Vinterseminaret, Norsk Sosiologiforenings \u00e5rlige seminar, ble i \u00e5r avholdt p\u00e5 Gol 1.-3. februar. Seminarets overordnede tema var \u00abKlasse og ulikhet\u00bb. Seminaret kunne tilby 13 ulike sesjoner som reflekterte sosiologiens brede spekter av forskningsfelt. \u00abIdrettssosiologi\u00bb var \u00e9n av sesjonene, initiert og ledet av Nils Asle Bergsgard (USN) og Arve Hjelseth (NTNU). Sesjonen var paperbasert med utveksling av paperutkast i forkant av konferansen og opponentfordeling blant de fire deltakerne.<\/p>\n
Som f\u00f8rstemann ut presenterte jeg mitt paper, Idretts- og treningssenterungdommen \u2013 hvem er de? <\/em>Tidligere forskning, kunnskapens huller og f\u00f8ringer for videre studier<\/em>. Artikkelen tar utgangspunkt i tidligere (prim\u00e6rt nyere norske kvantitative bidrag) forskning p\u00e5 hvilke ungdommer som deltar\/faller fra den organiserte idretten, og hvilke ungdommer som trener p\u00e5 treningssenter. Mens det er gjort en del forskning p\u00e5 sosial ulikhet i ungdomsidretten, s\u00e5 vet vi mindre om hvordan sosiale ulikhetsdimensjoner henger sammen med hvilke ungdommer som trener p\u00e5 treningssenter. S\u00e6rlig er sosial ulikhet i overgangen<\/em> mellom disse treningsarenaene lite studert.<\/p>\n Den eksisterende forskningen tyder p\u00e5 at minoritetsjenter virker \u00e5 v\u00e6re blant de aller mest underrepresenterte gruppene i ungdomsidretten, mens disse ikke er like tydelig underrepresentert p\u00e5 treningssentrene \u2013 hvor majoritetsguttene skiller seg ut som mest aktive. Mens b\u00e5de \u00f8konomiske og kulturelle ressurser er av betydning for ungdoms trening i idrettslag, ser ikke kulturell kapital ut til \u00e5 ha sammenheng med trening p\u00e5 treningssenter. Jeg mener at det trengs mer landsrepresentativ forskning som kan unders\u00f8ke hvordan sosial ulikhet henger sammen med ungdoms trening b\u00e5de i idrettslag og (s\u00e6rlig) p\u00e5 treningssenter, langs flere sosiale ulikhetsdimensjoner samtidig. \u00d8kt kunnskap p\u00e5 dette feltet er viktig b\u00e5de helse-, velferds- og idrettspolitisk fordi idrettslag og treningssentre er sentrale drivere for ungdoms fysiske aktivitet.<\/p>\n Neste ut var Arve Hjelseth med artikkelen The process towards gender equal sponsor rewards for male and female Norwegian national teams in football<\/em>, som han skriver sammen med Jorid Hovden (NTNU). Paperet tar utgangspunkt i Det Norske Fotballforbundets (NFF) avgj\u00f8relse fra oktober 2017, om at herre- og kvinnelandslaget skulle f\u00e5 lik betaling for landslagsspill. Dette var resultat av en avtale mellom NFF, Norske Idrettsut\u00f8veres Sentralorganisasjon (NISO) og spillerutvalget. Midler til landslagene har tradisjonelt v\u00e6rt st\u00f8rst for herrelandslaget, noe som bygger p\u00e5 en markedslogikk hvor medieinntekter reflekterer markedsverdi. I paperet diskuteres det om avtalen indikerer at NFF og andre akt\u00f8rer har endret tankesettet n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnslikhet i toppfotballen \u2013 fra en hegemonisk markedsdiskurs, mot en mer demokratisk kj\u00f8nnslikhets-diskurs. Dette unders\u00f8kes ved \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvilke individuelle og institusjonelle akt\u00f8rer som hadde innflytelse i beslutningsprosessen, og hvilke kj\u00f8nnsdiskurser som oppn\u00e5dde mest legitimitet i denne.<\/p>\n Med intervjudata og analyser av relevante medieoppslag i det aktuelle tidsrommet, og med teoretiske perspektiver fra blant annet fra Dahleryp og Fredenvalls idealtypiske diskurser for kj\u00f8nnslikhet, vises det til hvordan ulike akt\u00f8rer uttalte seg i media p\u00e5 en m\u00e5te som vekket bekymring for kvinnelandslagsfotballens \u00f8konomiske fundament. De seks intervjuobjektene la p\u00e5 sin side ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at kvinnelandslaget hadde f\u00e5tt frem flere profiler som \u00f8kte markedsverdien til landslaget. Medieoppslag og press fra Norsk Tipping og OBOS kan ha bidratt til \u00e5 fremskynde beslutningsprosessen som endte i lik betaling for herre- og kvinnelandslaget, tror Hjelseth og Hovden.<\/p>\n Videre i sesjonen presenterte Nils Asle Bergsgard et artikkelutkast som skal v\u00e6re en del av antologi om kropp, fysisk aktivitet og den nordiske modellen, skrevet i samarbeid med Frode Telseth (USN). Paperet har tittelen The feel for the game-paradox in Norwegian and Nordic elite sport – theoretical reflections on an empirical case<\/em>. Forfatterne tar opp to potensielle paradokser med utgangspunkt i eksempler fra Norge og Norden. Artikkelens f\u00f8rste del bruker bourdieuske perspektiver p\u00e5 habitus og felt p\u00e5 det norske toppidrettsfeltet. Med det bohemske fotballikonet Erik \u00abMyggen\u00bb Mykland som eksempel, diskuteres \u00abdefinisjons-kampen\u00bb om hva som skal gjelde som toppidrett \u2013 n\u00e5r \u00abelite-idrettsfeltet\u00bb m\u00f8ter \u00abfotballfeltet\u00bb. Myggen definerte aldri seg selv som en toppidrettsut\u00f8ver og var blant annet \u00e5pen om at han r\u00f8yket relativt hyppig. Myggens holdninger ble ikke tatt godt imot av Olympiatoppen (OLT), som har en noks\u00e5 snever forst\u00e5else av toppidrett med r\u00f8tter fra langrennssporten med vekt p\u00e5 faktorer som standardisering, disiplin, asketisk livsf\u00f8rsel, fysisk kapasitet og vitenskapelige treningsmetoder. Forst\u00e5elsen av hva toppidrett skal og b\u00f8r v\u00e6re varierer til dels sterkt mellom akt\u00f8rer fra ulike idretter og tradisjoner. Forfatterne beskriver dette som \u2018battle of professions\u2019 p\u00e5 toppidrettsfeltet. For eksempel er toppidrettsforst\u00e5elsen forfektet av OLT, i liten grad akseptert p\u00e5 fotballfeltet hvor ferdigheter som teknikk og kreativitet st\u00e5r sterkt.<\/p>\n Det andre potensielle paradokset som blir diskutert er forholdet mellom topp- og breddeidrett, med utgangspunkt i debatten rundt OLTs rolle i den norske idrettsbevegelsen p\u00e5 den ene siden, og s\u00e6rforbundenes maktkamp mot Idrettsforbundet (NIF) p\u00e5 den andre siden. Bergsgard og Telseth viser til at det er en tendens til at forholdet mellom de ulike s\u00e6rforbundene p\u00e5 grasrot-niv\u00e5, tones ned til fordel for (topp)idrettslige perspektiver fra NIF sentralt og ikke minst fra OLT \u2013 slik at standardisering framfor mangfold og sentralisering snarere enn desentralisering av makt p\u00e5 idrettsfeltet, ser ut til \u00e5 v\u00e6re resultatet.<\/p>\n Til slutt presenterte Maria Louise Karlsen sin skisse til et doktorgradsprosjekt som har tittelen Kulturelle forutsetninger for implementering av helsefremmende intervensjoner i ungdomsskolen \u2013 \u00abLiv og r\u00f8re i Telemark\u00bb som case<\/em>. Det overordnede forskningssp\u00f8rsm\u00e5let for prosjektet lyder: Hva er de kulturelle forutsetningene for implementering av helsefremmende intervensjoner i ungdomsskolen? Dette skal unders\u00f8kes og forklares ved bruk av et bredt teoretisk perspektiv som trekker veksler p\u00e5 repertoarteori, Bourdieus begreper om \u2018felt\u2019 og \u2018symbolsk makt\u2019 og ny-institusjonell teori. Metodisk skal Karlsen gj\u00f8re observasjoner og intervjuer med ansatte p\u00e5 tre ungdomsskoler i Telemark.<\/p>\n Med kulturelle forutsetninger menes ulike aspekter ved skolekulturen, som l\u00e6rerpraksis, normer og verdier. Skolekultur utpeker seg som et sentralt fokuspunkt for \u00e5 forst\u00e5 hva som hemmer og fremmer endringsprosesser i den lokale skolen. Karlsen skal unders\u00f8ke hvordan de forskjellige instansene legitimerer innf\u00f8ringen av helsefremmende intervensjoner i skolen, samt hvordan skolen legitimerer sin handlingsreaksjon i m\u00f8te med implementeringen. Hun skal ogs\u00e5 vektlegge faktorer ved intervensjonsdesignet som virker hemmende og fremmende for implementeringen av \u00abLiv og r\u00f8re i Telemark\u00bb.<\/p>\n Selv om sesjonen for idrettssosiologi var blant de mindre p\u00e5 \u00e5rets Vinterseminar, var den likefult nyttig i den grad at sesjonen bidro til nettverksbygging p\u00e5 feltet, til nyttige innspill og til videre refleksjoner. Deltakerne var godt forberedt og ga grundige tilbakemeldinger som burde v\u00e6re et godt utgangspunkt for videre arbeid med det enkelte paper\/prosjekt.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vinterseminaret, Norsk Sosiologiforenings \u00e5rlige seminar, ble i \u00e5r avholdt p\u00e5 Gol 1.-3. februar. Seminarets overordnede tema var \u00abKlasse og ulikhet\u00bb. Seminaret kunne tilby 13 ulike sesjoner som reflekterte sosiologiens brede spekter av forskningsfelt. \u00abIdrettssosiologi\u00bb var \u00e9n av sesjonene, initiert og ledet av Nils Asle Bergsgard (USN) og Arve Hjelseth (NTNU). Sesjonen var paperbasert med utveksling […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3385,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-3384","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/gol.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-SA","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3384","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3384"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3384\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3385"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3384"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3384"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3384"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}