{"id":3419,"date":"2019-03-05T14:03:14","date_gmt":"2019-03-05T13:03:14","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3419"},"modified":"2020-04-10T11:07:36","modified_gmt":"2020-04-10T09:07:36","slug":"kommersielle-treningssentre-arenaer-for-snarere-enn-padrivere-til-folkehelsen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/kommersielle-treningssentre-arenaer-for-snarere-enn-padrivere-til-folkehelsen\/","title":{"rendered":"Et kritisk blikk p\u00e5 de kommersielle treningssentrenes rolle som folkehelsearenaer"},"content":{"rendered":"

Treningssenterbransjen har eksplisitte ambisjoner om v\u00e6re en sentral bidragsyter til folkehelsen. Dette kan v\u00e6re delvis uforenelig med treningssenterets logikk.<\/strong><\/p>\n

Aftenposten tilbyr i dag en sak<\/a> som tar for seg hvordan et helsetilbud kan nedbetales med trening p\u00e5 treningssenter. Det er treningssenterkjeden Stamina som tilbyr et tilleggsmedlemskap hvor kundene f\u00e5r tilgang til raskere helsebehandling (lege, fysioterapeut, psykolog etc.) dersom man trener p\u00e5 treningssenteret minst 10 ganger i m\u00e5neden.<\/p>\n

Nettinnleggets hovedanliggende er hvorvidt slike ordninger er hensiktsmessige. P\u00e5 den ene siden kan det jo motivere til \u00f8kt fysisk aktivitet, men p\u00e5 den andre siden gj\u00f8r det kanskje ikke det for alle \u2013 slik at \u00f8kte sosiale forskjeller i befolkningens helse blir utfallet. N\u00e5r de som trener ofte p\u00e5 treningssenter (og som har tid og r\u00e5d til det) ogs\u00e5 blir tilbudt mer effektive helsetjenester enn befolkningen for \u00f8vrig, kan nemlig \u00f8kte helseforskjeller v\u00e6re en (om enn utilsiktet) konsekvens. Det er derfor til dels grunn til \u00e5 v\u00e6re prinsipielt skeptisk til at treningskjeder tilbyr \u00abhelseforsikringer\u00bb. Hvor mange som motiveres av et slikt tilbud er det imidlertid for tidlig \u00e5 si noe om. 2500 medlemmer benytter seg av tilbudet i dag.<\/p>\n

Dette temaet er interessant i seg selv, men det kan ogs\u00e5 (som p\u00e5pekt i innlegget) forst\u00e5s som et uttrykk for en trend hvor treningssentersektoren stadig lokker med nye tilbud i den hensikt \u00e5 fremst\u00e5 som en p\u00e5driver til folks helse (i tillegg til \u00e5 tjene penger, naturligvis). Bransjedirekt\u00f8r i Virke Trening, Kjersti Oppen, kan fortelle at tanken bak det nye helsetilbudet er \u00e5 motivere til \u00f8kt fysisk aktivitet. If\u00f8lge Oppen er treningssenterbransjens viktigste jobb \u00e5 bidra til bedre folkehelse gjennom nye innganger til fysisk aktivitet. Slike oppfatninger er i tr\u00e5d med Virke Trenings visjon \u00abFlere aktive \u2013 oftere\u00bb og deres ambisjon om \u00ab\u00e5 v\u00e6re en sentral akt\u00f8r i viktige sp\u00f8rsm\u00e5l om fysisk aktivitet og forebyggende helse i Norge\u00bb.<\/a><\/p>\n

Dette aktualiserer sp\u00f8rsm\u00e5let om det er de kommersielle treningssentrenes ansvar \u00e5 faktisk bedre folkehelsen eller om treningssentersektoren snarere skal v\u00e6re en arena <\/em>for folkehelse hvor fysisk aktivitet kan ut\u00f8ves? Det f\u00f8rstnevnte alternativet inneb\u00e6rer at treningssenteret tar aktivt del i kundenes treningsaktivitet, det andre gj\u00f8r det ikke. Man bidrar nemlig ikke n\u00f8dvendigvis til folkehelsen ved \u00e5 legge til rette for treningsaktivitet, det avgj\u00f8rende er hvordan treningen faktisk foreg\u00e5r \u2013 et ansvar som det ikke faller treningssenterkjeden naturlig \u00e5 ta. En mulig nyttig inngang til dette sp\u00f8rsm\u00e5l, kan v\u00e6re \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 det kommersielle treningssenterets logikk.<\/p>\n

Den \u00f8kende oppslutningen om de de kommersielle treningssentrene de siste \u00e5rene synes \u00e5 reflektere at denne treningsarenaen g\u00e5r i takt med tids\u00e5nden, ofte beskrevet i lys av senmoderne sosiologiske arbeider om individuelle prosjekter og kulturell frisetting fra nedarvede tradisjoner. For eksempel vil Baumans distinksjon mellom \u2018trygghet\u2019 og \u2018frihet\u2019 som uforenelige begreper, kunne v\u00e6re fruktbare med hensyn til dette. Mens fellesskapet i den organiserte idretten kan sies \u00e5 gi en viss trygghet (faste rammer og sosialt fellesskap) og lite frihet, s\u00e5 er det motsatt for treningssenter-trening. Fellesskapet i idrettslag kan ta form som weberske \u2018jernbur\u2019 som gir forutsigbarhet, men som krever lojalitet fra medlemmene (f.eks. faste oppm\u00f8tetider og dugnadsaktivitet) som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forene med moderne identitetsprosjekter. Kommersielle treningssenter kan med Baumans begreper ses som lavterskelpregede \u2018aktivitetsfellesskap\u2019 som deler kjennetegn med dagens samfunn i form av individualisering, fleksibilitet og selvrealisering.<\/p>\n

Treningssenterets kommersielle logikk er blant annet uttrykk for en relasjon mellom treningssenteret og kunden, preget av lite personlig og regelmessig kontakt. For mange er det jo nettopp muligheten til \u00e5 trene n\u00e6r sagt n\u00e5r man vil, hvordan man vil og hvor lenge man vil, som gj\u00f8r trening p\u00e5 treningssenter til et attraktivt alternativ sammenlignet med for eksempel den organiserte idretten. Treningssenterbransjens naturlige individualiseringsprosesser gj\u00f8r det f\u00f8lgelig lite hensiktsmessig med felles helseprosjekter mellom treningssenteret og kunden. P\u00e5 denne m\u00e5ten har treningssenteret i mange tilfeller lite med folks helse \u00e5 gj\u00f8re i direkte forstand, fordi den kommersielle og individuelle logikken trumfer m\u00e5let om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5driver til folkehelsen.<\/p>\n

De fleste er nok p\u00e5 treningssenteret for \u00e5 trene i egen regi, i motsetningen til i den tradisjonelle idretten som ofte er trenerstyrt og preget av en viss og noks\u00e5 tett oppf\u00f8lging over tid. Med dette utgangspunktet blir det nok utfordrende for treningssentrene \u00e5 v\u00e6re p\u00e5drivere til kundenes bedre helse, i hvert fall for det brede lag av medlemsmassen. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: treningssenteret kan v\u00e6re en p\u00e5driver til bedre helse for de som er villig til \u00e5 betale for det, for eksempel gjennom kostnadsgivende tjenester som personlig trening. N\u00e5r man ikke betaler for slike tilbud, er ikke kundens folkehelse like interessant lenger.<\/p>\n

Misforst\u00e5 meg rett. De kommersielle treningssentrene er helt klart viktige folkehelsearenaer, men f\u00f8rst og fremst i den forstand at de aktiviserer mange. I mange tilfeller fremst\u00e5r neppe treningssenteret som en p\u00e5driver<\/em> til bedre folkehelse, forst\u00e5tt som at treningssenteret selv aktivt fremmer kundenes helse. Her spiller nok fremdeles andre akt\u00f8rer som skole\/arbeid og den frivillige idretten en st\u00f8rre rolle \u2013 rett og slett fordi disse arenaene har en annen logikk enn treningssenteret.<\/p>\n

Det er, som p\u00e5pekt i idrettspolitikken, ikke treningssenterbransjens prim\u00e6re oppgave \u00e5 fremme folkehelsen. I stedet legger treningssentrene til rette for dette<\/em> mot betaling, men spiller ikke (med mindre man betaler ekstra for det) noen aktiv rolle i selve aktiviteten eller i individets helseutvikling over tid. Treningssenteret skal alts\u00e5 heller v\u00e6re en arena for ulike former for treningsaktivitet som de betalende medlemmene kan benytte seg av mer eller mindre som de selv vil. Det er kundens eget ansvar, ikke treningssenterets, \u00e5 holde helsen i orden.<\/p>\n

Slik forst\u00e5r jeg de kommersielle treningssentrene som gunstige arenaer for<\/em> folkehelse heller enn n\u00f8dvendigvis \u2018folkehelse-fremmere\u2019 mer konkret. Det er nemlig vesensforskjell p\u00e5 dette, noe som blant annet gir seg utslag i at treningssenterbransjen forel\u00f8pig er unntatt offentlig st\u00f8tte.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Treningssenterbransjen har eksplisitte ambisjoner om v\u00e6re en sentral bidragsyter til folkehelsen. Dette kan v\u00e6re delvis uforenelig med treningssenterets logikk. Aftenposten tilbyr i dag en sak som tar for seg hvordan et helsetilbud kan nedbetales med trening p\u00e5 treningssenter. Det er treningssenterkjeden Stamina som tilbyr et tilleggsmedlemskap hvor kundene f\u00e5r tilgang til raskere helsebehandling (lege, fysioterapeut, […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3420,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3419","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t