![\"\"](\"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/1_f7hBz6hPrQYqsoDfDdS6cg-1024x682.jpeg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Som et ledd i utviklingen av et mer digitalt orientert fritidsm\u00f8nster blant unge, er virtuell idrett eller esport (electronic sports) p\u00e5 fremmarsj globalt og nasjonalt. Dette har ikke g\u00e5tt up\u00e5aktet hen for eksempel for IOC, som arbeider for \u00e5 inkludere (idretts-simulerende) esport i OL, slik den olympiske bevegelsen alltid har v\u00e6rt interessert i \u00e5 gj\u00f8re seg selv mer attraktiv for ungdom ved \u00e5 ta opp i seg aktiviteter som ungdom liker. Paradoksalt nok er ikke IOC \u00e5pne for \u00e5 inkludere de mest popul\u00e6re esport-sjangrene som krigs- og strategispill. Man \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 fremst\u00e5 attraktive for ungdom, men man vil ikke inkludere de esport-sjangrene ungdom er mest opptatt av.<\/p>\n
Esport er anerkjent som organisert idrett i mer enn 60 land, men fremdeles ikke i Norges tilfelle. Idrettsforbundet har fremst\u00e5tt som langt p\u00e5 vei skeptiske til esport. Dette er utgangspunktet i en ny studie om norske medieomtaler av esport fra 2016-2019, publisert i Qualitative research in sport, exercise and health<\/em><\/a>. Sammen med Anne Tj\u00f8nndal, setter undertegnede seg fore \u00e5 studere hvordan esport har utviklet seg i den norske konteksten fra 2016 til 2019, og derigjennom hva som kjennetegner esport i Norge i dag. Denne innfallsvinkelen inneb\u00e6rer for eksempel sp\u00f8rsm\u00e5l som hvilke sentrale hendelser som har formet utviklingen av esport i Norge, hvorfor og hvordan idrettslag inkorporerer esport i sin virksomhet all den tid Idrettsforbundet ikke anser esport som \u00abekte idrett\u00bb, og hvilke esport-sjangere som er mest profesjonalisert i Norge.<\/p>\n V\u00e5rt empiriske materiale har sitt startpunkt i 2016 fordi dette var det f\u00f8rste \u00e5ret hvor norske videreg\u00e5ende skoler introduserte esport-emner som del av sine (toppidretts)programmer. 2016 var s\u00e5ledes \u00e5ret hvor esport for alvor ble lagt merke til i det offentlige ordskiftet, av s\u00e6rforbund og av idrettsinteressenter.<\/p>\n Fra \u00e5 v\u00e6re omtrent ikke-eksisterende ved \u00e5rtusenskiftet, har den vitenskapelige esport-litteraturen skutt fart p\u00e5 en rekke forskningsfelt\/disipliner internasjonalt. Det er imidlertid sv\u00e6rt beskjeden forskning p\u00e5 esport i Norge, selv om det er lite som tyder p\u00e5 at esport er mindre utbredt i Norge enn i andre land. Det er ansl\u00e5tt at flere enn ni av ti norske gutter og flere enn seks av ti jenter i alderen 9-18 \u00e5r, spiller videospill\/dataspill ukentlig. Dette tilsvarer en omtrent dobbelt s\u00e5 stor andel som andelen unge som regelmessig deltar i organisert idrett i Norge.<\/p>\n Studien er basert p\u00e5 en digital kvalitativ forskningsstrategi. Mer konkret viser det metodiske opplegget i v\u00e5rt tilfelle til en kvalitativ innholdsanalyse av 102 norske digitale medietekster om esport publisert i perioden 2016-2019. Databasen ATEKST, et stort mediearkiv, er benyttet. Hovedandelen av medietekstene er nyhetsartikler, intervjuer og kronikker. Analysen resulterte i tre fremtredende temaer: 1) inkluderingen av esport i videreg\u00e5ende skole-programmer, 2) inkludering av esport i en del idrettslag, og esportens sosialt integrerende\/inkluderende potensial, og 3) introduksjonen av Norges f\u00f8rste profesjonelle eFIFA-liga; eSerien.<\/p>\n Datamaterialet viser hvordan esport i videreg\u00e5ende skoler er modellert etter det mer tradisjonelle idrettsfaget i skolen med l\u00e6ringsm\u00e5l som blant annet kosthold, treningsl\u00e6re og treningsplanlegging. Esport-elevene l\u00e6rer blant annet om hva som skal til for \u00e5 prestere p\u00e5 toppniv\u00e5, noe som for eksempel inneb\u00e6rer en sunn livsstil. Materialet illustrerer ogs\u00e5 at esport i videreg\u00e5ende skole gjennomg\u00e5r en slags endringsprosess som Guttmann nok vil betegne som sportifisering<\/em>: esport-programmet og de \u00abvirtuelle ut\u00f8verne\u00bb streber stadig etter \u00e5 endre seg i retning av den tradisjonelle idrettens egenskaper og idealer. De parallellene som trekkes mellom esport og tradisjonell idrett (og det etablerte idrettsfaget p\u00e5 videreg\u00e5ende skole), danner ogs\u00e5 bakteppet for inkluderingen av esport i en del idrettslag.<\/p>\n Mens de videreg\u00e5ende skolene er vel s\u00e5 \u00e5pne for krigs- og strategispill, er idrettslagene naturlig nok mer innrettet mot de idrettssimulerte spillene. S\u00e6rlig er fotballklubber interessert i esport, og da spesielt i FIFA-spillet. Flere idrettslagsledere trekker frem at deltakelse i idrettslagets esport-aktivitet vil kunne bringe med seg mange av de samme bieffektene som deltakelse i analog idrett gir, som for eksempel l\u00e6ring om fair play, organisasjonsliv og generelt sosial l\u00e6ring. Idrettslederne trekker ogs\u00e5 frem at det \u00e5 samle esport-ut\u00f8vere fysisk i et klubbhus eller lignende, har et potensial for nettverksbygging og produksjon av sosial kapital. Herigjennom kan idrettslagene p\u00e5 denne m\u00e5ten ogs\u00e5 tiltrekke seg barn og unge som ikke appelleres av analog idrettsaktivitet. Esport blir slik et middel til \u00e5 n\u00e5 frem til flere barn og unge. Flere idrettslagsprepresentanter trekker ogs\u00e5 frem at koblingen mellom esport og organisert idrett forh\u00e5pentligvis vil kunne \u00f8ke det fysiske aktivitetsniv\u00e5et og bevisstheten om fysisk helse hos de virtuelle ut\u00f8verne i idrettslagene.<\/p>\n