadioner, klubbfarger, logoer etc., og ikke minst klubbene som en integrert del av lokalsamfunnet, gjerne forbundet med arbeiderklassetilh\u00f8righet.<\/p>\n Fotball ble skapt av britiske overklasseungdommer p\u00e5 kostskolene fra rundt 1850, og fotballens f\u00f8rste regelsett ble etablert i 1863. Det var da en rikmannssport helt til noen foretaksomme n\u00e6ringsdrivende nord i England, s\u00e6rlig i Lancashire-omr\u00e5det, oppdaget at dette var s\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 at det var fristende \u00e5 betale folk for \u00e5 spille. F\u00f8rst n\u00e5r fotballen ble profesjonell, ble det en arbeiderklassesport (\u00abthe people’s game\u00bb). Man rekrutterte de beste til \u00e5 spille, som gjerne kom fra arbeiderklassen, og ikke minst bygget man tribuner slik at man kunne se p\u00e5 for en billig penge. N\u00e5r fotball ble et massefenomen, hvor man sto tett i tett p\u00e5 tribunen, var det ikke interessant for overklassen, som vil unng\u00e5 kroppslig kontakt og ber\u00f8ring med popul\u00e6rkultur.<\/p>\n Fotballen har ulike sjeler i ulike kulturer. Engelske supportere har nok lettere for \u00e5 protestere mot planer som Superligaen enn spanjoler, italienere, tyskere og franskmenn. Dette har antagelig \u00e5 gj\u00f8re med at fotballen har et tydeligere arbeiderklassestempel i England. Skrinleggingen av Superligaen, viste at fotballen har en sjel. At en spontan organisering av protester blant supportere, snur en beslutning tatt av noen av verdens mektigste og rikeste akt\u00f8rer, kunne ikke skjedd i en annen idrett. Hva fremtiden bringer, er vanskelig \u00e5 sp\u00e5. Det virker tungt \u00e5 snu tradisjonen om at engelske klubber er privateide, i motsetning til for eksempel tyske, men dette diskuteres. N\u00e5r selv Boris Johnson ser problemet, forst\u00e5r man i hvert fall at det er et problem.<\/p>\n Hvordan skal man forholde seg til dette som norsk fotballelsker? Man kan se bort fra det kjipe som for eksempel korrupsjon og sportsvasking, og fremdeles dyrke lidenskapen, men da har man i hvert fall tatt et standpunkt og posisjonert seg i debatten. Selv har interessen for internasjonal toppfotball og spesielt barndomsforelskelsen Manchester United, dalt, selv om den fikk et oppsving n\u00e5r Solskj\u00e6r ble manager, og blitt kompensert med st\u00f8rre lidenskap for norsk fotball, helst lokalt. Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 bo i Bod\u00f8, og kampdagen mot Roma p\u00e5 Aspmyra var antagelig den st\u00f8rste i mitt liv. <\/a>Ikke bare fordi jeg er lidenskapelig opptatt av Glimt, men fordi foranledningen, kampen og festen etterp\u00e5 gjorde inntrykk. Det ryktes at utestedene i Bod\u00f8 aldri har solgt mer alkohol p\u00e5 \u00e9n kveld. Det var en slags kollektiv bevissthet i befolkningen om at dette var et historisk \u00f8yeblikk som m\u00e5tte leves, et moment som m\u00e5tte gripes, noe vi vil snakke om i ti\u00e5r og huske resten av livet. Antagelig var de fleste innforst\u00e5tt med at dette trolig blir st\u00e5ende som det st\u00f8rste fotball\u00f8yeblikket i v\u00e5re liv. Jeg skulle imidlertid f\u00e5 oppleve noe omtrent like stort to uker senere, n\u00e5r Glimt klarte 2-2 i Roma.<\/a><\/p>\n I denne sammenheng kan man sp\u00f8rre om Norge er en liten fotballnasjon. Bortsett fra nasjoner uten s\u00e6rlig fotballkultur som for eksempel Hviterussland, og noen ministater, er Norge eneste<\/em> Europeiske land som ikke har v\u00e6rt i et fotballmesterskap for herrer siden \u00e5rtusenskiftet. P\u00e5 den annen side er vi verdens beste toppidrettsnasjon, basert p\u00e5 medaljer i VM og OL i mange idretter. Vi er ogs\u00e5 verdens \u00abmest fotballgale\u00bb land, basert p\u00e5 antall registrerte spillere, antall tilskuere i fotballens \u00f8verste divisjon og antall TV-seere under fotball-VM. Alt i forhold til folketall, naturligvis. Vi har en av verdens beste herrespillere i Haaland. Vi har en av verdens beste damespillere i Hegerberg. Vi har treneren til Manchester United i Solskj\u00e6r. Vi har et lag fra et fiskev\u00e6r i nord, som sto for en bombe som ga gjenklang i hele fotball-verden mot Roma. Mourinho er verdens mest meriterte aktive trener, kjent for sin kynisme, taktiske ferdigheter og defensivt velstrukturerte mannskap som er nesten umulige \u00e5 bryte ned. Aldri har et Mourinho-lag tapt s\u00e5 mye som mot Glimt. Vi var en stund nummer to p\u00e5 FIFA-rankingen etc. Men uavhengig av alt dette, m\u00e5 vi ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 omfavne v\u00e5r egen fotball. Den er tross alt v\u00e5r.<\/p>\n NB! Deler av denne teksten er inspirert av f\u00f8lgende podkast-episoder, og s\u00e6rlig Arve Hjelseths bidrag:<\/span><\/em><\/p>\n https:\/\/podtail.com\/no\/podcast\/josimar-tidsskriftet-om-fotball\/live-fra-rockefeller-hvorfor-bryr-vi-oss-om-fotbal\/<\/span><\/em><\/p>\n https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/studio-2-p2\/sesong\/202104\/MKAK02007921<\/span><\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det er minst to hovedgrunner til fotballens popularitet. Den f\u00f8rste handler om at toppidrett generelt og toppfotball spesielt, har en funksjon. Mye i samfunnet er regissert. Det f\u00f8lger et manus med et bestemt hendelsesforl\u00f8p og et gitt utfall. Tenk for eksempel p\u00e5 hvordan nesten alt vi konsumerer av for eksempel TV-serier, filmer og b\u00f8ker, har […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":4129,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-4128","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2021\/10\/Stoke.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-14A","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4128","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4128"}],"version-history":[{"count":33,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4128\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4590,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4128\/revisions\/4590"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4129"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4128"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4128"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4128"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}