![\"\"](\"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/Kjonn.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
I en fersk studie analyserer jeg og Kolbj\u00f8rn Rafoss forskjeller i treningsorganisering og treningsbegrunnelser mellom gutter og jenter i alderen 13-18 \u00e5r i perioden 2010-2018.<\/a> Vi finner et kj\u00f8nnsdelt treningsfelt hvor idrettens konkurransefokusering appellerer mindre til jenter. Det ser ut som at dette resulterer i at jenter i st\u00f8rre grad enn gutter velger seg andre treningsorganiseringer enn idrettslag utover i ten\u00e5rene. Hva kan v\u00e6re bakgrunnen for slike trender? Hvilke implikasjoner har det for eksempel for frafallsdebatten?<\/strong><\/p>\n Kj\u00f8nn og ulikhet er et forskningstema som har lange idrettssosiologiske r\u00f8tter i Norge. Forskning har blant annet v\u00e6rt opptatt av \u00e5 unders\u00f8ke kj\u00f8nnsforskjeller i sosialisering til idrett, og hvordan betydninger av kj\u00f8nn p\u00e5virker kvinners muligheter som ut\u00f8vere, trenere og ledere. For voksne kvinner over 15 \u00e5r, har deltakelsen i idrett og trening v\u00e6rt \u00f8kende siden 1970-tallet, og fra midten av 1990-tallet har kvinners deltagelse v\u00e6rt like omfattende som menns. N\u00e5r det gjelder \u00e5 knytte kj\u00f8nnsforskjeller i trening p\u00e5 ulike arenaer til kj\u00f8nnsforskjeller i treningsbegrunnelser, er kunnskapen mindre. For \u00e5 sette v\u00e5re empiriske resultater i kontekst er det nyttig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 v\u00e5rt teoretiske utgangspunkt.<\/p>\n V\u00e5rt utgangspunkt er parallelle endringer i samfunnet og p\u00e5 idrettsfeltet. I sine analyser av senmoderne identitetsutvikling, p\u00e5peker Anthony Giddens at identitet har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re forutbestemt av sosial bakgrunn til \u00e5 bli et refleksivt prosjekt som handler om \u00e5 realisere seg selv gjennom reflekterte valg. Dette betyr at sosiale kategorier ikke lenger n\u00f8dvendigvis gir svar p\u00e5 hvem man er og hva man skal ta seg til. Identiteten har derfor g\u00e5tt fra \u00e5 langt p\u00e5 vei v\u00e6re forutbestemt av tradisjoner og sosiale kategorier som familie, klassebakgrunn, kj\u00f8nn og oppvekststed, til \u00e5 bli et livslangt refleksivt prosjekt om \u00e5 realisere seg selv i et mylder av muligheter, i et uoversiktlig mulighetsrom med mindre veiledning til hvilke valg som b\u00f8r tas. De mange valgene det moderne individet st\u00e5r ovenfor sier noe om hvem man er og fremst\u00e5r som.<\/p>\n De mange mulighetene og valgene vi m\u00f8ter p\u00e5 skaper en usikkerhet som gj\u00f8r kroppen til et av f\u00e5 faste holdepunkter for \u00e5 uttrykke identitet. Kroppen har if\u00f8lge Giddens blitt en av senmodernitetens sentrale identitetsmark\u00f8rer, og har derigjennom f\u00e5tt symbolsk betydning for hvordan man uttrykker kroppslig attraktivitet og selvidentitet. Selvidentitetens selvbiografiske fortellinger har alts\u00e5 f\u00e5tt en ytre kroppslig form. Med utgangspunkt i Giddens blir modernisering og individualisering p\u00e5 denne m\u00e5ten viktig for ungdommers identitetskonstruksjoner og treningsvalg. I boken Ungdom og idrett<\/em>\u00a0fra 2016, viser \u00d8rnulf Seippel til den amerikanske samfunnsviteren Ronald Inglehart n\u00e5r det gjelder hvordan idrett og trening kan forst\u00e5s som en del av det postmaterielle samfunnet. Ingleharts poeng med hensyn til det postmaterielle er at selvrealisering gjennom ikke-materielle goder har blitt viktigere. Dette inneb\u00e6rer for eksempel at kulturell smak og konsum, og generelt de valgene vi tar n\u00e5r det gjelder hva vi spiser, hvordan vi kler oss, hvilken type jobb vi har etc., er blitt viktige realiseringsdimensjoner.<\/p>\n Seippel kobler dette til Giddens\u2019 begrep om individualisering<\/em>, slik (unge) mennesker kontinuerlig stilles ovenfor (livs)valg, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder kropp og trening. Vi er enige med forskere som for eksempel Seippel og Gunnar Breivik i at heller ikke aktivitet og trening for de fleste lenger ligger innbakt i v\u00e5re hverdagsrutiner. Mange f\u00e5r ikke lenger v\u00e6rt tilstrekkelig i fysisk aktivitet, verken gjennom arbeidet som generelt blir mer stillesittende eller gjennom den stadig mer skjermbaserte og passive fritiden.<\/p>\n Trening m\u00e5 ses som et av mange elementer av identitetsdannelse og selvproduksjon fordi det (som s\u00e5 mye annet) er noe som aktivt m\u00e5 velges. Dette er if\u00f8lge Seippel s\u00e6rlig aktuelt for ungdom fordi det gjerne er sosialt forventet at unge holder seg i en viss form, slik en attraktiv kropp og en aktiv livsstil kanskje er blitt et statussymbol. \u00c5 trene kroppen blir derfor ogs\u00e5 et individuelt ansvar og uttrykk for en reflektert iscenesettelse av hvordan man \u00f8nsker \u00e5 realisere og presentere seg selv, en slags \u00abmerkevarebygging\u00bb av selvet. Forskning som viser at ungdoms treningsaktivitet er blitt mer polarisert, med flere inaktive og flere sv\u00e6rt aktive, kan kanskje ses i dette perspektivet. If\u00f8lge Giddens gjelder individualiseringstesen s\u00e6rlig for ungdom fordi de befinner seg i en livsfase preget av frigj\u00f8ring fra faste rammer og institusjoner.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder det uoversiktlige handlingsrommet som Giddens omtaler, betydde dette s\u00e6rlig for kvinner, som for alvor kom inn i utdanningssystemet i Norge i 1970-\u00e5rene, st\u00f8rre frigj\u00f8ring og flere livsmuligheter. Dette gjaldt ogs\u00e5 for mulighetene til \u00e5 delta i den medlemsbaserte idretten. I Norge kom kvinner for fullt inn i den organiserte idretten i l\u00f8pet av 1970-\u00e5rene, og kvinner fikk konkurrere i Holmenkollstafetten og Birkebeinerrennet. Kvinnefotball ble tatt opp som offisiell gren i Norges Fotballforbund i 1976, og er i dag den mest utbredte organiserte idrettsaktiviteten blant unge jenter. Mulighetsrommet for hva kvinner kunne velge av organisert idrett ble alts\u00e5 kraftig utvidet gjennom 1970-\u00e5rene. Etableringen av internasjonale treningskjeder p\u00e5 midten av 1990-tallet \u00e5pnet for andre treningsmuligheter, og kvinner dominerte tidlig treningssenterbransjens deltakelsesprofil.<\/p>\n N\u00e5r vi snakker om individualisering gj\u00f8r vi alts\u00e5 dette i giddensk forstand, slik stort sett alle kroppslige uttrykksformer, kulturelt konsum etc., er blitt del av det moderne selvbiografiske prosjektet hvor man er forfatter av sin egen bok og etter beste evne fors\u00f8ker \u00e5 presentere den til andre. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 er det ikke n\u00f8dvendigvis slik at vi sluker hele Giddens individualiseringstese med hud og h\u00e5r, men vi anser den likefult som nyttig \u00e5 tenke med i analysen.<\/p>\n Grovt sett kan vi i alle vesentlighet skille mellom tre ulike organiseringer av trening: \u00a0idrettslag, kommersielle treningssentre og trening p\u00e5 egenh\u00e5nd i n\u00e6rmilj\u00f8et. Utviklingen i deltakelse i disse treningsorganiseringene og treningsmotivene som ligger bak, tyder i sum p\u00e5 at ungdoms treningsaktivitet beveger seg i retning av det modernitetsteoretikere gjerne kaller individualisering<\/em>, her forst\u00e5tt som at b\u00e5de treningsorganiseringen og treningsbegrunnelsene blir mindre fellesskapsorientert og mer innrettet mot selvet. Forenklet sagt er det flere samfunnsvitere, for eksempel Coleman og Putnam, som hevder at vi beveger oss fra et \u00abvi-samfunn\u00bb til et \u00abjeg-samfunn\u00bb.<\/p>\n Tendensen er at frafallet fra organisert idrett skjer i yngre alder enn f\u00f8r, samtidig som stadig flere virker \u00e5 erstatte idrettslaget med treningssenteret. Treningsbegrunnelser er ogs\u00e5 i endring: bort fra det \u00e5 konkurrere, \u00e5 ha det g\u00f8y og sosialt fellesskap, til kropp, helse og utseendet. Det er p\u00e5 denne bakgrunnen at Seippel sp\u00f8r om ungdom er blitt \u00abspreke, vakre og kjedelige\u00bb. Studier av ungdoms begrunnelser for \u00e5 ikke delta i idrettslag, peker ogs\u00e5 i retning av individualisering. Hovedgrunnen ser generelt ut til \u00e5 v\u00e6re at man \u00f8nsker \u00e5 prioritere tiden annerledes, og det er s\u00e6rlig mange som ikke vil forplikte seg til faste treningstidspunkter.<\/p>\n En rimelig antagelse er at skiftene treningsorganisering og treningsbegrunnelser m\u00e5 ses i sammenheng. Det er kanskje ikke overraskende at treningssentrene vokser og at idrettslagene stagnerer i en tid hvor folks motivasjon for \u00e5 trene i st\u00f8rst grad sammenfaller med treningssenterets individualiserte og uforpliktende logikk, mens den konkurransebaserte idretten taper terreng. Vi \u00f8nsket et kj\u00f8nnsperspektiv p\u00e5 dette, dels for \u00e5 unders\u00f8ke om disse individualiseringsprosessene fortoner seg ulikt for gutter og jenter, og dels fordi en slik analyse vil kunne bidra til \u00e5 kaste lys over kj\u00f8nnsulikhet p\u00e5 idrettsfeltet som s\u00e5dan.<\/p>\n I studien s\u00f8ker vi \u00e5 besvare slike sp\u00f8rsm\u00e5l med utgangspunkt i de landsrepresentative Ungdataunders\u00f8kelsene 2010-2018 og med respondenter i aldersgruppen 13-18 \u00e5r. F\u00f8r vi g\u00e5r n\u00e6rmere inn p\u00e5 resultatene i studien, kan det v\u00e6re fordelaktig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 idrett og ulikhet mer generelt for \u00e5 danne et overordnet bildet av ulikhetsm\u00f8nstre p\u00e5 idrettsfeltet.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder deltakelse i organisert idrett, er det ofte mest interessant \u00e5 unders\u00f8ke barne- og ungdomsidretten fordi deltakelsen her er stor i tillegg til at det gjerne er denne gruppen som trekkes frem n\u00e5r statlig st\u00f8tte til organisert idrett skal legitimeres. Den organiserte idretten tilskrives \u00e5 v\u00e6re en betydelig folkehelseakt\u00f8r, og en sosial integrasjonsarena for meningsfullt og lystbetont jevnalderfellesskap. I tillegg er idrettslagene antatt \u00e5 ha en viktig rolle for sosial l\u00e6ring og for samfunnslivets sosiale kapital, for eksempel ved at de unge og deres foreldre blir bedre kjent. I et samfunnsperspektiv er det derfor viktig \u00e5 unders\u00f8ke sosial ulikhet i og ekskludering fra idrett.<\/p>\n Tidligere forskning antyder at barn og unge generelt er mer fysisk aktive enn tidligere, selv om aktivitetsm\u00f8nsteret som nevnt ogs\u00e5 gjenspeiler en polariseringstrend: de lite aktive er blitt mindre aktive og de aktive er blitt mer aktive. Forskning viser ogs\u00e5 at organisert idrett er en sentral bidragsyter til unges aktivitetsniv\u00e5. Hele 93 prosent av alle barn og unge mellom 13 og 18 \u00e5r i Norge har deltatt i organisert idrett i l\u00f8pet av oppveksten, og rekrutteringen er omtrent lik for gutter og jenter. Det betyr at det i en klasse med 30 elever p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, i gjennomsnitt bare er to elever som aldri har deltatt i idrettslag. En slik deltakelse er unik i verdenssammenheng, og kan raskt lede til en oppfatning av at barne- og ungdomsidretten er inkluderende og \u00e5pen for alle. En slik fortelling m\u00e5 nyanseres.<\/p>\n Selv om det med tallene til grunn er dekning for \u00e5 si at barneidretten aldri har st\u00e5tt sterkere i Norge, er det flere forhold \u00e5 bite seg merke i p\u00e5 medaljens bakside: \u00f8kende ulikhet og klasseskiller, og generelt en idrettsbevegelse som streber etter \u00e5 holde tritt med tids\u00e5nden (ungdoms \u00f8nsker og behov).\u00a0Det er bred enighet i forskningsmilj\u00f8et om at idretten skiller noks\u00e5 sterkt p\u00e5 sosiale variabler som spesielt sosial klasse og sosio\u00f8konomisk status, og til en viss grad ogs\u00e5 med hensyn til ulikhetsdimensjoner som kj\u00f8nn, alder, etnisitet, funksjonsevne og ikke minst idrettslig ferdighetsniv\u00e5. Ofte virker de sosiale kategoriene sammen, slik for eksempel ikke-vestlige minoritetsjenters deltakelse i idrettslag er s\u00e6rlig lav. Den siste nasjonale rapporten om ungdomsidrett viser at det er fem ganger s\u00e5 mange barn fra lavere sosiale lag som aldri har v\u00e6rt med i organisert idrett sammenlignet med barn fra h\u00f8yere sosiale lag. Det er imidlertid ogs\u00e5 en tydelig sosio\u00f8konomisk forskjell n\u00e5r det gjelder frafall fra idrettslag.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder ungdom, idrett og ulikhet, beskrives gjerne en klassedelt ungdomsidrett i det offentlige ordskiftet, hvor unge i familier med trang \u00f8konomi blir ekskludert. Det er ikke tvil om at det \u00e5 delta i organisert idrett kan v\u00e6re utfordrende n\u00e5r familie\u00f8konomien er trang. Samtidig er det gjerne flere klasserelaterte familieressurser enn \u00f8konomi som spiller inn p\u00e5 barn og unges idrettsdeltakelse, for eksempel fortrolighet med idrettens konkurranselogikk og foreldrenes mulighet til \u00e5 involvere seg i barnas fritidsaktiviteter, slik mye tyder p\u00e5 at i st\u00f8rre grad er blitt en forutsetning for deltakelse i barne- og ungdomsidretten. Ungdoms deltakelse i idrettslag kan nemlig beskrives med en sosio\u00f8konomisk gradient heller enn et skille mellom de som har god og d\u00e5rlig r\u00e5d, slik det offentlige ordskiftet ofte gir inntrykk av.<\/p>\nDet individualiserte samfunnet og den individualiserte kroppen<\/h3>\n
Det individualiserte treningsfeltet og individualiseringstendenser i forskningsfeltet<\/h3>\n
\n
\n
\n
Barne- og ungdomsidretten: mellom stor deltakelse, stort frafall og stor ulikhet<\/h3>\n