{"id":3367,"date":"2019-01-11T11:22:01","date_gmt":"2019-01-11T10:22:01","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3367"},"modified":"2019-01-11T11:22:01","modified_gmt":"2019-01-11T10:22:01","slug":"kroppsoving-er-noe-mer-enn-fysisk-aktivitet-om-kroppsoving-i-fremtidsskolen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/kroppsoving-er-noe-mer-enn-fysisk-aktivitet-om-kroppsoving-i-fremtidsskolen\/","title":{"rendered":"Kropps\u00f8ving er noe mer enn fysisk aktivitet: Om kropps\u00f8ving i fremtidsskolen"},"content":{"rendered":"<p><strong>Hvordan kan kropps\u00f8vingsfaget forsvare sin egen fremtid i en fremtidsskole med vekt p\u00e5 fysisk aktivitet og livsmestring?<\/strong><\/p>\n<p>I det offentlige ordskiftet virker kropps\u00f8vingsfaget \u00e5 bli redusert til fysisk aktivitet. Kritikken mot denne oppfatningen av faget har prim\u00e6rt kommet fra det kropps\u00f8vingsdidaktiske fagmilj\u00f8et selv. Det hevdes at samfunnet generelt og elevene spesielt, mister noe ved at kropps\u00f8vingsfaget enten m\u00e5 gi slipp p\u00e5 deler av sitt innhold eller erstattes fullstendig.<\/p>\n<p>I stortingsmeldingen <em>Fag \u2013 Fordypning \u2013 Forst\u00e5else. En fornyelse av Kunnskapsl\u00f8ftet<\/em>, foresl\u00e5s det omfattende fornying av l\u00e6replanene med virke fra og med h\u00f8sten 2020. I lys av meldingen kan man reise sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det ligger i kortene at et nytt fag vil erstatte kropps\u00f8vingen i fremtidsskolen. L\u00e6replanfornyelsen bygger blant annet p\u00e5 styrking av omr\u00e5der som kunnskap om egen kropp og helse, livsstil og personlig \u00f8konomi. Elevene skal l\u00e6re mer om kosthold og hvordan de kan ta var p\u00e5 seg selv n\u00e5r det gjelder b\u00e5de fysisk og psykisk helse. Det g\u00e5r eksplisitt frem at disse praktiske og estetiske fagomr\u00e5dene kan styrkes i et folkehelseperspektiv gjennom en ny fagdanning som tar for seg livsmestring p\u00e5 et generelt plan.<\/p>\n<p>Under \u00abtverrfaglige temaer\u00bb i l\u00e6replanens overordnede del st\u00e5r det at \u00ab<em>Skolen skal legge til rette for l\u00e6ring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og b\u00e6rekraftig utvikling<\/em>\u00bb. Det er videre formulert et eget temaomr\u00e5de kalt \u00abFolkehelse og livsmestring\u00bb. \u00ab<em>Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til \u00e5 ta ansvarlige livsvalg<\/em>\u00bb.<\/p>\n<p>Folkehelse og livsmestring vil i denne sammenheng skille seg fra kropps\u00f8vingsfaget som har som form\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Med bruk av kroppen skal elevene b\u00e5de sanse, oppleve og skape. Kroppslig danning og identitetsskaping st\u00e5r sentralt. Kropps\u00f8vingen er en viktig arena for \u00e5 fremme fair play, og l\u00e6re elvene om samarbeid og respekt. Elevene skal utvikle selvf\u00f8lelse og positiv oppfatning av kroppen, og de skal f\u00e5 eksperimentere med kreativ utfolding. Elevene skal i faget tilegne seg kunnskap om b\u00e5de trening, livsstil, helse, idrett, sv\u00f8mming, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/meninger\/i\/8wBoJE\/ein-time-dagleg-fysisk-aktivitet-i-skulen-er-mogleg-aa-faa-til\">I en kronikk i VG argumenterer f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet, Geir K\u00e5re Resaland, for at \u00e9n time fysisk aktivitet om dagen i skolen vil v\u00e6re en nyttig metode for bedre l\u00e6ring.<\/a> Han skisserer en skolehverdag hvor mer fysisk aktivitet n\u00e6rmest vil l\u00f8se (eller bedre) alle skolens utfordringer. Av dette g\u00e5r det frem av fysisk aktivitet ses p\u00e5 som et middel til noe som er viktigere (l\u00e6ring i andre fag), heller enn l\u00e6ringen ved fysisk aktivitet <em>i seg selv<\/em>. Etter mitt syn er dette nytteperspektivet p\u00e5 fysisk aktivitet viktig \u00e5 presisere fordi det st\u00e5r i sterk kontrast til den kompetansen kropps\u00f8vingsfaget forfekter.<\/p>\n<p>Jeg er i utgangspunktet ikke avvisende til at mer fysisk aktivitet i skolen generelt, ogs\u00e5 utover kropps\u00f8vingen, vil kunne v\u00e6re av verdi for elevene og folkehelsen. Problemet er etter mitt syn at et slik \u00abnytte-syn\u00bb p\u00e5 fysisk aktivitet vil kunne virke forsterkende p\u00e5 den tilsynelatende utbredte forst\u00e5else av kropps\u00f8vingsfaget, ved implisitt \u00e5 sette likhetstegn mellom kropps\u00f8ving og fysisk aktivitet. Dersom kropps\u00f8vingsfaget blir oppfattet som og vurdert til f\u00f8rst og fremst \u00e5 v\u00e6re et \u00abaktivitetsfag\u00bb, vil faget mer eller mindre uproblematisk kunne erstattes av fysisk aktivitet og implementeres som et element i andre deler av skolens virksomhet.<\/p>\n<p>Fordi det kan virke som om kropps\u00f8vingsfagets eksistens settes p\u00e5 pr\u00f8ve, blir det avgj\u00f8rende \u00e5 argumentere frem fagets s\u00e6regne bidrag til elevers danning og l\u00e6ring. For det f\u00f8rste er fysisk aktivitet en <em>del<\/em> av kropps\u00f8vingsfaget, men faget rommer langt mer enn som s\u00e5. Fagets form\u00e5l handler ikke om aktivitet i seg selv. Kropps\u00f8vingsfaget har <em>kroppslig l\u00e6ring<\/em> som sitt hovedanliggende. M\u00e5let er <em>ikke<\/em> \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv for \u00e5 komme i bedre form med de bieffekter det kan ha (middel-tenking) gjennom generelt velv\u00e6re, overskudd og l\u00e6ringsutbytte i skolens \u00f8vrige fag. I stedet dreier faget seg om dannelse, menings- og identitetsskaping, og forst\u00e5else av bevegelseskulturer og helsefremmende aktivitet. Elevene skal med andre ord <em>l\u00e6re <\/em>i kroppslige kontekster og i sosiale og samfunnsmessige sammenhenger. Kropps\u00f8vingsfaget har derfor et helseperspektiv, idrettsperspektiv og dannelsesperspektiv. At elevene skal f\u00e5 sunne aktivitetsvaner er derfor bare ett av flere m\u00e5l.<\/p>\n<p>Kropps\u00f8vingsfagets hovedomr\u00e5der er aktivitet i ulike bevegelsesmilj\u00f8er, idrettsaktivitet, friluftsliv, og trening og livsstil. <em>Aktivitet i ulike bevegelsesmilj\u00f8er<\/em> omfatter for eksempel b\u00e5de lekpreget aktivitet inne og ute, og grunnleggende kunnskap om kroppen samt personlig hygiene. Omr\u00e5det for <em>idrettsaktivitet<\/em> omfatter p\u00e5 sin side b\u00e5de tradisjonelle idrettsaktiviteter og alternative bevegelsesaktiviteter. Her skal elevene l\u00e6re gjennom b\u00e5de organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering. Fair play, samhandling, dans og sv\u00f8mming trekkes frem som sentralt for omr\u00e5det. <em>Trening og livsstil<\/em> omhandler p\u00e5 sin side kunnskap om hvordan gjennomf\u00f8re egentrening. Det \u00e5 ta hensyn til andres forutsetninger og drive helsefremmende aktivitet st\u00e5r ogs\u00e5 i fokus.<\/p>\n<p>Fysisk aktivitet i skolen etter Resalands forst\u00e5else, vil bare kunne oppfylle f\u00e5, om noen, av kropps\u00f8vingsfagets m\u00e5l. Fysisk aktivitet i seg selv og uten noen tilknyttede (kroppslige) l\u00e6ringsm\u00e5l, vil vanskelig kunne gi kroppslig l\u00e6ring i et helse-, idretts- eller danningsperspektiv. Kropps\u00f8ving og fysisk aktivitet som middel til l\u00e6ring i \u00f8vrige fag, har en fundamentalt ulik logikk. \u00c5 sette likhetstegn mellom fysisk aktivitet og kropps\u00f8ving, viser s\u00e5ledes enten til en underkjennelse av eller manglende kompetanse om kropps\u00f8vingsfagets egenart.<\/p>\n<p>Jeg kan heller ikke se for meg at fysisk aktivitet implementert i andre fag hvor dette vil v\u00e6re mindre naturlig enn i kropps\u00f8vingsfaget, vil fremst\u00e5 som s\u00e6rlig meningsfylt for elevene. N\u00e5r fysisk aktivitet, i mange tilfeller, ogs\u00e5 vil ledes av l\u00e6rere uten didaktisk kompetanse p\u00e5 fysisk aktivitet, stiller jeg meg undrende til dets pedagogiske verdi. \u00c5 redusere kropps\u00f8ving til fysisk aktivitet vil derfor ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 underkjenne kropps\u00f8vingsl\u00e6rernes fagkunnskaper og kropps\u00f8ving som didaktisk fagfelt.<\/p>\n<p>Dersom skolen fortsatt anser helsefremmende og kulturell l\u00e6ring, og danning i andre settinger enn i klasserommet som viktige kunnskaper \u00e5 formidle til elevene, b\u00f8r man ikke rokke ved kropps\u00f8vingsfagets posisjon og innhold i skolen. Dersom myndigheten er bekymret for de unges aktivitetsniv\u00e5 og ikke minst folkehelsen, vil snarere <em>flere <\/em>kropps\u00f8vingstimer v\u00e6re et bedre alternativ. I kropps\u00f8vingstimene vil aktivitet bli ledet av l\u00e6rere med spesialkompetanse p\u00e5 kroppslig l\u00e6ring som er ment \u00e5 motivere for livslang bevegelsesglede. Da er det etter mitt syn ogs\u00e5 langt mer sannsynlig at elevene vil trives med og motiveres for aktivitet, enn om de hopper tau i mattetimen.<\/p>\n<p><em>Med andre ord: det fremst\u00e5r som en langt bedre l\u00f8sning \u00e5 styrke kropps\u00f8vingsfaget heller enn \u00e5 delvis erstatte det \u2013 ogs\u00e5 dersom man tar utgangspunkt i folkehelsem\u00e5l. <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hvordan kan kropps\u00f8vingsfaget forsvare sin egen fremtid i en fremtidsskole med vekt p\u00e5 fysisk aktivitet og livsmestring? I det offentlige ordskiftet virker kropps\u00f8vingsfaget \u00e5 bli redusert til fysisk aktivitet. Kritikken mot denne oppfatningen av faget har prim\u00e6rt kommet fra det kropps\u00f8vingsdidaktiske fagmilj\u00f8et selv. Det hevdes at samfunnet generelt og elevene spesielt, mister noe ved at [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3368,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-3367","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/gym.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-Sj","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3367","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3367"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3367\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3368"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3367"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3367"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3367"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}