{"id":3916,"date":"2020-11-23T16:19:59","date_gmt":"2020-11-23T15:19:59","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3916"},"modified":"2020-11-30T16:11:55","modified_gmt":"2020-11-30T15:11:55","slug":"organisert-ungdomsidrett-treningssentre-og-egentrening-nye-funn-om-sosial-ulikhet-og-sammenkoblinger-mellom-deltakelse-pa-treningsarenaene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/organisert-ungdomsidrett-treningssentre-og-egentrening-nye-funn-om-sosial-ulikhet-og-sammenkoblinger-mellom-deltakelse-pa-treningsarenaene\/","title":{"rendered":"Organisert ungdomsidrett, treningssentre og egentrening: nye funn om sosial ulikhet og sammenkoblinger mellom deltakelse p\u00e5 treningsarenaene"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/p>\n

Ungdoms treningsaktivitet er i endring og har v\u00e6rt det en stund. Noen utviklingstrekk handler at ungdom slutter tidligere (i yngre alder) i idrettslag og at ungdoms fysiske aktivitet er blitt mer polarisert: selv om en st\u00f8rre andel av ungdom er fysisk aktive n\u00e5 enn for ti, 20 og 30 \u00e5r siden, er det blitt flere sv\u00e6rt aktive, f\u00e6rre middels aktive og flere inaktive. Det er f\u00f8rst og fremst treningsaktiviteten utenfor den organiserte idretten som har bidratt til dette, selv om ogs\u00e5 ungdomsidretten har endret seg ved at det trenes mer. Andre kjennetegn ved ungdoms treningsaktivitet i dag dreier seg om skifter i treningsmotiver og treningsarenaer.<\/p>\n

Forskning finner en tydelig tendens til at treningsmotiver er i endring hos folk flest, og hos ungdom spesielt, slik ungdom gjerne er seismografer p\u00e5 samfunnsutviklingen: bort fra det tidsregulerte, sosiale, fellesskap, det konkurranseorienterte og det \u00e5 ha det g\u00f8y, mot helse, kropp, utseendet og fleksibilitet med hensyn til aktivitetens innhold og tidsstruktur (trene hvordan og n\u00e5r man vil). Den viktigste grunnen til at ungdom slutter i idrettslag, er at de \u00f8nsker \u00e5 prioritere (fri)tiden annerledes, for eksempel at de ikke vil forplikte seg til faste treningstidspunkter og voksenstyrt aktivitet. Mange synes ogs\u00e5 at det er for mye konkurransefokusering i idretten og for mye press p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re god\/prestasjon.<\/p>\n

I en tidligere studie, knytter jeg og Kolbj\u00f8rn Rafoss disse endringene til \u00f8kt individualisering<\/em> og \u00abselv-biografisk\u00bb (kropps)identitet i samfunnet<\/a>. V\u00e5re funn harmonerer for eksempel godt med den overnevnte forskningen, i tillegg til at vi finner at ungdom som trener p\u00e5 ulike arenaer har ulike motiver. De som trener i idrettslag er mest konkurranse-, rangerings- og fellesskapsorienterte, mens de som egentrener og\/eller trener p\u00e5 treningssentre f\u00f8rst og fremst trener med utgangspunkt i ambisjoner om \u00e5 f\u00e5 bedre helse og en attraktiv kropp (gjerne forst\u00e5tt som slank og muskeldefinert).<\/p>\n

I en ny vitenskapelig artikkel publisert i Sport in Society<\/em>, og med utviklingstrekk som vekst i treningssenterbransjen og \u00f8kende sosial ulikhet b\u00e5de i samfunnet generelt og med hensyn til treningsaktivitet, studerer jeg og \u00d8rnulf Seippel feltet \u00abungdom, trening og sosial ulikhet\u00bb med delvis nye perspektiver<\/a>. Vi stiller til dels sammenkoblede sp\u00f8rsm\u00e5l. For det f\u00f8rste ser vi p\u00e5 ungdoms deltakelse i henholdsvis organisert idrett, treningssenter og egentrening\/trening p\u00e5 egenh\u00e5nd utenfor idrettslag og treningssentre etter sosial bakgrunn. Vi analyserer hvor stor andel av ungdom som deltar i henholdsvis organisert idrett, treningssentre og egentrening p\u00e5 hvert alderstrinn i alderssegmentet 13-18 \u00e5r. I tillegg ser vi p\u00e5 sosial ulikhet med hensyn til deltakelse i disse tre treningsorganiseringene (idrettslag, treningssenter og egentrening), med blikk p\u00e5 kj\u00f8nnsforskjeller og sosio\u00f8konomisk ulikhet.<\/p>\n

For det andre unders\u00f8ker vi hvordan trening p\u00e5 treningssenter (og egentrening) henger sammen med (tidligere) idrettsdeltakelse. Vi studerer hvordan deltakelse i organisert idrett, og eventuelt n\u00e5r man sluttet (p\u00e5 barneskolen, ungdomsskolen eller videreg\u00e5ende skole) p\u00e5virker \u00f8vrig treningsaktivitet (her treningssentre og egentrening), kontrollert for sosial bakgrunn (kj\u00f8nn, alder og sosial klasse).<\/p>\n

Data er Ungdata<\/em>, et nasjonalt representativt datasett for ungdom i ungdomsskole- og videreg\u00e5ende skole-alder (13-18 \u00e5r) i Norge (N<\/em>=177464). Forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene kontekstualiseres ved at vi gj\u00f8r rede for den norske (ungdoms)idrettens struktur og innhold, og treningssenterbransjens historie i Norge og Skandinavia. Vi peker ogs\u00e5 p\u00e5 ulike logikker i organisert idrett og p\u00e5 kommersielle treningssenter: idrettens konkurranselogikk versus treningssentrenes fitnessdiskurs og helseideologi, medlem versus kunde, egenorganisert versus trenerstyrt aktivitet etc. Vi argumenterer for at endringer i treningsmotiver kan ses i lys av st\u00f8rre samfunnsendringer i retning av individualisering. Fordi treningssentrene passer bedre med treningsmotivene som er mest vanlige i dag enn det som er tilfellet for den organiserte idretten, mener vi at vekst i treningssentertrening og tidligere frafall fra organisert idrett enn f\u00f8r kan se som uttrykk for dette.<\/p>\n

N\u00e5r vi sammenligner ungdoms trening i idrettslag med trening p\u00e5 treningssentre og egentrening for aldersspennet 13-18 \u00e5r samlet, finner vi at organisert idrett og egentrening er mer utbredt enn trening p\u00e5 treningsstudio. Dette er kanskje ikke spesielt overraskende fordi mange treningssentre benytter en nedre aldersgrense p\u00e5 13-15 \u00e5r. N\u00e5r vi ser p\u00e5 forskjeller i hvor ofte<\/em> ungdom trener p\u00e5 de ulike arenaene, finner vi at idrettsungdommene har de h\u00f8yeste treningsmengdene. Mens flere enn tre av ti ungdommer i idrettslag trener tre ganger i uken eller mer, gjelder dette f\u00e6rre enn to av ti for henholdsvis ungdom som trener p\u00e5 treningssenter og p\u00e5 egenh\u00e5nd. N\u00e5r det gjelder trening p\u00e5 de mest moderate frekvensniv\u00e5ene, m\u00e5nedlig og sjeldnere, s\u00e5 er ungdom som egentrener overrepresentert. Samtidig er det f\u00e6rrest ikke-deltakende for egentrening. To av ti ungdommer oppgir at de aldri driver egentrening. Ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 organisert idrett, er det bare sju prosent som oppgir at de aldri har deltatt i idrettslag.<\/p>\n

Et annet tema er hvordan ungdoms deltakelse (minst \u00e9n gang i uken) p\u00e5 de tre treningsarenaene varierer for hvert alderstrinn i aldersspennet 13-18 \u00e5r. Vi finner at mens seks av ti deltar i idrettslag p\u00e5 8.trinn (13 \u00e5r), er andelen to av ti p\u00e5 tredje trinn p\u00e5 videreg\u00e5ende skole (18 \u00e5r), alts\u00e5 en reduksjon p\u00e5 40 prosentpoeng i perioden. Frafallet fra ungdomsidretten er s\u00e6rlig stort i perioden fra 9. trinn p\u00e5 ungdomsskolen (14 \u00e5r) til f\u00f8rste trinn p\u00e5 videreg\u00e5ende skole (16 \u00e5r). S\u00e6rlig interessant er kanskje at oppslutningen om treningssentrene fortoner seg omtrent helt motsatt av idrettslagenes tilfelle: fra 15 prosent oppslutning p\u00e5 8.trinn (13 \u00e5r) til 50 prosent p\u00e5 Vg3 (18 \u00e5r), med st\u00f8rst vekst i perioden fra 14 til 15 \u00e5r. Der den organiserte idretten har st\u00f8rst frafall (14-15 \u00e5r), har alts\u00e5 treningssentrene st\u00f8rst vekst. Det kan tyde p\u00e5 at mange av de frafalne idrettslagsungdommene begynner \u00e5 trene p\u00e5 treningssenter n\u00e5r de slutter med organisert idrett.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder egentrening for eksempel i skog og mark eller annen selvorganisert aktivitet i n\u00e6romr\u00e5det, er det mindre endring med alder. Noen f\u00e5 prosentpoeng f\u00e6rre 18-\u00e5ringer enn 13-\u00e5ringer egentrener ukentlig. I et helseperspektiv er det mindre interessant hvilken arena ungdom er aktive p\u00e5. Det viktigste er at de er fysisk aktive. N\u00e5r vi ser p\u00e5 andelen som er treningsaktive i minst \u00e9n av treningssammenhengene ukentlig, er det ogs\u00e5 noks\u00e5 beskjeden endring med alder, selv om det er en liten reduksjon med \u00f8kende alder. Ogs\u00e5 dette peker i retning av at mange av de som slutter med organisert idrett til en viss grad kompenserer for aktivitetsniv\u00e5et de har hatt gjennom idrettslag ved \u00e5 trene p\u00e5 treningssenter og\/eller p\u00e5 egenh\u00e5nd etter at de har sluttet med idrett. Selv om vi behandler trening p\u00e5 de ulike arenaene som separate (n\u00e6rmest gjensidig utelukkende) kategorier i denne analysen, er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at dette ofte ikke er tilfellet. Mange ungdommer, s\u00e6rlig utover i ten\u00e5rene, deltar p\u00e5 flere av arenaene samtidig.<\/p>\n

Hvordan ser deltakelsen p\u00e5 de ulike arenaene ut etter de sosiale ulikhetsdimensjonene kj\u00f8nn og sosio\u00f8konomisk status? Vi finner at en noe h\u00f8yere andel jenter enn gutter trener ukentlig p\u00e5 treningsstudio (36 versus 31 prosentpoeng), og at flere gutter enn jenter deltar i idrettslag (48 versus 39 prosentpoeng). Det er ikke tydelige kj\u00f8nnsforskjeller for egentrening eller trening p\u00e5 minst \u00e9n av arenaene (samlet trening). Dette kan delvis tilskrives st\u00f8rre overlapp mellom arenaene for gutter.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder trening og sosio\u00f8konomisk ulikhet, er forskjellen i deltakelse mellom h\u00f8yeste og laveste sosio\u00f8konomiske gruppe vesentlig mindre for treningssentertrening (36 versus 30 prosentpoeng) enn for organisert idrett (56 versus 30 prosentpoeng). Egentrening (50 versus 37 prosentpoeng) befinner seg i en mellomposisjon mellom treningssentre og idrettslag med hensyn til sosio\u00f8konomiske forskjeller i deltakelse. Det er ogs\u00e5 systematiske sosio\u00f8konomiske forskjeller (86 versus 65 prosentpoeng) n\u00e5r vi ser p\u00e5 deltakelse p\u00e5 minst \u00e9n av treningsarenaene (samlet trening minst ukentlig).<\/p>\n

Det kanskje st\u00f8rste bidraget til forskningsfeltet, er v\u00e5r analyse av hvordan (tidligere) deltakelse i organisert idrett henger sammen med trening p\u00e5 treningssenter (og egentrening) i dag. Generelt finner vi at det \u00e5 ikke ha deltatt i organisert idrett, er en sterk predikator for \u00e5 ikke trene p\u00e5 treningssenter (eller \u00e5 egentrene) i dag. Det er ogs\u00e5 slik at jo lenger (flere sammenhengende \u00e5r) man har deltatt i idrettslag i l\u00f8pet av barne- og ungdomstiden f\u00f8r man sluttet (barneskolen versus ungdomsskolen versus videreg\u00e5ende skole), jo st\u00f8rre sannsynlighet har man for \u00e5 trene p\u00e5 treningssenter eller \u00e5 drive egentrening i dag.<\/p>\n

De som deltar i ungdomsidrett i dag, har (naturlig nok) lavere deltakelse i treningsaktivitet utenfor den organiserte idretten sammenlignet med de som har sluttet i idrettslag. Generelt er det slik at de som sluttet med organisert idrett p\u00e5 ungdomsskolen eller videreg\u00e5ende skole, har 24 prosentpoeng st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 trene ukentlig p\u00e5 treningssenter i dag enn de som aldri har deltatt i idrettslag. Det er ogs\u00e5 en kj\u00f8nnsdimensjon i disse effektene: koblingene mellom (tidligere) deltakelse i organisert idrett og trening p\u00e5 treningssenter og egentrening i dag, er tydeligst for gutter.<\/p>\n

Ett av v\u00e5re hovedfunn er den langt sterkere sosio\u00f8konomiske profilen til den organiserte ungdomsidretten sammenlignet med ungdoms trening p\u00e5 treningssenter. Det er utfordrende \u00e5 si noe generelt om det \u00f8konomiske kostnads- og utgiftsniv\u00e5et p\u00e5 disse to arenaene fordi det varierer med faktorer som treningsfasiliteter, type aktivitet, individuelle ambisjoner, geografi, familiens \u00f8konomiske situasjon og betalingsvilje for barnas fritid, og den enkeltes \u00f8nsker og behov. B\u00e5de trening i idrettslag og p\u00e5 treningssenter kan gj\u00f8res sv\u00e6rt kostbart om man g\u00e5r inn for det, samtidig som det ofte finnes langt billigere alternativer. En tese er at \u00abbillige\u00bb treningssentre er mer tilgjengelig\/synlige enn \u00abbillige\u00bb idrettslag, slik at det er lettere for ungdom i familier med trang \u00f8konomi \u00e5 navigere i treningssentermarkedet enn i den organiserte idrettens tilbud. At utgifter knyttet til treningssentertrening antagelig er mer forutsigbare enn hva tilfellet er for idrettsdeltakelse, grunnet f\u00e5 utgifter utover medlemskap, kan ogs\u00e5 spille inn.<\/p>\n

Vi tror uansett at den generelle kommersialiseringen og profesjonaliseringen av ungdomsidretten de siste \u00e5rene, med st\u00f8rre krav til foreldreinvolvering, flere betalte trenere, flere reiser utenfor n\u00e6romr\u00e5det, mer spissing, og selektering, st\u00f8rre og tidligere talentjag, mer trening og konkurranse med en forventning om fast oppm\u00f8te, og derigjennom mer \u00abalvorliggj\u00f8ring\u00bb, kan bidra til \u00e5 forklare de store sosio\u00f8konomiske forskjellene i idrettsdeltakelse. Det er alts\u00e5 ikke bare \u00f8konomiske familieressurser som ligger innbakt i ungdomsidrettens sosio\u00f8konomiske deltakerprofil, men ogs\u00e5 ulike kulturelle ressurser og kapitalformer. En slik kapitaldimensjon er foreldreinvolvering, som er vist \u00e5 st\u00e5 sterkere i middel- og overklassekulturen enn hos arbeiderklassen.<\/p>\n

Det er vist at det at deltakelse i idrettslag er for dyrt, er en av de minst vektlagte begrunnelsene ungdom oppgir for at de slutter i eller ikke er med i idrettslag. Statistisk sentralbyr\u00e5 estimerer at ekskludering fra organiserte fritidsaktiviteter som idrett grunnet trang familie\u00f8konomi, gjelder for omtrent to prosent av norske familier med barn til og med 15 \u00e5r. Oppsummert kan det v\u00e6re at trening p\u00e5 treningssenter er forbundet med mindre avanserte kulturelle koder og kulturell kapital som foreldreinvolvering og i hvilken grad idrettens konkurranselogikk appellerer. Begge deler har antagelig sterkere feste i \u00f8vre samfunnslag, men jeg g\u00e5r ikke inn p\u00e5 hvorfor her.<\/p>\n

V\u00e5rt andre og antagelig mest nyskapende og interessante funn, er resultatet om at jo lenger (mer langvarig) deltakelse i organisert idrett i l\u00f8pet av barne- og ten\u00e5rene f\u00f8r man slutter, jo st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 trene p\u00e5 treningssenter og\/eller egentrene ukentlig i dag. Vi tolker dette resultatet som en \u00absosialiseringseffekt\u00bb som kan forankres i det bourdieuske habitusperspektivet: Gjennom vedvarende deltakelse i organisert idrett, er det med bourdieuske briller rimelig \u00e5 anta at de unge mer eller mindre kroppsliggj\u00f8r en del egenskaper og verdier (for eksempel verdien av regelmessig fysisk aktivitet og god helse) som gj\u00f8r at de i st\u00f8rre grad enn ungdom som ikke har deltatt i idrettslag eller som har deltatt i en kortere periode i yngre alder, tenderer til \u00e5 fortsatt v\u00e6re fysisk aktive (her i form av trening p\u00e5 treningssenter og egentrening) ogs\u00e5 etter at de ikke lenger er en del av den organiserte idretten. Gjennom habituelle (pre)disposisjoner for kropp, helse og trening, eller mer refleksive kunnskaper om dette, virker idrettsdeltakelse (re)produserende for videre fysisk aktivitet i ungdomstiden ogs\u00e5 for de som ikke lenger er del av idrettslag.<\/p>\n

Det trengs selvsagt mer forskning for \u00e5 kunne si noe mer presist om en slik teori, ikke minst forskning som f\u00f8lger barn og unge over tid (longitudinelle data). Det er ogs\u00e5 minst ett viktig forbehold som leseren b\u00f8r ha i bakhodet n\u00e5r dette resultatet tolkes: Vi kan ikke utelukke at \u00absosialiseringseffekten\u00bb egentlig<\/em> eller i hvert fall delvis, skyldes en \u00abselv-selekterende\u00bb prosess med skjevt frafall fra idrettslag. Det kan v\u00e6re at de ungdommene som deltar lengst i idrettslag har noen felles kjennetegn sosialt og kulturelt (sosio\u00f8konomiske ressurser, aktive foreldre, mer kunnskap etc.) som gj\u00f8r de mer tilb\u00f8yelige til \u00e5 v\u00e6re fysisk aktive senere i ten\u00e5rene enn de som har mindre erfaring fra den organiserte idretten. I s\u00e5 fall kan det v\u00e6re at sosialisering med familien og venner er av minst like stor betydning for \u00e5 forklare v\u00e5rt funn som idrettslig sosialisering.<\/p>\n

Selv om effekten i v\u00e5re data bare kan si noe om dette i et kortere tidsperspektiv, er resultatene likevel tydelige med substansielle forskjeller mellom gruppene. Hvis denne \u00absosialiseringseffekten\u00bb er reell, er det en bekreftelse p\u00e5 at den organiserte idretten oppfyller en av sine tilskrevne hensikter, nemlig \u00e5 sosialisere barn og unge til en fysisk aktiv livsstil i et livslangt perspektiv (livet ut). En implikasjon av dette er at det \u00e5 aldri ha deltatt i organisert idrett er forbundet med risiko i et fysisk helseperspektiv. V\u00e5r forskning tyder p\u00e5 at det ikke er slik at de som aldri har deltatt i organisert idrett plutselig finner ut at trening p\u00e5 treningssenter eller egentrening i skog og mark er noe for dem. S\u00e5nn sett er det viktig at s\u00e5 mange som mulig f\u00e5r gode opplevelser med deltakelse i organisert idrett, slik at sjansen \u00f8ker for at de f\u00e5r lyst til \u00e5 fortsette og v\u00e6re fysisk aktive senere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ungdoms treningsaktivitet er i endring og har v\u00e6rt det en stund. Noen utviklingstrekk handler at ungdom slutter tidligere (i yngre alder) i idrettslag og at ungdoms fysiske aktivitet er blitt mer polarisert: selv om en st\u00f8rre andel av ungdom er fysisk aktive n\u00e5 enn for ti, 20 og 30 \u00e5r siden, er det blitt flere […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3917,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3916","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/Bilde-formidling.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-11a","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3916","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3916"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3916\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3917"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3916"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3916"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3916"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}