{"id":3423,"date":"2019-04-10T12:53:01","date_gmt":"2019-04-10T10:53:01","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3423"},"modified":"2019-04-11T20:13:03","modified_gmt":"2019-04-11T18:13:03","slug":"hvor-ble-av-det-lovende-barnetalentet-betydningen-av-mestringstro-og-selvgodhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/hvor-ble-av-det-lovende-barnetalentet-betydningen-av-mestringstro-og-selvgodhet\/","title":{"rendered":"Hvor ble av det lovende barnetalentet? Betydningen av mestringstro og selvgodhet"},"content":{"rendered":"

Jeg kom nylig over Rasmus Ankersens bok fra 2013, Hvem blir best? Hemmeligheten bak det \u00e5 lykkes.<\/em> Av mange interessante temaer her, fattet jeg s\u00e6rlig interesse for \u00abvidunderbarnproblemet\u00bb: nemlig det faktum at barnestjerner i idrettsverden sjelden lever opp til forventningene. Det ser ut til at de som begynner best som regel stagnerer og blir forbig\u00e5tt av s\u00e5kalte \u201clate bloomers\u201d. Calvin Coolidge, tidligere amerikansk president sa en gang noe s\u00e5nt som at: \u00abIngenting er vanligere enn mislykkede barn med talent<\/em>\u00bb. Ankersens hypotese er at dette delvis kan tilskrives at unge idrettsut\u00f8vere som tidlig utpeker seg med store ferdigheter, og som gjerne f\u00e5r p\u00e5klistret \u00abtalent-stempelet\u00bb, har en tendens til \u00e5 bli selvgode \u2013 noe som gir seg uttrykk i at mye av ferdighetsutviklingen stopper opp. <\/strong><\/p>\n

Denne tematikken har ogs\u00e5 opptatt norske medier i de senere \u00e5r: \u00abBarnestjerner slukner. Det er regelen, ikke unntaket, og langt fra unikt for fotballen<\/em>\u00bb (Aftenposten 2011). Jeg registrerer en stadig tilbakevendende debatt omkring dyrking av barnestjerner i idrett og hvor lurt dette egentlig er. Vi h\u00f8rer stadig om barnestjerner som f\u00e5r proffkontrakter i utlandet, noe som for \u00f8vrig ogs\u00e5 foreg\u00e5r i Norge \u2013 og har gjort det i noks\u00e5 lang tid. Det mest kjente eksempelet er nok Martin \u00d8deg\u00e5rd, som ble tidenes yngste til \u00e5 spille en EM-kvalifiseringskamp, bare 15 \u00e5r gammel. Uansett hvor god unggutten var burde man tenke seg om f\u00f8r man slapp til en 15-\u00e5ring p\u00e5 A-landslaget, hevdet skeptikerne. Tidligere toppdommer Tom Henning \u00d8vreb\u00f8 p\u00e5pekte at en \u00abtalentdyrking\u00bb av \u00d8deg\u00e5rd vil medf\u00f8re stort forventningspress: \u00abSelv om man er god nok er det ikke gitt at man er gammel nok. Forventningene kan v\u00e6re enorme og det er ikke alle som har mental styrke i s\u00e5 ung alder<\/em>\u00bb (VG 2014). N\u00e5 m\u00e5 det kunne sies \u00e5 ha g\u00e5tt relativt bra i tilfellet \u00d8deg\u00e5rd, men litteraturen viser at det p\u00e5 generelt grunnlag kan v\u00e6re en tung byrde for en ung ut\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 talent-stempelet, slik \u00d8deg\u00e5rd for eksempel i enkelte kretser ble kalt \u00abden blonde Messi\u00bb (Nettavisen 2014). Et ferskere og mer ekstremt eksempel er\u00a0Dortmunds supertalent Youssoufa Moukoko som if\u00f8lge\u00a0Bild\u00a0<\/a>har\u00a0sikret seg en lukrativ sponsoravtale med Nike verdt opp til 10 millioner euro,\u00a0noe som tilsvarer cirka 96 millioner kroner. Selv har han uttalt til\u00a0Bundesliga.com\u00a0\u00a0<\/a>at ”\u2013 M\u00e5let mitt er \u00e5 bli proffspiller for Dortmund, vinne Champions League med Dortmund og vinne Ballon d’Or<\/em>”.<\/p>\n

I denne teksten gir jeg noen betraktninger omkring dette ved \u00e5 trekke veksler p\u00e5 blant annet historien om fotballtalentet Freddy Adu og Banduras teori om mestringstro (self-efficacy theory). Det finnes mange eksempler p\u00e5 barnestjerner i idretten som ikke har lyktes, det vil si som ikke har svart til de store, og kanskje i mange tilfeller urealistiske, forventningene. Et av de mest kjente eksemplene er nok Freddy Adu, som er regnet som fotballhistoriens mest omtalte barnetalent.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fenomenet Adu<\/strong><\/p>\n

Den ghanesisk-f\u00f8dte amerikaneren ble verdenskjent og ettertraktet allerede 10 \u00e5r gammel da hans lag hadde vunnet en internasjonal turnering. Toppklubber over hele verden meldte sin interesse. Da han var 12 \u00e5r gammel var han hovedgjest i David Lettermans The Late Show<\/em> og ble introdusert som \u00abden nye Pel\u00e9\u00bb. Den dav\u00e6rende amerikanske landslagstreneren i fotball, Bruce Arena, var en av mange som bidro til den globale begeistringen rundt Adu: \u00abFreddy er utvilsomt den mest talentfulle spilleren vi noensinne har sett p\u00e5 denne alderen<\/em>\u00bb. I en reklamefilm med Pel\u00e9 sier legenden til l\u00e6regutten: \u00abH\u00f8r her, Gud har gitt deg en gave \u2013 \u00e5 spille fotball<\/em>\u00bb (Ankersen 2013:165). I en reportasje om \u00abden nye Pel\u00e9\u00bb i 60 minutes<\/em> sier Pel\u00e9: \u00abDet er som med Mozart. Han begynte da han var fem \u00e5r. Er du god, s\u00e5 er du god. Gud ga Freddy fotballgaven, og om han er forberedt mentalt og fysisk vil ingenting stoppe ham<\/em>\u00bb (Tv2sporten 2011). 13 \u00e5r gammel debuterte Adu p\u00e5 det amerikanske U17-landslaget og fikk kontrakt med Nike verdt over 1 million dollar. \u00c5ret etter signerte han proffkontrakt med en eliteklubb som yngste amerikaner siden 1887, og ble best betalt i ligaen med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 over 500\u00a0000 dollar. Samme \u00e5r ble han tidenes yngste debutant og m\u00e5lscorer i MLS (den nasjonale fotballigaen). Manchester United og andre storklubber hadde han p\u00e5 pr\u00f8vespill. Han var amerikanernes h\u00e5p og skulle bli en av historiens st\u00f8rste. Selv uttalte han: \u00abJeg ser meg selv spille VM-finale for USA mot et topplag som alle tror vil vinne. Og vi skal bare komme valsende inn og overrumple dem fullstendig. N\u00e5r jeg en dag holder i VM-trofeet, vil det komme folk og ta bilder. Det kommer til \u00e5 bli s\u00e5 kult!<\/em>\u00bb (Ankersen 2013:166). Adu skulle bli en klubbnomade. For f\u00e5 \u00e5r siden var han klubbl\u00f8s og reiste p\u00e5 pr\u00f8vespill til en rekke klubber fra fjernt og n\u00e6rt, deriblant Stab\u00e6k. Han ble ikke funnet god nok. Nedturen startet allerede da Adu signerte for Benfica som 18-\u00e5ring:<\/p>\n

Jeg hadde ingen anelse om hvor stort det var og hvor mye press det var i europeisk fotball. Jeg var bare 18 da jeg signerte, og jeg trodde \u00e6rlig talt ikke de visste mye om meg (\u2026) Da jeg kom dit var det akkurat det samme p\u00e5 nytt. Den neste Pel\u00e9, den neste ditt og den nest datt (\u2026) Jeg var \u00e5penbart ikke forberedt p\u00e5 noe av det<\/em> (Ankersen 2008:169).<\/p>\n

 <\/p>\n

Betydningen av selvgodhet og mestringstro<\/strong><\/p>\n

Den amerikanske psykologen Carol Dweck har viet hele sitt arbeidsliv p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke forskjeller mellom mennesker som n\u00e5r sitt potensiale og mennesker som ikke gj\u00f8r det. Hennes mest kjente studie er et elev-eksperiment i Hong Kong. Noen av elevene hadde det Dweck karakteriserer som en \u00abvekst-tenkem\u00e5te\u00bb (growth mindset) hvor de mente ferdighetene deres kunne endres, mens andre elever mente at ferdighetene var stabile og up\u00e5virkelige. Elevene med \u00abvekst-tenkem\u00e5te\u00bb fikk skryt for innsatsen, mens de andre fikk skryt for ferdighetene. Elevene fikk s\u00e5 utfordrende oppgaver de skulle l\u00f8se. De som ble rost for anstrengelsene fortsatte \u00e5 l\u00f8se oppgavene bedre og bedre, mens de som fikk skryt for ferdighetene ble passive og hadde ikke lyst til \u00e5 utf\u00f8re de mest utfordrende oppgavene. Det var klare forskjeller i testresultatene, hvor gruppen som ble rost for innsatsen presterte best. Konklusjonen var klar: selvgode mennesker og\/eller mennesker som anvender et statisk ferdighetsbegrep, tenderer til \u00e5 stagnere i st\u00f8rre grad enn de som verdsetter innsats og troen p\u00e5 fremgang gjennom hardt arbeid (Dweck 2006).<\/p>\n

If\u00f8lge self-efficacy teorien er mestringserfaring (tidligere suksess) den st\u00f8rste kilden til self-efficacy, og hvordan vi bed\u00f8mmer oss selv p\u00e5virker v\u00e5re handlinger, tanker og motivasjon (Bandura 1997). Forskningsgruppen til Vancouver og kolleger (Vancouver mfl. 2002, Vancouver og Kendall 2006) bryter med den utbredte forst\u00e5else av at h\u00f8y self-efficacy n\u00f8dvendigvis er noe positivt i prestasjons-sammenheng. I studien fra 2006 ble elevene spurt om hvilken karakter de trodde de ville f\u00e5 p\u00e5 eksamen. Jo bedre de trudde det ville g\u00e5 p\u00e5 eksamen, jo mindre leste de. Elevene som f\u00f8lte de slet med stoffet og som ikke trudde de ville f\u00e5 god karakter (liten mestringstro), leste mest. Det viste seg at de med h\u00f8y self-efficacy presterte mye d\u00e5rligere p\u00e5 eksamen enn de med lav mestringstro. De selvsikre var ikke motiverte for \u00e5 lese (Vancouver og Kendall 2006).<\/p>\n

Lignende tematikk finnes for eksempel i boken What Got You There Won\u2019t Get You There<\/em> (Goldsmith 2007) eller i How The Mighty Fall<\/em> \u2013 And Why Some Never Give In<\/em>, hvor Jim Collins (2009) beskriver hvordan mange lovende organisasjoner og bedrifter blir selvgode og glemmer hvilke faktorer som ligger bak deres suksess. Innenfor idrettsforskningen kjenner jeg bare til noen f\u00e5 studier med beslektet tematikk. En stor svensk studie, \u00abVeien til nasjonalt niv\u00e5 innenfor idrett i Sverige\u00bb, unders\u00f8kte den gylne generasjonen svenske tennisspillere. Tre av de ble rangert som best i verden i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r, og sammen h\u00f8stet de ni Grand Slam-titler. Studien viste at ingen av de hadde v\u00e6rt blant de absolutt beste unge spillerne i Sverige, selv om de var blant de beste. Studien antydet at siden de aldri var de st\u00f8rste barnestjernene, men alltid pr\u00f8vde \u00e5 ta igjen de som var bedre, ble de mer motiverte til \u00e5 forbedre spillet sitt og endte opp som langt bedre enn barnestjernene (Carlson 1993).<\/p>\n

 <\/p>\n

En mulig forklaring<\/strong><\/p>\n

Denne litteraturen kan v\u00e6re et utgangspunkt for en forst\u00e5else av hva som kan ha skjedd med Freddy Adu og andre barnestjerner som sluknet. En mulighet er at barnestjernene som faller gjennom lider av det samme som de resultatorienterte elvene i Dwecks studie, rost for sitt naturlige talent heller enn treningen som ligger bak ferdighetene. En annen mulighet er at tidlig suksess p\u00e5 idrettsfeltet i barne- og ungdoms\u00e5rene f\u00f8rer til selvgodhet som igjen f\u00f8rer til fiasko. N\u00e5r det gjelder self-efficacy, s\u00e5 bygger den oppgavespesifikke selvtilliten mer p\u00e5 hva man tror om seg selv enn hva som faktisk er reelt (Bandura 1997). Ettersom barnestjerner som Adu f\u00e5r oppmerksomhet for deres medf\u00f8dte evner kan det bygge opp under en oppfatning om at de er \u00abnaturtalenter\u00bb og bedre enn de egentlig er. De vil da med bakgrunn i feedbacken de f\u00e5r, f\u00e5 en kunstig h\u00f8y self-efficacy. I lys av Vancouver-gruppens forskning p\u00e5 mestringstro og prestasjon, kan barnestjerner som f\u00e5r mye skryt, raskt bli selvgode og glemme kriteriene for suksess eller miste motivasjonen til \u00e5 gj\u00f8re den jobben som kreves for \u00e5 prestere p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5.<\/p>\n

En mulig teori er alts\u00e5 at barnestjernene gjennom den oppmerksomheten og suksessen de blir utsatt for i ung alder, ofte utvikler en sv\u00e6rt h\u00f8y mestringstro som kan f\u00f8re til selvgodhet og redusert ytelse \u2013 som igjen vil f\u00f8re til svakere prestasjoner. Om dette er tilfellet for Adu er vanskelig \u00e5 si. Det er naturligvis potensielt sv\u00e6rt mange \u00e5rsaker til at unge talenter i idrett og p\u00e5 andre felt, aldri lever opp til sitt tilsynelatende potensial, og mestringstro og selvgodhet trenger selvsagt ikke alltid \u00e5 v\u00e6re blant disse. Med utgangspunkt i Ankersens interessante bok, fremst\u00e5r denne tematikken uansett som interessant, b\u00e5de fra et idrettspsykologisk og talentutviklingsorientert perspektiv.<\/p>\n

 <\/p>\n

Referanser<\/strong><\/p>\n

Aftenposten (2011). Talentl\u00f8s talentjakt?<\/p>\n

https:\/\/www.aftenposten.no\/amagasinet\/i\/6qn58\/Talentlos–talentjakt<\/a><\/p>\n

Ankersen, R. (2013). Hvem blir best? Hemmeligheten bak det \u00e5 lykkes. <\/em>Horten: Publicom.<\/p>\n

Bandura, A. (1997). Self-Efficacy: The Excercise of Control<\/em>. New York: Freeman.<\/p>\n

Carlson, R. (1993). The Path to the National Level in Sports in Sweden. Scandinavian <\/em>Journal of Medicine & Science in Sports,<\/em> 3:170-177.<\/p>\n

Collins, J. (2009). How the Mighty Fall: And Why Some Companies Never Give In<\/em>. New York: CollinsBusiness Essentials<\/p>\n

Dweck, C. (2006). Mindset: The New Psychology of Success<\/em>. New York: Random House.<\/p>\n

Goldsmith, M. (2007). What Got You Here Won’t Get You There: How Successful People <\/em>Become Even More Successful<\/em>. London: Profile Books.<\/p>\n

Nettavisen (2014). – \u00c5, nei! Jeg h\u00e5per ingen kaller ham \u00abden nye Messi\u00bb.<\/p>\n

https:\/\/www.nettavisen.no\/sport\/fotball\/–a-nei-jeg-haper-ingen-kaller-ham-den-nye-messi\/8504998.html<\/a><\/p>\n

Tv2sporten (2011). Supertalentet som fikk millionavtale som 13-\u00e5ring – hva skjedde med <\/em>Freddy Adu? <\/em><\/p>\n

http:\/\/www.tv2.no\/a\/3620133<\/p>\n

Vancouver, J. B., Thompson, C. M., Tischner, E. C. og Putka, D. J. (2002). Two Studies Examining the Negative Effect of Self-Efficacy on Performance. Journal of Applied Psychology,<\/em> 87(3):506-516.<\/p>\n

Vancouver, J. B. og Kendall, L. N. (2006). When Self-Efficacy Negatively Relates to Motivation and Performance in a Learning Context. Journal of Applied Psychology,<\/em> 91(5):1146-1153.<\/p>\n

VG (2014). Mener H\u00f8gmo b\u00f8r holde \u00d8degaard (15) unna A-landslaget.<\/p>\n

https:\/\/www.vg.no\/sport\/fotball\/i\/WEx5L\/var-fotballstjerne-som-16-aaring-men-mistet-lysten-mener-hoegmo-boer-holde-oedegaard-15-unna-a-landslaget<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg kom nylig over Rasmus Ankersens bok fra 2013, Hvem blir best? Hemmeligheten bak det \u00e5 lykkes. Av mange interessante temaer her, fattet jeg s\u00e6rlig interesse for \u00abvidunderbarnproblemet\u00bb: nemlig det faktum at barnestjerner i idrettsverden sjelden lever opp til forventningene. Det ser ut til at de som begynner best som regel stagnerer og blir forbig\u00e5tt […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3424,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-3423","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2019\/04\/adu.png","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-Td","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3423","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3423"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3423\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3424"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3423"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3423"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3423"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}